Biografi - Biography

Konge.
Død omkring 1021.

Levde 995.
    Konge av Sverige ca. 995 - ca. 1022.

    Olof lot seg døpe i Husaby i Västergötland som nå ble en støtte for de kristne konger i deres strid mot Upsveerne. Det store offerstedet i Upsala forble enda i et århundre hedenskapens faste borg.

    Sverige hadde fred under Olof, som sies å ha holdt mest av å sitte hjemme, hvor han førte et prektig hoff. Han var neppe spesielt likt av sitt folk, spesielt ikke av upsveerne, som ikke kunne tilgi at han hadde gått over til kristendommen. De tvang ham til å slutte forlik med Olav den Hellige i Norge som han hadde stilt seg fientlig til. Da han ikke holdt seg til avtalen, ble han avsatt av upsveerne som valge hans sønn, Anund Jakob, til konge. Olov beholdt imidlertid kongeverdigheten til sin død i 1021. Kort tid tidligere ble det holdt et møte mellom ham og Olav den Hellige hvor han måtte gå med på fred og forbund med Norge.

    Samtidig kildemateriale om Olof foreligger dels i form av noen hundre mynt med innskrifter, som nevner ham og flere myntmestere samt pregningsbyen Sigtuna, dels i form av et dobbeltsidig blyavtrykk fra denne myntpregning funnet ved utgravinger der. Myntene er etterligninger av angelsaksiske typer fra slutten av 900-tallet. Den Olav som i henhold til en angelsaksisk krønika angrep London i 994 sammen med Svend Tjugeskjegg, kan derfor ha vært Olof Skötkonung og ikke Olav Trygvesson som man har antatt tidligere. Olof er den første av de svenske konger som det kan bevises har latt prege mynt. Slike foreligger også fra hans sønn og etterfølger, Anund Jakob, men den svenske myntningen synes deretter å ha stanset opp og har først blitt igjenopptatt mot slutten av det følgende århundre.

    I «Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum» skrevet på 1070-tallet av Adams av Bremen, oppgis at Olofs far, Erik Segersäll, beseiret Svend Tjugeskjegg og besatte Danmark, at Svend tok sitt rike i besittelse etter Eriks død, samt at Olof fordrev ham og erobret Danmark. Da Svend hadde giftet seg med Eriks enke, ble han gjeninnsatt av Olof. Hvorvidt dette er riktig har blitt trukket i tvil, man har antatt at det kun vitnet om Adams kritiske syn på Svend. Senere har det imidlertid blitt påpekt at informasjonen skulle kunne stamme fra Svends dattersønn kong Svend Estridsson.

    Adam av Bremen oppgir også at Olof var aliert med Svends sønn Knut den mektige da denne erobret England i 1015. Videre skal Olof i følge Adam ha ønsket å rive ned det hedniske tempelet i (Gamle) Uppsala. Han grundet biskopsetet i Skara og sendte store gaver til erkebiskop Unwan i Bremen gjennom formidling av Thurgot, den første biskopen i Skara. 1

"

Mynt preget av Olof Skötkonung i Sigtuna med kristne motiv (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia (modifisert):
  «Olof Skötkonung (* ca. 980 - † vinteren 1021-1022), konge av Sverige ca. 995-1022, sønn til Erik Segersäll. Av og til på norsk kalt for Olav Skattekonge eller Olav Svenske. Det er omstridt hvem som var hans mor, i kildene oppgis så vel Sigrid Storråde som Swiatoslawa av Polen. Idag er vel den alminnelige oppfatning at sistnevnte kun var gift med Svend Tjugeskjegg av Danmark

    Kristen konge.
     i henhold til Sigfried-legenden ble Olof døpt i en kilde i Husaby i år 1008 av den engelske misjonsbiskopen Sigfrid. Denne opplysningen er imidlertid usikker, en misjonær ved navn Bernhard har også blitt nevnt som den som døpte Olof. Kong Olof var således den første svenske kongen som ble døpt, forble kristen og bidro til Sveriges kristnende. Men da folket stort sett holdt seg til tidligere tiders sed og skikk var kristningen av Sverige bare sporadisk og først og fremst i sør. Han var først med å prege mynt i Sverige, det finnes mynt med Olofs navn og kristne motiv i Sigtuna mot slutten av 990-tallet. Det faktum at han lot prege Sveriges første mynt i Sigtuna vitner også om at han hadde sin maktbase i Mälardalen.
    Olof Skötkonung er mest kjent for å være den som kristnet Sverige (på samme måte som Olav Tryggvason kristnet Norge). Et ledd i kristningen var at han tillot at landets første bispesete ble opprettet i Skara i 1014. Plasseringen av setet i Skara og ikke i Sigtuna, som hadde vært kristnet siden begynnelsen av 970-tallet, har blitt forklart med at Olof Skötkonung ikke ville underordne seg den tyske keiseren som erkebiskopen av Hamburg-Bremen var underlagt. Av samme anledning støttet han også engelske misjonærer som den ovennevnte Sigfrid.

    Tidlig i sin karriere deltok han på et hærtokt til Vendland hvor han tok til fange en kvinne ved navn Edla, visstnok en datter til vendisk høvding, som han tok til sin frille og fikk sønnen Emund og datteren Astrid med. Han giftet seg senere med Estrid av obotritterne, en kristen kvinne som også hadde vendisk eller slavisk bakgrunn, og som fødte ham sønnen Anund Jakob og datteren Ingegjerd. Hos Snorre Sturlason får Estrid dårlig omtale som en vanskelig kvinne som behandlet stebarna så dårlig at de ble sendt vekk til fostring.

