Sigrid Toftesdatter Storråde
0967?-1014?
Dronning.

>
       
f
Toste Skoglar. Småkonge.
 

Sigrid Toftesdatter Storråde. Født omkring 967. Død omkring 1014. Dronning.
Gift Erik VII Segersäll av Sverige. Konge.
Født omkring 945.
Død omkring 995.
Olof Skötkonung Eriksson av Sverige. Konge.
Død omkring 1021.
Antagelig gift ca. 1000 Svend I Haraldsson Tjugeskjegg av Danmark. Konge.
Født omkring 960.
Død 03.02.1014 i Gainsborough.
Estrid Margarete Svendsdatter. Prinsesse.
Født før 1005.
Død mellom 1057 og 1073.

Biografi - Biography

Dronning.
Født omkring 967.
Død omkring 1014.

    Det er 2 kvinner som står sentralt i forholdet til de 2 samtidige kongene, Erik Segersäll av Sverige og Svend Tjugeskjegg av Danmark. Det samtidige kildematerialet er magert, men det virker som om man i dag har kommet fram til følgende:
    Sigrid Toftesdatter Storråde var datter til Tofte Skoglar, en mektig bonde og viking fra Götaland. Hun var først gift med Erik Segelsäll, og senere med Svend Tjugeskjegg.
    Swietoslawa (trolig identisk med Snorres "Gunhild av Venden") var datter til hertug Mieszko av Polen. Hun var gift med Svend Tjugeskjegg (og ikke med Erik Segersäll, hverken før eller senere).

    Svend Tjugeskjegg hadde minst 8 barn og det råder usikkerhet om hvilke barn han hadde henholdsvis med Swietoslawa av Polen i sitt 1. ekteskap, og med Sigrid Storråde i sitt 2. ekteskap,
    Det er trolig av Swietoslawa i sitt ekteskap med Svend Tjugeskjegg hadde barna:
Gyda Svendsdatter (* 980), gift med Eirik Håkonsson Ladejarl.
Harald († 1018), konge av Danmark.
Knud I den Mektige (* ca. 995 - † 1035), konge av Danmark.
Gunhild
Santslaue, nonne i England.
    Sigrid Storråde hadde i sitt 1. ekteskap med Erik Segersäll barna:
Oluf Skötkonung (* 980 - † 1021-22), konge av Sverige.
Holmfrid av Sverige, trolig, alternativt datter til Oluf Skötkonung.
    I sitt 2. ekteskap med Svend Tjugeskjegg er det trolig at Sigrid Storråde hadde datteren:
Estrid (* før 1005 - † 1074), gift 1. gang med Ulf Torgilsson, 2. gang med Rikard II av Normandie.     Sigrid kjennes kun fra den sene sagalitteratur, og det er meget vanskelig å avgjøre om det i fortellingene om henne finnes trekk av historisk verdi. Sannsynligvis levde det omkring år 1000 en svensk høvdingdatter, Sigrid, hvis far Skogul-Toste var en stormann, rik på gods. I den norrøne tradisjon minnes hun som «Storråde», den som legger vidstrakte planer. I den svenske overlevering kalles hun «den rike», idet det henvises til hennes utstrakte eiendommer, det såkalte «Sigridlev», som var en del av den danske kongeætts arvegods i Sverige. Disse få og lite informative trekk er alt som kan henføres til en historisk Sigrid Storråde. Beretningene om hvordan hun brendte inne sine friere, den norske konge Harald Grenske og den russiske Vsevolod, synes ikke å hvile på noen pålitelig tradisjon. Den dramatiske fortelling om Olav Trygvessons frieri til henne, og den voldsomme strid det medførte, er ren og skjær sagadiktning.

    I den middelalderlige sagnutvikling har Sigurddiktningens praktfulle skildring av Brynhild Budlesdatter (Die Nibelungensaga) trekk for trekk blitt overført til Sigrid. Brynhilds og Sigrids karakterer og omgivelser blir så godt som identiske i sagaene. Derved har detaljer som kan tenkes å ha tilhørt en historisk Sigrid Storråde gått tapt.

