Estrid Margarete Svendsdatter
(..1005)-(1057..1073)
Prinsesse.

>
ff
Harald I Gormsson Blåtann av Danmark. Født omkring 930. Død mellom 985 og 987 i Jomsborg. Konge.
fm
Gunhild(?) av Danmark. Dronning.
mf
Toste Skoglar. Småkonge.
 
f
Svend I Haraldsson Tjugeskjegg av Danmark. Født omkring 960. Død 03.02.1014 i Gainsborough. Konge.
m
Sigrid Toftesdatter Storråde. Født omkring 967. Død omkring 1014. Dronning.

Estrid Margarete Svendsdatter. Født før 1005. Død mellom 1057 og 1073. Prinsesse.
Gift 1015 Ulv Torgilsson Jarl. Jarl.
Født omkring 988.
Død 1027 i Roskilde.
Svend II Estridsson av Danmark. Konge.
Født omkring 1018.
Død 28.04.1076.

Biografi - Biography

Prinsesse.
Født før 1005.
Død mellom 1057 og 1073.

    Hennes kirkelige navn var Margrethe.

    Samtidig med at Estrids bror Knud ble tatt til konge i England og giftet seg med dronning Emma, søster til hertug Rikard II av Normandie, ble det antagelig sluttet en avtale om ekteskap mellom Estrid og hertugens sønn, Robert. Derfor ble Estrid etter tidens skikk sendt til Normandie for å oppdras der, inntil hun ble gifteferdig. Da dette inntraff, nektet Robert å inngå ekteskapet og Estrid ble sendt tilbake til England. I disse hendelser får man antagelig søke forklaringen til beskrivning i utenlandske kilder om at Estrid hadde vært gift med den normannske hertug, men at han avviste henne.

    Estrid (Astrid) ble gift med Ulv som hadde deltatt i Knuds hærtog til England og fikk av denne høye poster. Men i 1026 ble han på Knuds befaling myrdet i St. Lucie Kirke i Roskilde.

    Knud forsonet seg med Estrid ved å gi henne betydelige jordegods, som hun i sin tur skjenket til kirken. Roskilde Domkirke fikk 50 Bol i Gjønge Herred i Skåne. Estrid bygde også en stenkirke i stedet for den gamle trekirken.

    Estrid må ha nådd en høy alder, og hun har således i en årrekke kunnet nyde stillingen som kongsmoder. Hun ble jordet i Roskilde Trefoldighetskirke. 1

    "
Kalkmaleri fra 1500-tallet i Roskilde Domkirke, Roskilde (Wikipedia).

    Fra norsk (og noe dansk) Wikipedia:
  «Estrid (Astrid) Sveinsdatter (* før 1005 - † mellom 1057 og 1073) var en dansk kongsdatter med Svein Tjugeskjegg som far og Sigrid Storråde (eller eventuelt Gunhild av Venland) som mor. Hun var søster til Harald Sveinsson, senere konge av Danmark, og Knut den Mektige, senere konge av England, og ved brorens død også av Danmark. Med sin sønn Svein Estridsson ble hun selv mor til en konge av Danmark. Det er bemerkelsesverdig at hennes sønn hadde navn etter henne, og ikke hans far, Ulf Torgilsson, og det dynasti som styrte Danmark i 1047-1412 hadde navn etter henne. I Danmark var hun kjent som "dronning Estrid" til tross for at ikke var gift med en konge.
    Det er usikkert når Estrid ble født, anslagsvis en gang omkring 990, men kanskje så sent som ca. 1000. I 1014 døde hennes far Svein, og da ble hennes bror Knut hennes verge. Kongsdøtre var viktige i alliansebygging, og en enkelt kilde nevner at Estrid ble giftet bort med en russisk kongesønn, og da antagelig en av sønnene til Vladimir I den Store, men alle sønnene til Vladimir døde i innbyrdeskrigen etter farens død i 1015.

