Harald I Gormsson Blåtann av Danmark
0911-(0980..0985)

       
f
Gorm den Gamle av Danmark. Død omkring 936. Konge.
m
Thyra Danebot. Død omkring 935. Dronning.

Harald I Gormsson Blåtann av Danmark. Født 911. Død mellom 980 og 985 i Jomsborg. Konge.
Gift Gunhild ???. Dronning.
Svend I Haraldsson Tjugeskjegg av Danmark. Konge.
Født omkring 960.
Død 03.02.1014 i Gainsborough.

Biografi - Biography

Konge.
Født 911.
Død mellom 980 og 985 i Jomsborg.

Konge av Danmark 938 - ca. 986.

En runesten i Vissing kirke gir viktige opplysninger om Harald som ikke kjennes fra andre kilder: «Tove, Mistivojs datter, Harald den Godes, Gorms sønns kone, lot gjøre dette minnesmerke etter sin mor.» Denne innstrift forteller at Harald var gift med venderkongen Mistivojs datter, og at han har hatt sin svigermor boende ikke langt fra Jelling. Dessuten får vi et eksempel på samtidens gunstige dom over Harald, han kalles «den Gode».

Harald var forøvrig gift flere ganger. Adam av Bremen nevner at da kongen ble kristnet, gjorde hans dronning Gunhild det også. Saxo nevner kun at Harald hadde vært gift med Gyrid, en søster til Styrbjørn, hun kjennes imidlertid ikke fra andre kilder. Som hans barn nevnes Svend Tjugeskjegg hvis kristne navn var Otto, oppkalt etter den tyske keiser, Håkon som anla en koloni i Semland, datteren Tyra som først ble gift med Styrbjørn og senere med Olav Trygvesson, og til sist datteren Gunhild som ble gift i England.

De sikre opplysninger om Harald er ikke mange. Han nevnes første gang i 936, da erkebiskop Unni av Bremen gjorde en misjonsreise til Norden, og takket være Harald fikk adgang til å predike evangeliet på de danske øyer. Ved dette tidspunkt levde ennå kong Gorm, men ved hans død tok Harald riket i arv. Hvorvidt han spilte en rolle ved fordrirvelsen av den svenske fyrsteslekt fra Sønderjylland ca. 940 vet man ikke. Likeledes er det uklart hvordan forholdet mellom Harald og den tyske keisermakt formet seg i de nærmest følgende år. Muligens gjorde man fra tysk side gjeldende krav på overhøyhet over Danmark basert på den seier som kong Henrik i 934 vant over Gnupa. Når det i 948 nevnes bisper i Slesvig, Ribe og Århus, byer som var underlagt Bremen, kan innvielsen av disse neppe ha funnet sted uten den tyske keisers medvirkning. Av et brev utstedt av Otto I den 26.06.965, fremgår da også at han har følt seg berettiget til å gi de danske bispedømmenes kirker immunitet. Likevel savner vi ethvert vitnesbyrd om at kong Harald skulle ha følt seg som en avhengig fyrste, som måtte utrede skatt, stille mannskap til keiserens disposisjon osv.

Harald lot seg døpe ca. 960 og bygde Trefoldighetskirken i Roskilde. Det nevnte keiserbrev er sikkert utstedt kort etter at kong Harald ble døpt.

Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«9. ... Like etter denne samtalen talte Gull-Harald (sønn til Knud Gormsson og brorsønn til kong Harald Blåtann) med kong Harald, mens det var mange stormenn til stede, venner til begge to. Da krevde Gull-Harald av kong Harald at han skulle skifte riket og gi ham halvparten, slik som han hadde byrd og ætt til der i Danevelde. Kong Harald ble fælt harm for dette kravet; han sa at ingen mann hadde krevd av kong Gorm, far hans, at han skulle bli halvkonge i Daneveldet, og heller ikke av far hans, Horda-Knut eller av Sigurd Orm-i-Øye eller av Ragnar Lodbrok. Han ble så vill og vred at det ikke var råd å snakke til ham.»

Mogens Bugge oppgir i «Våre forfedre» at Harald var gift med Gyrid Olavsdatter som døde ca. 987. Hun var datter til Olav Björnsson, bror til kong Erik VII Segersäll.

Dansk Biografisk Leksikon og Bent og Vidar Billing Hansen i «Rosensverdslektens forfedre» oppgir at han først var gift med Gunhild og annen gang med Tove Mistivojsdatter.

Harald ble drept i 980 av sin egen sønn Svend Tjugeskjegg og dennes fosterfar, Palna-Toke. 1

 

  1. Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 86, 225-234, 238-248, 253-264, 350, 354. Dansk Biografisk Leksikon, Bind 9 (1936), side 330-332. Snorre Sturlasson: Håkon den godes saga, avsnitt 10, 22. Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga, avsnitt 10. Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 9, 12-15, 20, 24-28, 33-34, 53, 91-92. Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 36, 72, 130. Snorre Sturlasson: Magnus Erlingssons saga, avsnitt 2. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 509. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 45.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index

Om du har kommet til denne siden uten at det er en oversiktsramme til venstre,
vennligst TRYKK HER for å komme til min hovedside.

If you have entered this page without a Menu Bar Frame on the left of the screen,
please PRESS HERE to get to my main page.

Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2009-10-17