    Fra Dansk biografisk lexikon (oversatt):
  «Sigrid Storråde - 1000 - dronning, var datter til den mektige og rike bonden og vikingen Skoglar-Toste i Götaland, som hun arvet mange gods etter. Sigrid giftet seg med den svenske kongen Erik Segersäll, som hun hadde sønnen Olof (Skötkonung) med og datteren Holmfrid (trolig), som giftet seg med Hakon Jarls sønn Svein. Etter å ha blitt skilt fra Erik dro hun til sine besittelser i Götaland og hadde mange friere her, som den norske kongen Harald Grenske og en russisk konge, Vsevolod, men hun lot begge brenne inne "for å få små konger til å lede av å fri til henne". Det ble avtalt et ekteskap med Olav Tryggvasson, men da han krevde at hun aksepterte kristendommen, nektet hun å forlate fedrenes tro, hvorfor Olav hånende slo henne i ansiktet med hansken og kalte henne en hedensk hund. Sigrid, som på grunn av sine høye planer hadde fått navnet Storråde, giftet seg da med kong Svend Tjugeskjegg; hun hadde med ham datteren Estrid. Sigrid hisset opp ektefellen mot den norske kongen, som dessuten hadde tatt Svends søster, Tyra, til ekte uten hans samtykke. I forenng med stesønnen kong Olof, angrep Svend Olav Tryggvasson ved Svold[er], og denne falt (1000). Vi vet ingenting om Sigrids senere skjebne eller hennes dødsår. I "Kong Valdemars jordregister" er "Sigridlef" fremdeles nevnt blant de danske kongens besittelser i Sverige.
    Johannes C. H. R. Steenstrup.»

    Fra Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga:
  «6. ... Det var en mann i Svitjod som het Toste, han var en av de mektigste og beste menn der i landet av dem som ikke hadde høvdingnavn. Han var stor hærmann og var på hærferd i lange tider, de kalte ham Skoglar-Toste (etter valkurjen Skogul). Harald Grenske slo seg i lag med ham og ble med Toste på vikingferd om sommeren. Alle syntes godt om Harald. Vinteren etter var Harald hos Toste. Datter til Toste het Sigrid, hun var ung og vakker og ikke lite stor på det. Siden ble hun gift med Eirik Sveakonge, den seiersæle; sønn deres var Olav Svenske, som ble konge i Svitjod siden. Eirik døde sottedøden i Uppsala ti år etter at Styrbjørn var falt.»