    Etter at Knut ble konge av England i 1017 forsøkte han å få til en allianse med hertugdømmet Normandie ved å gifte Estrid med Robert I, sønn til hertug Rikard II av Normandie. Det er uklart om dette ekteskapet noen gang ble inngått. Den franske kronikøren Rodulfus Glaber rapporterte i sitt verk "Historiarum libri quinque" at en søster til Knut, som ikke nevnes med navn, giftet seg med Robert, Adam av Bremen forteller om et ekteskap mellom Estrid (som han kaller "Margaret") og Rikard II (ikke Robert I), og indikerer at da Rikard II dro til Jerusalem, giftet hun seg med jarl Ulf. Problemet her er at Rikard II ikke dro til Jerusalem, men at Robert I gjorde det. Normanniske kilder nevner ikke et slikt ekteskap for noen av hertugene, og senere historikere er uenige i om ekteskapet kun var kortvarig, om det kun var en forlovelse, eller om det hele er et resultat av forveksling.     Hennes bror Knut sørget for at hun ved omtrent samme tidspunkt, omkring 1015, ble gift med den danske stormannen, jarl Ulf Torgilsson. Ulf deltok i Knuts invasjon av England. Han ble deretter utnevnt til jarl av Danmark og regjerte landet i Knuts fravær. Han var også fosterfar til Knuts sønn, Hardeknut. Ulfs søster Gyda ble gift med den angelsaksiske jarl Godwin av Wessex, en av de fremste stormennene under Knut. Ulfs stilling som Danmarks egentlig hersker ble etter hvert for mye for Knut, og juledagen 1026 lot han sine folk drepe Ulf. Kildene avviker, men han ble drept enten inne i kirken i Roskilde, den senere Roskilde domkirke, i henhold til Roskilde-krøniken, eller på kongsgården i henhold til Saxo Grammaticus' "Gesta Danorum". Estrid ble rasende og krevde at hennes bror skulle betale mannebot. Hun brukte pengene til bygge en steinkirke på stedet i 1035. Harald Blåtann hadde allerede bygget en liten kirke av tømmer der som ble kalt for Treenighetskirken, og han ble begravet der. Hans sønn, Svein Tjugeskjegg, utvidet kirken og ble også begravet der. I 1020 ble Roskilde utnevnt til bispesete, og kirken ble en domkirke. som da ble revet og en ny kirke reist i stein. På 1070-tallet ble den under hennes sønn, Svein Estridsson, erstattet av en ny kirke.

    Estrid mistet ikke sin brors tillit og mottok store eiendommer i Skåne og Sjælland fra ham. Hun var Hardeknuts tante og hadde således innflytelse i maktens sentrum. Hun ga sin sønn Svein en kristen utdannelse, og støttet senere hans kamp om makten i Danmark etter at den mannlige kongeslekten døde ut når Knut døde i 1035, og Hardeknut i 1042. Hennes sønn var nå den nærmeste i slekt via sin mor. I 1047 ble han godtatt som konge av Danmark grunnet sin mors slektskap, og ble således kjent ved det uvanlige matronymikon Estridsson, "sønn av sin mor", og ikke det vanlige patronymikon, "sønn av sin far". Hennes andre sønn, Bjørn Ulfsson, var kjent ved sin fars navn, og døde i England. Estrid selv nøt stor respekt og ble omtalt som dronning Estrid, ikke dronningmor.

    Sammen med Ulf Jarl hadde Estrid tre sønner:
Svend II Estridsson (* ca. 1020), konge av Danmark.
Asbjørn Jarl (* ca. 1026).
Bjørn Jarl. gjorde i 1069 et meningsløst forsøk på å erobre England.

    Det sies at hennes mor, Sigrid, nektet å konvertere til kristendommen, mens Estrid hadde et godt forhold til kirken. Som rik enke donerte hun land til Roskilde domkirke (etter 1057) og bygde med egne midler det som trolig var Danmarks første steinkirke Roskilde. Estrid forsynte sønnen Svend en kirkeutdannelse som ble lagt merke til av pave pave Gregor VII.

    Dato for Estrids død er ikke kjent, men det kan ikke ha vært tidligere enn 1057 eller senere enn 1073, da det er kjent at biskop Vilhelm av Roskilde forrettet ved hennes begravelse, og han hadde sitt bispesete mellom 1057 og 1073.

    Estrid-familien er oppkalt etter henne.

    Det var lenge antatt at hun ble gravlagt i den nordøstlige utstikkeren av Roskilde Domkirke, men en DNA-prøve i 2003 tilbakeviste myten da levningene tilhørte en kvinne altfor ung til å være Estrid. Den nye teorien er at tegnene på utstikkeren gjelder Margareta Hasbjørnsdatter, gift med kong Harald Hen, sønn til Svein Estridsson.¦ 2

 

  1. Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 244, 266, 442; Bind 3 (1969), side 29, 49, 62. Dansk Biografisk Leksikon, Bind 6 (1935), side 452-453, Bind 24 (1943), side 455. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 517. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 45.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-08-05