    Sammen med Danmark mot Norge.
    I begynnelsen av sitt styre var han alliert med den danske kongen Svein Tjugeskjegg, (som var gift med hans mor (Usikkert!), og sammen med ham ble den norske kongen Olav Tryggvason beseiret i slaget ved Svolder i år 1000. Som en følge av seieren skal Norge ha blitt delt (som likevel fungerte stort sett uavhengig) mellom de to kongene. Olaf Skötkonung rykket inn mot Oslofjorden og besatte Båhuslen, og etter sigende også den sørlige delen av Trøndelag. At svenskekongen kunne markere seg i Trøndelag er usannsynlig med tanke på den sterke posisjonen som trønderne hadde, og dessuten var herredømmet over Norge illusorisk ved at han uansett mistet områdene i senere stridigheter med nordmennene.

    Strid og fred med Olav Haraldsson.
    Da det norske kongedømmet ble reetablert i 1015 med Olav Haraldsson den Digre brøt en ny krig ut med Norge. Mange menn, så vel i Norge som i Sverige, forsøkte å forsone de to kongene. I 1018 kom Olofs jarl i Vestergötland, Ragnvald Ulvsson, og den norske kongens utsendinger, Bjørn Stallare og Halte Skeggesson, til tinget i Uppsala i et forsøk på å overtale svenskekongen til å akseptere fred og signere freden med å la svenskekongens datter gifte seg med Olav Haraldsson. Olof Skötkonung ble rasende og truet med å bannlyse og forvise Ragnvald Ulvsson fra kongedømmet. Ragnvald ble imidlertid støttet av sin fosterfar, Torgny Lagman, ansett som den klokeste og mest respekterte mannen i Sverige.
    Torgny reiste seg og holdt en mektig tale hvor han minnet kongen om de store hærtog i østerled av de tidligere svenske kongene Erik Anundsson og Björn Eriksson, og hvor de ikke hadde det hovmod at de ikke lyttet til sine menns råd. Torgny hadde selv deltatt i mange vellykkede hærtokt med Olofs far Erik Seiersäl og selv Erik lyttet til sine menn. Den nåværende kongen ønsket ingenting annet enn Norge, noe ingen annen svensk konge før ham hadde ønsket. Dette ga misnøye hos svearne som var ivrige etter å dra på hærtokt i østerled og vinne tilbake tapt land, og det var derfor folkets ønske at kongen inngikk fred med kongen av Norge og ga ham sin datter Ingegjerd til dronning.
    Torgny avsluttet sin tale ved å slå fast at om svenskekongen likevel ikke ønsket å gjøre som han hadde foreslått, da ville svearne angripe og drepe ham. Deres forfedre hadde gjort så ved tinget i Mula da de kastet fem konger i en brønn, konger som var like arrogante da som Olof Skötkonung var mot svearne nå!
    Disse argumentene, og kanskje spesielt de utvetydige truslene, overbeviste kong Olof Skötkonung om å følge sitt folks råd, men han giftet sin datter til den russiske storfyrsten Yaroslav I av Kiev i stedet. Da folket ble rastløse og begynte å rasle med våpnene bila han opprøret ved å akseptere at han skulle dele makten med sin sønn, Anund Jakob. Han ble også tvunget til å akseptere enighet med Olav Haraldsson ved Konghelle. Han hadde allerede blitt gift med hans andre datter Astrid, men uten Olof Skötkonungs vitende, gjennom Ragnvald Ulfsson.
    Overstående er den forklaringen som Snorre Sturlason har gitt til at svearne avsatte Olof Skötkonung og isteden valgte hans (like kristne) sønn Anund Jakob. Den tyske kronikøren Adam av Bremen mente istedet at det var Olof Skötkonungs kristne tro som skulle ha ført til misnøye blant de hedenske svearne.

    En begravd konge.
    Navnet Skötkonung har blitt forklart med mange hypoteser, det kan bety alt fra at skötkonung er en dialektisk tale for "Götkonung", skötkonung i betydningen "samlere", "skottkonung" da han tilbrakte en viss tid i Skottland, men den mest sannsynlige forklaringen er "skattekonung", da han var den første konge som preget kongelig mynt og muligens den første med betaling som motytelse for å slippe leidang, hvilket senere ble 'skatt'.     Det finnes en informasjon om at Olof skal ligge begravet i Husaby i Vestergötland, men det kan like lite bevises som de 100-200 år eldre opplysningene om at han er begravet i Skara og Linköping. Den utpekte graven i Husaby er uansett ikke tilstrekkelig gammel til å være hans.
    Uttalelsen "Jeg er den tiende kongen i Uppsala med arv fra frende til frende, alle har vi vært overkonger over andre konger i nordlandene" er blitt tilskrevet Olof Skötkonung.»

    Fra svensk Wikipedia (oversatt):
  «Ifølge Adam av Bremen var han gift med Estrid, en slavisk (obotritisk) prinsesse, og hadde med seg barna Anund Jakob og Ingegerd, gift med Yaroslav Vladimirovich, senere storhertug av Kiev, men at sønnen Emund den Eldre kom fra et frilleforhold.
    Snorre Sturlasson opplyser at han hadde en medhustru ved navn Edla, men at han hadde fire barn med seg: i tillegg til Emund Astrid, gift med den norske kongen Olof den Hellige, en ellers ukjent Holmfrid og Anund Jakob.
    Adam av Bremens informasjon er megetnærmere i tid, og blir vanligvis sett på som mer pålitelig. » 2