    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
  «43. Harald Grenske var konge paa Vestfold, som før er skrevet; han fik Aasta, datter af Gudbrand Kula. En sommer [året 994], da Harald Grenske fór paa hærfærd i Østervei for at vinde sig gods, kom han til Svitjod. Da var Olav Svenske konge der; han var søn af kong Eirik den seiersæle og af Sigrid, datter af Skågul-Toste. Sigrid var da enke og havde mange store gaarder i Svitjod. Men da hun hørte, at hendes fostbroder Harald Grenske var kommen nær land der ikke langt fra, sendte hun mænd til ham og bød ham til gjestebud; han var strax rede og fór did med et stort følge mænd. Der blevet godt gilde; kongen og dronningen sad i høisædet og drak begge sammen om kvelden, og det blev skjænket godt i for alle hans mænd. Om kvelden, da kongen gik til sengs, var hans seng tjeldet med pell [et slags kostbart klede eller stoff (især til tepper)] og pyntet med dyrebare klæder; i det hus var det faa mænd. Men da kongen var afklædt og havde gaaet tilsengs, kom dronningen til ham der, skjænkte selv for ham og lokkede ham meget til at drikke, og hun var meget blid. Kongen var meget drukken og ligesaa hun. Da sovnede han, men dronningen gik da ogsaa at sove. Sigrid var en meget klog kvinde og fremsynt om mange ting. Morgenen efter blev det skjænket meget flittig; men det hændte som ofte, naar folk bliver meget drukne, at næste dag efter vogter de fleste sig ved drikken; men dronningen var lystig, og hun og Harald taler sig imellem. Hun sagde da, at hun værdsatte de eiendommer og det rige, hun havde i Svitjod, ikke lavere end hans kongedømme og eiendommer i Norge. Ved den tale blev kongen sørgmodig og fandt liden glæde i alt; han vilde bort og var syg i hug, men dronningen var meget glad og ledsagede ham bort med store gaver.
    Fór da Harald om høsten tilbage til Norge, var hjemme om vinteren og var temmelig uglad. Sommeren efter [året 995] fór han i Østervei med sin hær og styrede da til Svitjod; han sendte de ord til Sigrid, at han vilde mødes med hende. Hun red ned til ham, og de tales ved. Han kommer strax frem med den sag, om Sigrid vil gifte sig med ham. Hun svarer, at det var taabeligt af ham, og han er forud saa vel gift, at det er fuldgodt giftermaal for ham. Harald siger, at Aasta er en god og gjæv kvinde, «men ikke er hun af saa god æt som jeg.» Sigrid svarer: «Være kan det, at du er af større æt end hun; det skulde jeg tro, at med hende mon nu eders begges lykke være.» Faa ord skiftede de, inden dronningen red bort.
    Kong Harald var da meget tungsindig; han gjorde sig rede til at ride op i landet og atter til dronning Sigrid; mange af hans mænd raadede ham fra det, men ikke desto mindre fór han med et stort følge af mænd og kom til den gaard, som dronningen raadede for. Den samme kveld kom did en anden konge; han hed Vissavald østen fra Gardarike, han kom for at beile til hende. Kongerne og alle deres folk fik sæde i en stor og gammel stue; saadan var ogsaa hele stuens udstyr, men overflødig drik var der om kvelden, saa sterk, at alle blev fulddrukne, og baade hovedvagten og udvagten sovnede. Da lod om natten dronning Sigrid dem overfalde baade med ild og vaaben; der brandt stuen og de mænd, som inde var, men de blev dræbte, som kom sig ud. Sigrid sagde, at saa skulde hun gjøre smaakonger lei af at fare fra andre lande for at beile til hende; siden blev hun kaldt "Sigrid Storraade."
  «60. Dronning Sigrid i Svitjod, hun som ble kalt Storråde, holdt seg på gårdene sine. Den vinteren gikk det bud mellom kong Olav (Trygvesson) og dronning Sigrid. Kong Olav fridde til dronning Sigrid, og hun svarte vennlig på det, saken ble avtalt, og alt gikk greitt. Så sendte Olav den store gullringen til dronning Sigrid, den han hadde tatt av døren på hovet på Lade, og den skulle være et rent praktstykke. De skulle møtes våren etter ved landegrensen ved Elv for å tale nærmere om dette giftermålet. Denne ringen som kong Olav hadde sendt til dronning Sigrid, ble rost svært av alle mennesker. Det var to smeder der hos dronningen, to brødre; de tok ringen og løftet på den og veide den med hendene og hvisket noe til hverandre. Da lot dronningen dem kalle til seg og spør hva de hadde å utsette på ringen. De ville ikke ut med det, men hun sa de måtte for all del la henne få vite det om de hadde merket noe. De sa ringen var falsk. Da lot hun dem bryte sund ringen, og så fant de kobber inni. Nå ble dronningen sint; hun sa det kunne hende Olav svek henne i mer enn dette. ...»

    "
Sigrid Storråde og Olav Trygvasson. Erik Werenskiold: Illustration til Olav Trygvassons saga, 1899-utgaven..

  «61. Tidlig på våren dro kong Olav øst til Kongehelle for å møte dronning Sigrid. Da de møttes, talte de om den saken som hadde vært på tale før om vinteren, at de skulle gifte seg med hverandre, og dette så ut til å skulle gå helt greitt. Da sa kong Olav at Sigrid måtte ta dåpen og den rette tro. Hun svarte slik: "Jeg vil ikke gå fra den tro jeg har før, og som frendene mine har hatt før meg. Men jeg skal heller ikke si noe på det om du tror på den gud du har lyst på." Da ble kong Olav fælt harm og svarte nokså brått: "Tror du jeg vil ha deg slik, hedensk som en hund!" og slo henne i ansiktet med hansken, som han holdt i hånden. Så sto han opp og hun også. Da sa Sigrid: "Dette kunne vel bli din bane!" Så skiltes de. Kongen dro nord i Viken og dronningen øst i Sveavelde.»
  «98. Kong Svein Tjugeskjegg var nå gift med Sigrid Storråde, som før skrevet. Sigrid var kong Olav Trygvessons verste uvenn, grunnen var at kong Olav hadde brutt avtale med henne og slått henne i ansiktet, som før er skrevet. Hun drev og egget opp kong Svein til å føre krig mot kong Olav Trygvesson; hun sa han hadde grunn nok til strid med kong Olav, for han hadde ligget med Tyre, søster hans, "uten å spørre deg om lov, og slikt ville ikke forfedrene dine ha funnet seg i." Slik snakk førte Sigrid støtt i munnen, og til slutt fikk hun det så langt ved overtalelsene sine, at kong Svein ble helt oppsatt på dette. ...» 1

