Tyra Haraldsdatter av Danmark
-(1000..)
Prinsesse, dronning.
ff
Gorm den Gamle av Danmark. Født før 900. Død mellom 958 og 964. Konge. |
fm
Tyra Danebot. Død omkring 935. Dronning. |
||
f
Harald I Gormsson Blåtann av Danmark. Født omkring 930. Død mellom 985 og 987 i Jomsborg. Konge. |
m
Gunhild(?) av Danmark. Dronning. |
||
Gift |
Olav I Tryggvasson av Norge.
Konge.
Født omkring 960. Død omkring 999. |
Prinsesse, dronning.
Død etter 18.09.1000.
Fra norsk Wikipedia:
«Tyra eller Tyra Haraldsdatter var ei dansk prinsesse på slutten av 900-tallet, datter til
Harald Blåtann av Danmark og en av hans hustruer (Gunhild eller Tove) og søster til kong
Svend Tjugeskjegg. Hun ble dronning av Norge en kort stund, og i henhold til tradisjonen
bidro hun til at ektemannen, kong Olav Tryggvasson døde i år 1000. Deretter forsvinner Tyra
fra historien.
Tyra omtales i en rekke kilder fra middelalderen. Hun hadde som dansk kongedatter
og senere norsk dronning en fremtredende posisjon, men særlig fortellingen om Tyra og Olav
Tryggvasson er sterkt preget av rent litterære motiver. Det er derfor usikkert hva som er den
historiske kjernen og hva som bare er ren diktning i fortellingene om Tyra.
Tyra hos Snorre Sturlasson.
Ifølge Snorre Sturlasson ble hun giftet bort til Burislav av Vendland, det vil si Boleslaus
I av Polen, som en del av en dansk-vendisk fredsavtale. Denne avtalen innebar også at
hennes bror Svend Tjugeskjegg ble gift med Burislavs søster Gunnhild.
Som enke var det praktisk å gifte bort Tyra for å oppnå politiske fordeler, men ifølge
Snorre var ikke Tyra enig:
"Dette giftemålet hadde ikke kommet i stand, for Tyra sa tvert nei;
hun ville ikke gifte seg med en hedensk mann, som dertil var gammel."
Hun ble uansett sendt til Vendland og fikk fosterfaren Ossur Agesson som reisefølge,
og for å blidgjøre henne fikk hun de samme eiendommene som Svends dronning Gunnhild
hadde hatt i Vendland, i tillegg til andre eiendommer. Likevel gråt hun kraftig og ville nødig
reise, men havnet i Vendland og ble gift med Burislav.
"Men da hun var hos hedenske mennesker,
ville hun verken ta imot mat eller drikke av dem, og slik gikk det i sju dager."
Etter å ha sultestreiket flyktet hun sammen med Ossur. De unngikk Danmark og dro i
skjul helt til Norge. Her oppsøkte de kong Olav Tryggvasson.
Ifølge Snorre:
"Han tok godt imot dem, og de var der og hadde det godt. Tyra fortalte kongen alt
om den vanskelige stillingen hun var kommet i, bad ham om råd og hjelp, og om fred i hans
rike. Tyra talte godt for seg, og kongen likte godt det hun sa, han så det var ei vakker kvinne,
og så falt det ham inn at dette måtte være et godt gifte. Han vendte samtalen inn på dette, og
spurte om hun ville gifte seg med ham."
Tyra fikk innyndet seg hos kong Olav Tryggvasson og ble gift med ham. For
norskekongen ga det dynastiske fordeler å bli slekt med danskekongen, selv om Svend
Tjugeskjegg var sterkt uenig i dette ekteskapet. Først og fremst fordi det brøt hans fredsavtale
med Vendland, og dernest fordi han ikke var noen venn av norskekongen.»
" |
Kong Olaf tilbyr en stilk av Angelica til dronning Tyra. Hun gråter og klager over at hun vil ha større gaver (Eik Werenskiold - Illustrasjon til Olav Tryggvassons saga, 1899-utgaven). (Wikipedia). |
Tyra i andre kilder.
Den eldste kilden som omtaler Tyra, er Adam av Bremens kirkehistorie fra cirka 1070.
Her står det at Olav Tryggvasson fikk den danske kongedatteren Tyra til hustru, og at han ble
egget av henne til å gå til krig mot danene.
"Historia Norvegiæ" forteller om ekteskapet til kong Olav og "sororem Sweinonis
regis… Tyri" som tidligere hadde vært trolovet med "dux quidam de Sclauia".
I henhold til "Gesta Danorum" var Tyra tidligere gift med Styrbjørn Sterke av Sverige,
sønn til Olav Bjørnsson, bror til kong Erik Segersäll av Sverige. Styrbjørn Sterke nevnes i et
islandsk skaldekvad, men hans eksistens er ikke historisk belagt i andre kilder. Etter
tradisjonen var Styrbjørn en høvding av Jomsborg som beseiret den danske kongen Harald
Blåtann i et slag. Deretter fikk han gifte seg med Blåtanns datter Tyra, hvorpå han utfordret
svenskekongen, men falt i slaget ved Fyrisvall ved Uppsala.»
1