Biografi - Biography

Høvding.
Død før 1009.

    Torgils angelsaksiske navn var Sprakling.

    Harald Blåtann hadde antagelig bestemt at Torgils skulle bli hans ettermann. Han må derfor ha hatt fordring på Danmark foruten på Sveriges krone. Han var altså medbeiler til Olav Sigurdsson.

    Mogens Bugge fører i «Våre forfedre» Torgils som sønn til Björn «Styrbjörn» Olavsson og sønnesønn til Olav, bror til Erik Segersäll av Sverige. 1

"

    Fra engelsk og dansk Wikipedia (oversatt):
  «Thorgils Sprakeleg († før 1009) var en dansk (alternativt en svensk, skånsk eller engelsk) stormann, vikinghøvding eller jarl, som levde på Svend Tjugeskjeggs tid. Han var far til Ulf Jarl og dermed farfar til Svend II Estridsson.
    Navnet er avledet fra norrønt "Þórgísl". Han er i nyere tid kalt Thrugils, Torgils, Thorgil, Thorkel og Torkel, mens tilnavnet Sprakeleg også finnes i formene: Sprakalegg, Sprakelæg, Spragelæg, Sprageleg, Sprakaleg, Sprakalägg, Sprakling og en rekke andre varianter. På svensk Torgils Sprakalägg og på engelsk Thorgil Sprakling. Noen ganger også kalt Torkel Styrbjörnsson (basert på en ikke-historisk antagelse om et forhold til den svenske tronfølgeren Styrbjörn). I den islandske Knýtlinge-sagaen kalles han også "den raske".

    Lite er nedtegnet om Thorgil i historiske tekster. Når det gjelder navnkundighet, gjenspeiles det spesielt i Thorgils kjente barns status og posisjon, men ingen konkrete historier om Thorgils' liv ser ut til å være overlevert. Saxo skriver imidlertid denne lille karakteristikken av Thorgils, at han "ikke på noe tidspunkt avvek fra farens mot og mannlighet". Thorgils må antas fortsatt å ha vært i live omkring år 997, det året man generelt anslår at den datteren vi kjenner til ble født.
    Ifølge Florence av Worcester og "Saxo Grammaticus" (* ca. 1160 - † etter 1208) het hans far Bjørn (latin: Ursius), men hans forfedres opprinnelse ut over dette er mer omstridt. Det er ikke overlevert noe navn på ektefelle (forskjellige steder på Internett florerer imidlertid navnet Sigrid (fra Halland) som navn på Thorgils ektefelle, uten at det oppgis noen pålitelig kilde), men det er ikke urimelig å anta at Thorgils' svigermor, eller kanskje hans egen mor, het Gytha (Gyða), da dette navnet regelmessig brukes i flere generasjoner av hans etterkommere (begynner med datteren).
    Noen samtidige forfattere vil vite at han falt i slaget ved Svolder. I så fall vil hans dødsår kunne settes til år 1000, men det ser ut til at denne informasjonen er basert på et oppdiktet grunnlag og trolig stammer fra Åke Ohlmarks sagaroman "Konungariket Skånes Undergång" (1975).
    Om Thorgils kan det trolig antas at han døde før 1009, da en av hans sønner er en av lederne for englandstoget det året. Da Thorgils' alltid benevnes i datid i de sagaene hvor han nevnes, er det neppe feil å konkludere med at han døde før hans sønner selv begynte å utmerke seg.

    Barn og etterkommere.
    Det som har gjort Thorgils interessant for ettertiden er at to av hans barn ble foreldre til to konger og en dronning.
    Ulf (* ca. 998 - † 1027), jarl av England og senere jarl av Danmark ble gift med Knud den Mektiges søster Estrid. Estrid og Ulf fikk sønnen Svend, som i 1047 ble konge av Danmark og dermed stamfar til middelalderens danske konger.
    Datteren Gyda (* ca. 997 - † ca. 1069) ble gift med Godwin, jarl av Wessex. Deres ene sønn Harald II (Harold) var konge av England fra januar 1066 til han falt i slaget ved Hastings i oktober samme år sammen med to av sine brødre. Hans bror, Toste Jarl (Tostig), hadde allerede falt i slaget ved Stamford Bridge måneden før. Nesten alle nåværende eller tidligere europeisk fyrstehus stammer fra dem (inklusive Valdemar den Stores mor, Ingeborg av Novgorod. Gyda og Godwins datter Edith av Wessex ble gift med den engelske kong Edvard Bekjenneren og var engelsk dronning fra 1045 til 1066 og var deretter enke til hennes død i 1075. Edith og Edvard hadde ingen barn.
    En annen mulig sønn var, om opplysningene om slektskapet er pålitelige, Eilaf jarl (også kalt Eilif, Ejlif, Ejlaf og Eglaf), nevnt i ulike sammenheng sammen med sin bror Ulf. Han deltok i flere felttog, og signerte diverse diplomer på 1020-tallet.

    Navnet Thorgils ser ikke ut til å ha blitt brukt særlig ofte i ettertiden. Faktisk er det i de ulike kildene bare en enkelt forekomst av oppkalling etter Thorgils. Det er en av Svend Estridssons mange sønner (dvs. et oldebarn til Thorgils Sprakeleg), som fikk navnet Thorgils, og som senere slo seg ned øst i Gardarike ifølge Knýtlinge-sagaen.
    Det kanskje mest tydelige eksemplet på viktigheten av et felles slektskap gjennom Thorgils Sprakeleg er Vladimir II Monomakhs ekteskap med Gyda av Wessex. Ekteskapet ble formidlet av Svend Estridsen, som var i slekt med Gyda gjennom Thorgils Sprakeleg. Den påfølgende konsekvensen ble at Svend Estridssons barnebarn Knud Lavard senere ble gift med Vladimir Monomakhs barnebarn, Ingeborg, og sammen fikk de sønnen Valdemar I den Store, som dermed ble den første danske kongen som nedstammet fra Thorgils både på fedrenes og mødrene siden.

    Teorier om Thorgils slekt.
    Saxo lar Thorgils' far Bjørn være frukten av en forbindelse mellom en bjørn og en ikke navngitt vakker svensk jomfru.
    Senere genealogiske overveielser (trolig først fremsatt av de danske historikerne P. F. Suhm og Jacob Langebek) antar at Thorgils' far, Bjørn, var identisk med den svenske Styrbjørn eller Styrbjørn den Sterke, sønn til svenskekongen Olof Björnsson og gift med Harald Blåtanns datter Thyra (en av Harald Blåtands ektefeller var søster til Styrbjørn). Derved skulle den danske kongefamilien i middelalderen (fra 1047 til 1412) nedstamme på fedrene side fra den første historisk kjente svenske kongefamilien (som i Sverige går under navn som Björn Järnsidas slekt eller Munsöätten, og som døde ut på mannslinjen omkring 1060) . Imidlertid støtter Ingen kilder direkte et slikt forhold, og selv om det kan fremføres plausible grunner til støtte for teorien, kan det fremføres like mange argumenter mot denne (f.eks. nevner både Saxo og Knýtlinge-sagaen Thorgils og Styrbjørn uten at de på noen måte antyder slektskap).» 2