    Fra norsk Wikipedia (modifisert):
  «Sigrid Storråde (* ca. 967 - † ca. 1014) var ifølge Olav Tryggvasons saga datter til Skoglar-Toste, en svensk stormann.
    Hun var først gift med Erik Segersäll og mor til Olof Skötkonung og Holmfrid (trolig). Senere gift med danskekongen Svend Tjugeskjegg og mor til Estrid (mor til Svend II Estridsson).»

    Fra svensk Wikipedia (oversatt):
  «Sigrid Storråde er en historisk kontroversiell dronning (først i Sverige, deretter i Danmark) som sies å ha vært gift med Erik Segersäll og deretter, etter Eriks død med Svend Tjugeskjegg. I følge islandske kilder skal hun ha vært datter til en Vestgöta-stormann ved navn Skoglar-Toste. Det meste om hennes person er uklart fordi Eriks ektefelle i andre kilder kalles "Gunhild" eller sies å ha vært en polsk prinsesse. Sigrid kan derfor ha vært den samme personen som Swiatoslawa fra Polen.

    Sigrid Storråde i følge islandske sagaer.
    I følge legendene hadde hun sønnene Olof og Emund med sin første mann, den svenske kongen Erik Segersäll. Erik Segersäll skilte seg imidlertid fra henne, noe historien gir forskjellige forklaringer til, og satt henne i stedet inn for å herske over Gautland (Västergötland) sammen med Emunde. Som herskerinne i Västergötland ble hun ettertraktet av flere små konger som ønsket å gifte seg med henne. To av disse frierne var så nærgangne at hun til slutt fikk dem brent inne, nemlig Opplandskongen Harald Grenske (far til Olof den Hellige) og østerveis-kongen Vissivald (Vsevolod, sannsynligvis en russisk prins). Med denne grusomheten ønsket hun å vise at de små kongene gjorde sitt beste ved å holde seg borte fra henne, og dette ga henne kallenavnet Storråde.
    En konge hun ikke hadde noe imot å gifte seg med, var imidlertid Norges Olav Tryggvason. Men bryllupsplanene fikk en brå slutt i Kungahälla da Sigrid erklærte at hun ikke ønsket å bli kristen. Olav Tryggvason ble da så sint at han slo henne i ansiktet og sa at han ikke hadde til hensikt å gifte seg med en hundhedning. Etter denne uforrett ble Sigrid Storråda en bitter fiende av Olav Tryggvason.
    Hun giftet seg igjen med Danmarks konge Svend Tjugeskjegg og oppmuntret ham og sin sønn, Olof Skötkonung, som nå var konge av Sverige, til å gå i krig mot Olav Tryggvason. Dette skjedde også og resulterte i den norske kongens død i slaget ved Svolder i år 1000.
    Imidlertid nevner Snorre også en prinsesse Gunhild av Venden som Svend Tjugeskjegg skal ha hatt sønnene Harald og Knud med.
    Med Svend Tjugeskjegg hadde Sigrid datteren Estrid, som ble mor til den danske kongen Svend II Estridsson, hvis familie regjerte Danmark frem til 1074.

