Biografi - Biography

Konge.
Født omkring 945.
Død omkring 995.

    Konge av Sverige ca. 965 - 995.

"

Erik Segersäll. Illustrasjon fra The Scandinavian Nordic Region, bind 1 av Gustaf Henrik Mellin (1850) (Wikipedia).

    Munsöslekten etterfulgte Lodbrokslekten som konger av Sverige fra 785 til 1056. Erik regnes som den første historiske kongen av et samlet Sverige. Slekten ble etterfulgt av Stenkilslekten.

    Det foreligger ingen vitnesikre opplysninger om Eriks byrd. I islandsk litteratur berettes at han skulle være sønn til en kong Bjørn. Dette er imidlertid historiskt umulig, og man har i stedet antatt at han skulle være sønn til den Emund Eriksson, som Adam av Bremen i sin krønika oppfører som svensk konge umiddelbart før Erik. Unektelig finnes det ikke noe som hindrer at Eriks far het Emund, en sønnesønn til Erik bar dette navn, eller at han som Erik hadde vært svensk konge. At navneskikken bland Eriks arvtagere er den samme som hos hans foretredere på tronen gjør det imidlertid sannsynlig at hans tronebestigelse ikke innebar et nytt dynasti.

    Erik hadde seiersrike strider mot sine fiender. Mest kjent er slaget ved Fyrisvallene, hvor han seiret over anfallende skånske vikinger. I allianse med slavere har han i henhold til en kilde bekjempet Danmark, at han også erobret landet og der mottok dåpen er omstridt. I de nordiske sagaene er Erik ofte omtalt, og hans historie overdrives kraftig. Det ovennevnte slaget ved Fyrisvallene skal han ifølge sagaene ha utkjempet mot sin brorsønn Styrbjørn og før seieren fått vie seg selv til Odin. Slaget skal ha funnet sted i 982.

    Brorsønnen skulle tidligere ha flyktet til Danmark og blitt høvding i Jomsborg. Med hjelp av Harald Blåtann kunne han sette seg i spissen for en mektig hær og dra mot sin farbror. Styrbjørn falt i slaget ved Fyrisvallene. Etter seieren fikk Erik tilnavnet «Segersäll».

    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
  «28. Guttorm hertug satt oftest i Tønsberg og hadde styringen over hele Viken, når kongen ikke var til stede; han sto for landvernet der. Det var svært utsatt for vikinger der, og det var ufred oppe i Götaland hele tiden så lenge kong Eirik Emundsson levde. Han døde da kong Harald Hårfagre hadde vært konge i Norge i ti år.»
  «29. Etter Eirik var Bjørn, sønn hans, konge i Svitjod i femti år; han var far til Eirik den seiersæle og Olav, far til Styrbjørn. Guttorm hertug døde sottedød i Tønsberg; da ga kong Harald styringen over hele dette riket til sin sønn Guttorm, og satte ham til høvding der.» 1

    Det er 2 kvinner som står sentralt i forholdet til de 2 samtidige kongene, Erik Segersäll av Sverige og Svend Tjugeskjegg av Danmark. Det samtidige kildematerialet er magert, men det virker som om man i dag har kommet fram til følgende:
    Sigrid Toftesdatter Storråde var datter til Tofte Skoglar, en mektig bonde og viking fra Götaland. Hun var først gift med Erik Segelsäll, og senere med Svend Tjugeskjegg.
    Swietoslawa (trolig identisk med Snorres "Gunhild av Venden") var datter til hertug Mieszko av Polen. Hun var gift med Svend Tjugeskjegg (og ikke med Erik Segersäll, hverken før eller senere).

    Svend Tjugeskjegg hadde minst 8 barn og det råder usikkerhet om hvilke barn han hadde henholdsvis med Swietoslawa av Polen i sitt 1. ekteskap, og med Sigrid Storråde i sitt 2. ekteskap,
    Det er trolig av Swietoslawa i sitt ekteskap med Svend Tjugeskjegg hadde barna:
Gyda Svendsdatter (* 980), gift med Eirik Håkonsson Ladejarl.
Harald († 1018), konge av Danmark.
Knud I den Mektige (* ca. 995 - † 1035), konge av Danmark.
Gunhild
Santslaue, nonne i England.
    Sigrid Storråde hadde i sitt 1. ekteskap med Erik Segersäll barna:
Oluf Skötkonung (* 980 - † 1021-22), konge av Sverige.
Holmfrid av Sverige, trolig, alternativt datter til Oluf Skötkonung.
    I sitt 2. ekteskap med Svend Tjugeskjegg er det trolig at Sigrid Storråde hadde datteren:
Estrid (* før 1005 - † 1074), gift 1. gang med Ulf Torgilsson, 2. gang med Rikard II av Normandie.     Fra norsk Wikipedia:
    Erik Segersäll (* ca. 945 - † ca. 995, norrønt Eiríkr inn sigrsæli) var sønn til Björn Eriksson, konge over svearne i tidsrommet ca. 970-995 og dansk konge eller kun erobrer ca. 992-993. Han regnes tradisjonelt som den første konge som la under seg det området som i dag utgjør Svealand og vestre og østre Götaland det vil si det området som ble middelalderens Sverige. I henhold til de sagn og fortellinger som finnes om hans styre, islandske sagaer og Adam av Bremens krønike, skal han ha blitt konge ca. 970 sammen med sin yngre bror Olof Björnsson. Fem år senere døde broren og Erik styrte videre som enekonge. Tilnavnet Segersäll skal han ha fått etter sin seier over brorsønnen Styrbjörn Sterke.
    I henhold til tradisjonen var Erik gift med Sigrid Storråde, datter til den legendariske vikingen Skoglar-Toste, men at han skilte seg fra henne og ga henne Götaland som erstatning.»

