Biografi - Biography

Konge.
Født før 900.
Død mellom 958 og 964.

    Konge av Danmark ca. 936 - ca. 958/64.

    Gorm var Danmarks første konge. Han samlet riket på samme måte som Harald Hårfagre samlet Norge. Han ligger sammen med Tyra i en mektig gravhaug ved kongsgården Jællinge.

    Kildene gir nesten ingen pålitelige opplysninger om Gorm. Selv navnet til hans far er ukjent, men overleveringen tyder på at det var Hardeknud. Man vet ikke når og på hvilken måte Gorm overtok riket eller når han giftet seg med sin berømte dronning Tyre Danmarksbod. Tradisjonen har konsentrert seg om henne, og Gorm trekkes frem kun i forhold til henne. 1

"

    Fra norsk Wikipedia:
  «Gorm den gamle († 958-964) var konge av Danmark på midten av 900-tallet. Hans hustru var Tyra Danebod som han senere reiste den eldste av de to runesteinene på Jelling til minne om. Gorm var sønn til den danske kongen Hardeknut og var selv far til Harald Blåtann, som etterfulgte ham som konge. Gorms senere slektning, Svend Estridsson, refererte både til Gorm og sin far som "konger av Danmark", men det er vanskelig å presisere Danmarks geografiske omfang under Gorm. Gorm døde troligvis 964.

    Moderne historikere mener at Gorm styrte fra Jelling og at han neppe var konge over hele Danmark, snarere over Jylland og Sønderjylland (Slesvig). Han regnes likevel ofte som den første konge i den danske kongerekken. Det skyldes at han er den første konge som nevnes i samtidige, danske kilder, det vil si de to runesteinene på Jelling.»

"

Den lille Jelling-steinen ble reist av kong Gorm til minne om dronning Tyra i tiden rundt år 950. Materialet er lysegrått, finkornet stripet gneis, og steinen er ganske enkel i utformingen. På forsiden ses tre vertikale runebånd, mens det på motsatt side bare er ett. To slangehoder, plassert som en finish på toppen av ryggbåndet, er den eneste dekorasjonen. Slangehodene er slitte, men kan fremdeles føles i sterkt skrått lys. (Nationalmuséet i København - «Jellingprojektet»). (Wikipedia).

  «Teksten på den lille Jellingsteinen lyder på norrønt:
      "kurmr kunukr karthi kubl thusi aft
        thurui kunu sina tanmakar but".
      (Gorm konge gjorde kumler disse etter
        Tyra kone sin Danmarks bod).

    Gorm omtales også på den store Jellingsteinen hvor det på norrønt står:
      "Haraltr kunukr bath kaurua kubl thausi aft
         kurm fathur sin auk aft thaurui muthur sina.
        sa haraltr ias sar uan tanmaurk ala auk
        nuruiak auk tani karthi kristna."
      (Harald, konge, ba gjøre disse kumbler [minner] etter
        Gorm sin far og Tyra sin mor, den Harald som vant
        seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne.)

    Ut fra disse tekstene kan det sluttes at Gorm den Gamle var gift med Tyra og far til Harald Blåtann. At Gorm underla seg Norge er en overdrivelse. I beste fall var det noen småkonger i Viken som betalte skatt til ham, danskekongen.

    Det antas at Gorm ved sin død ble begravd i gravkammeret i den nordlige gravhaugen i Jelling, og at han senere ble flyttet til en grav i kirken. Trestokker fra gravkammeret er datert dendrokronologisk (metode for absolutt datering av fellingsåret for tømmer). Det viste seg at treet var hogd ned sent i året 958. Gorm må altså ha vært død dette året. Et skjelett er funnet ved en utgravning i kirken, og en undersøkelse av det har vist at personen ved sin død var mellom 35 og 50 år gammel.

    Gorm den Gamle omtales av Snorre Sturlason og Adam av Bremen. Snorre kaller ham for "Gorm Hardeknutsson". Det er derfor man har gått ut ifra at Gorm var sønn av Hardeknut. Gorms forfedre kan ha hatt sin opprinnelse hos danske herskere i East Anglia i England. En av disse het "Guthrum", som er en form av navnet Gorm. Hans far kom til Danmark omkring 916 eller 917 og avsatte den unge kongen Sigtrygg Gnupasson. Da Hardeknut selv døde, arvet Gorm kongetronen. Antagelsen at han tok den med makt er sannsynligvis ikke riktig.

    Gorm er en av de mest misforståtte personer i dansk historie. Han ble ofte svertet som en grusom og senil gamling og i tillegg en innbitt hedning. I virkeligheten var han verken gammel eller uklok. De tidligste kildene peker istedet på en pragmatisk og framsynt konge i forhold til Danmarks kristne naboer i syd.»

"

Regjerende kongers navn er satt med store bokstaver. (Wikipedia)

  «Tidligere historikere har ofte blandet sammen Gorm med hans far Hardeknut. Sistnevnte sto antagelig imot misjonering av kristendommen hele sitt liv. Dog kan den lille runesteinen på Jelling tolkes som om Gorm forsvarte Danmark mot kristendommen da han upresist defineres som "Danmarks beskytter". I den grad folk flest ble kristne skjedde det langsomt og møysommelig. I Gorms tid var det store flertallet hedninger, men under Harald Blåtann ble landet offisielt kristent. I løpet av kanskje de neste to generasjonene ble kristendommen også en naturlig del av hele befolkningens tro og tankesett.» 2