    Samtidige kronikører (engelsk Wikipedia).
    Det er et sparsomt materiale i middelalderens kronikker som gir detaljer om ekteskapene til Svend Tjugeskjegg av Danmark og Erik Segersäll av Sverige:
    Thietmar av Merseburg nevner at datteren til Mieszko I av Polen og søster til Boleslev I den Tapre av Polen giftet seg 2. gang med Svend Tjugeskjegg og ga ham to sønner, Knud den Mektige og Harald II av Danmark, men han nevner ikke hennes navn. Thietmar er trolig den best informerte av middelalderens forfattere som tar opp spørsmålet, siden han var samtidig med de beskrevne og derfor godt informert om hendelsene i Polen og Danmark. Påstanden om at Knuds og Haralds mor var Boleslaws søster kan forklare noen mystiske uttalelser som dukker opp i middelalderens kronikker, som for eksempel involvering av polske tropper i invasjoner av England.
    Adam av Bremen skriver nesten et århundre senere at en polsk prinsesse - søsteren eller datteren til Boleslaw I den Tapre av Polen - var hustru til Erik Segersäll og ved dette ekteskapet mor til Olof Skötkonung av Sverige, før hun ble mor til Knud den Mektige og Harald II av Danmark i sitt andre ekteskap med Svend. Adams påstand om ekteskapet med Erik anses av mange historikere som upålitelig, siden han er den eneste kilden som oppgir dette forholdet og fordi han skriver flere generasjoner senere.
    I verket "Gesta Hammaburgensis Ecclesiae Pontificum" (Historie om Hamburgs stifts biskoper) nevner Adam av Bremen at det var den polske kongen Boleslaw som ga prinsessens hånd i ekteskap. Et problem er at Olof ble født senest på 980-tallet, før Boleslaw den Tapre kom til makten, og derfor var for gammel til å være den navnløse prinsessens sønn.
    I løpet av denne tiden ble det inngått ekteskap mellom nordiske monarker og vendiske adelsdamer av politiske årsaker. For eksempel giftet Tove av otrobittene, datter til den porske hertugen Mistivoj, med kong Harald Blåtann av Danmark på 960-tallet.
    "Gesta Cnutonis regis" nevner i en kort passasje at Knud og hans bror dro til slavernes land og brakte tilbake deres mor som bodde der. Dette betyr ikke nødvendigvis at hans mor var slavisk, men likevel antyder denne kronikken sterkt at hun var det.

    Kildekritikk (svensk Wikipedia).
    Historikeren Lauritz Weibull, som representerte en kildekritisk skole, hevdet i begynnelsen av 1900-tallet at Sigrid Storråde var en oppdiktet person, og dette synet ble snart det etablerte. Weibulls kildekritikk besto i at de islandske sagaene og Saxo Grammaticus' danske historie, nedskrevet på 1100- og 1200-tallet må anses som helt upålitelige, mens Adam av Bremens eldre kilde, som ble nedskrevet omkring 1075, kunne vurderes som mer troverdig. De førstnevnte kildene hadde informasjon om Sigrid Storråde, mens Adam av Bremen hevdet at Olof Skötkonung og den danske kong Knud den Mektige var sønner til en ikke navngitt vendisk prinsesse. Thietmar av Merseburg, som var samtidig med denne dronningen, skrev også at hun var en slavisk prinsesse. Ingen av disse nevnte imidlertid prinsessen ved navn. Navnet Sigrid ble deretter erklært av de kildekritiske forskerne å være en forvrengning av det polske navnet Swietoslawa.
    En mulig forklaring til at det er to varianter av kvinnen som både Erik Segersäll og Svend Tjugeskjegg var gift med, er at Svend Tjugeskjegg var gift to ganger og at Adam av Bremen ikke visste dette, noe som ga opphav til misforståelsen om at den danske kongen Knud den Mektige og den svenske kongen Olof Skötkonung var halvbrødre. Thietmar av Merseburg, som også nevner den vendiske prinsessen, nevnte ikke at hun tidligere hadde vært gift med den svenske kongen, noe han sannsynligvis burde ha gjort hvis det hadde vært tilfelle. At de danske kongegodsene i Sverige ble kalt "Syghridslef" (Sigrids arvestykker) har også blitt sitert som et argument for at Sigrid var en virkelig person.»

    Min kommntar til det siste avsnittet:
    Olof Skötkonung var – etter hva jeg har kommet fram til – sønn til Erik Segersäll og Sigrid Storråde mens Knud den Mektige var sønn til Svend Tjugeskjegg og Swietoslawa? (Gunhild) Mieczyslavsdatter av Polen! Det skal understrekes at det råder en viss forvirring om hvem av de aktuelle personene som var i slekt med hvem. 2

 

  1. Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 244, 265. Dansk Biografisk Leksikon, Bind 22 (1942), side 12. Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga, avsnitt 6. Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 43-44, 60-61, 91, 98. Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga, avsnitt 22. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 182. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 45.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-08-05