"

Erik Segersäll ber til Odin før slaget ved Fyrisvallarna. Illustrasjon av Jenny Nyström fra Agnes Ekermanns Fra den nordiske fortiden: Gamle norrøne eventyr bearbeidet på svensk (1895).

  «Seier over Styrbjörn.
    I henhold til sagaen hadde Eriks bror Olof en sønn, Styrbjörn Sterke, som trolig var en høvding i Skåne og som hevdet sin fars rett til tronen. Da Erik verget å erkjenne denne retten trakk Styrbjörn seg sørover og hærtok Jomsvikingenes borg i Wolin hvor den danske jarlen Palnatoke styrte etter å ha blitt fordrevet av den danske kongen Harald Blåtann. Den danske kongen var takknemlig for den unge svenskens dåd, som gjorde at han fikk tilnavnet "den Sterke", og Harald Blåtann utstyrte ham med flerfoldige skip og menn.
    Med denne hæren seilte Styrbjörn ca. år 985 mot Uppland for å avsette og fjerne Erik. Ved Fyrisåns munning lot han skipene brenne for å hindre mennene å flykte, kun seier eller døden var valget. Danskene var mindre begeistret for ultimatumet og dro hjem. Styrbjörn mistet ikke motet, men møtte Eriks hær i slaget ved Fyrisvollene (norrønt Fýrisvellir) utenfor Gamle Uppsala i Uppland. Slaget raste i tre dager inntil Styrbjörn Sterke stupte og Erik sto igjen som seierherre. Det var etter dette veldige slaget at Erik fikk tilnavnet 'Segersäll'.

    Antagelig grunnla Erik byen Sigtuna hvor de første svenske mynt ble preget for hans sønn og etterkommer til tronen, Olof Skötkonung.

    Hærtog i Danmark
    Erik Segersäll skal også ha fordrevet Svein Tjugeskjegg av Danmark og hevdet svensk herredømme over Danmark etter et herjingstokt mot de danske øyene for hevne danskekongens støtte til den avdøde Styrbjörn. Hans kontroll over Danmark var kortvarig, i høyden ett år, før sykdom tvang svenskene tilbake til Gamla Uppsala som var svenskekongens maktbase. Noen kilder setter denne tiden til tidsrommet 992-993.
    Etter sigende skal han ha latt seg døpe i Danmark, men fort kommet på bedre tanker og vendt tilbake til åsatroen.
    Erik Segersäll dør i år 995 av sykdom (sottedød) på kongsgården i Gamla Uppsala, det samme år som Olav Tryggvason kommer til Norge,. Man antar at Erik ligger begravd i sydvestlige gravfeltsområdet ved Gamla Uppsala. Den som ble konge etter ham var hans mindreårige sønn Olof Skötkonung som han hadde fått sammen med den myteomspunnede Sigrid Storråde.

    Ekteskap
    Erik Segersäll var gift enten med den vestgotiske stormannsdatteren Sigrid Storråde eller den polske Swietoslawa (også kjent som Gunhild), datter til hertug Mieszko I av Polen.
    Kildene er motstridende om hvem som var Eriks dronning, og om de to ovennevnte kvinnenes identitet. Forskerne har trukket ulike konklusjoner ut fra hvilke kilder man til ulike tider har sett på som mest troverdige. De islandske kildene og Saxo Grammaticus sier at det var Sigrid Storråde, hun som norske Olav Tryggvason beilet til med ulykksalig resultat i Olav Tryggvasons saga. Hun får stor plass i deres fortellinger. Adam av Bremen forteller derimot at hun var en ikke navngitt slavisk prinsesse, som i et senere tillegg får navnet Gunhild.
    Lenge betraktet historikerne fortellingene om den vestgotiske stormannsdatteren Sigrid Storråde som fiktiv, og mente at navnene Sigrid og Gunhild var norrøne forenklinger av det polske navnet Swietoslawa. I den senere tid har pendelen svingt den andre veien, og personen Sigrid Storråde har stort sett blitt gjeninnsatt med begrunnelsen at Adam av Bremen har misforstått, noe som ses flere steder i hans subjektive krønike.

    Erik hadde sønnen:
Olof Skötkonung - etterfølger til den svenske tronen.

    Det er uklart hvorvidt Holmfrid - gift med Svein Håkonsson Jarl av Norge († ca. 1016) - var datter til Edla og Olof Skötkonung eller om hun var Olofs søster.»» 2