Svend II Estridsson av Danmark
1018?-1076

ff
Torgils Sprakalegg. Født omkring 980. Død mellom 1000 og 1005.
  mf
Svend I Haraldsson Tjugeskjegg av Danmark. Født omkring 960. Død 03.02.1014 i Gainsborough. Konge.
mm
Sigrid Toftesdatter Storråde. Dronning.
f
Ulv jarl Torgilsson. Født omkring 998. Død 1027 i Roskilde. Jarl.
m
Estrid Svendsdatter.

Svend II Estridsson av Danmark. Født omkring 1018. Død 29.04.1076. Konge.
Utenfor ekteskap .
Knud II Svendsson den Hellige av Danmark. Konge.
Født omkring 1043.
Død 10.07.1086 på Fyn.
Oluf I Svendsson Hunger av Danmark. Konge.
Født omkring 1052.
Død omkring 1095.
Utenfor ekteskap Rannveig Tordsdatter d. y. fra Aurland.
Erik I Svendsson Ejegod av Danmark. Konge.
Født omkring 1056 i Slangerup.
Død 10.07.1103 på Kypros.
Ingerid Svendsdatter.
Utenfor ekteskap .
Niels I Svendsson den Gamle av Danmark. Konge.
Født omkring 1064.
Død 25.06.1134.

Biografi - Biography

Konge.
Født omkring 1018.
Død 29.04.1076.

Konge av Skåne 1042 - 1047.
Konge av Danmark 1043 (1047) - 1076.

Sven var sønn til Ulv jarl, men angis oftest med sin mors navn, Estrid, som var datter til danekongen Sven Tjugeskjegg.

Han hadde blitt oppdratt i England, hvor Knud den Store nærmest hadde holdt ham som gissel for hans far Ulv, mens denne var stattholder i Danmark. Senere hadde han vært i Sverige hvor hans mor eide meget gods og gjorde tjeneste hos Anund Jakob i tolv år. Svend hadde derfor slekt og venner i både Danmark, Sverige og England. Han var også velhavende, men hadde ikke evne til å skape et parti som kunne støtte ham i hans arvekrav etter Hardeknud. Denne hadde utnevnt ham til jarl over Jylland

Svend oppsøkte kong Magnus den Gode på møtestedet ved Göta elv og lovet ham troskap. Til gjengjeld innsatte Magnus Svend som jarl over Danmark, slik hans far Ulv i sin tid hadde vært.

Hans ekteskapelige forhold er meget uklare. Han synes å ha vært gift tre ganger, med en svensk slektning som erkebisp Adalbert av Bremen tvang ham til å skille seg fra, med en Gunhild eller Gyda, og med en Thora. Gyda kjennes kun fra Adam av Bremens beretning, hvor hun kalles Svend Estridssons «rettmessige dronning». Om dette er riktig, eller om hun kun har vært kongens frille, vites ikke. Adam forteller også at hun ble drept med gift av en av Svends friller ved navn Thora. Mor til Erik Ejegod var antagelig Rannveig Tordsdatter av Aurland, sønnedatter til Rannveig Tordsdatter d. e. Ingerid og Svend var altså tremeninger. Hun var i alle fall mor til Ingerid, gift med kong Olav Kyrre og senere med Svein Brynjulfsson på Aurland. Svend synes ikke å ha etterlatt seg «ekte» sønner.

Fra Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga:
«22. Svein het en mann, sønn til Ulv jarl, som var sønn til Torgils Sprakalegg. Sveins mor var Astrid, datter til kong Svein Tjugeskjegg. Hun var søster til Knut den mektige på farssiden og til sveakongen Olav Eiriksson på morssiden; deres mor var dronning Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste. Svein Ulvsson hadde da lenge holdt seg hos sveakongene, frendene sine, helt siden Ulv jarl, hans far, falt, slik som det er fortalt i Knut den gamles saga at han lot drepe Ulv jarl, sin måg, i Roskilde; derfor hadde Svein ikke vært i Danmark siden. Svein Ulvsson var en framifrå vakker mann; han var stor og sterk, en stor idrettsmann, ordhag og veltalende. Alle som kjente ham, sa at han hadde alle de egenskaper som pryder en god høvding. Svein Ulvsson kom til kong Magnus da han lå i Götaelv som før er skrevet. Kongen tok vel imot ham. Det var mange som talte hans sak, for Svein var en vennesæl mann. Han tale også selv sin sak for kongen, fagert og ordhagt, og det ble til det at Svein gikk i tjeneste hos kong Magnus og ble hans mann. Siden talte kongen og Svein om mange ting i enrom.»

Sommeren 1047 hadde Magnus et rideuhell, han falt av hesten og slo hodet mot en trestubbe. Han forsto at han ikke skulle overleve, og kalte Harald Hardråde til seg. Han uttalte så som sin siste vilje at Svend skulle arve Danmark etter ham, og at Harald skulle nøye seg med Norge.

De skånske bønder sluttet seg straks til Svend og hyldet ham som konge. På Sjelland ble han utropt på Isøre Ting og på Viborg Ting ga også Torkil Gøse ham navn av konge. Svend beholdt deretter tronen så lenge han levde.

Svend ga den danske kirke en fast organisasjon og innsatte biskoper i Ribe, Viborg, Aarhus og Vestervig (Børglum). Om hans dødsår har det hersket uenighet. 1

 

  1. Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963) og Bind 3 (1969). Dansk Biografisk Leksikon, Bind 8 (1936), side 445 og 458, Bind 23 (1942), side 194-197. Snorre Sturlasson: Olav den helligs saga, avsnitt 134, 148. Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga, avsnitt 22-25, 29-36. Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 18-22, 26-30, 34-35, 41, 49-53, 58, 61-63, 69-71, 74, 78, 101. Snorre Sturlasson: Olav Kyrres saga, avsnitt 5. Snorre Sturlasson: Magnussønnenes saga, avsnitt 20, 24. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 503. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 45.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index

Om du har kommet til denne siden uten at det er en oversiktsramme til venstre,
vennligst TRYKK HER for å komme til min hovedside.

If you have entered this page without a Menu Bar Frame on the left of the screen,
please PRESS HERE to get to my main page.

Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2009-10-17