Page 26 - Min biografi
P. 26
07.09.2018 Biografi - Tore Nygaard Side 26
at banken skulle kunne håndtere det etter hvert voldsomt stigende transaksjonsvolumet der. Det vil si, det
systemet han laget, var vel forutsetningen for veksten i transaksjonsvolumet. Snart var også
valutahandels-rommet et show-room for gjester fra inn- og utland. Valutasjefen, Bjarne Kvigstad, som hadde
hovedæren for denne virksomhetens vekst og gode lønnsomhet, hadde blandede følelser overfor denne
demonstrasjonsvirksomheten. Ideer smitter og marginene blir mindre. På et stadium tidlig i 1980-årene er det
ikke sikkert at inntektene forsvarte det svære kostnadsvolumet som var opparbeidet, selv om bruttoinntekten
var aldri så imponerende.
I Linköping fra 1980.
I 1980 sluttet jeg i banken og flyttet til Linköping i Sverige hvor jeg hadde truffet Marianne.
T.v.: Vårt herlige, gamle hus i Valla. T.h.: Svein-Harald og Stella nede ved og i Åsunden,
antagelig sommeren 1984. Svein-Harald hadde nettopp lært å svømme, og ville så gjerne
låne bilringen Stella satt i. Hun ville at han skulle svømme ut for å hente den, men han
nølte. Da sa Stella de bevingede ord: «Kom när det passar, för jag sitter inte i sjön!»
Vi tilbrakte somrene i Valla nær Åsunden i Rimforsa. Her hadde Marianne og hennes «mostrar» siden
tidlig 70-tall leid en etasje i ett hus hos den tidligere kjøpmannen i Valla. Senere flyttet Marianne, Stella og
jeg inn i et 150 år gammelt hus i to etasjer på samme tomt. Her hadde vi god plass, og barna i Norge med
respektive og barnebarn kom ofte på besøk.
Valla var en gammel svensk «by», som ofte ble vist skolebarn for at de skulle se hvordan en slik så ut før
i tiden. Som naboer hadde vi en møller på oversiden, en bondegård ved siden og en nedlagt brannstasjon
«over veien», omgjort til skomakerverksted. Vi hadde også den nye landhandleren som nabo, noe som var
meget populært blant barnebarna fra Norge!
Åsunden lå ca. 3 km bort ved slutten av en vakker skigardsvei. Her var det fint å bade og her hadde vi om
sommeren vår innkjøpte kano. Den ga oss mange fine turer på Åsunden, men også via Skedevi-kanalen inn i
Emmern og via Kinda kanal ut i og rundt Järnlunden.
En liten historie: Etter alle vår padleturer på disse vannene kjente jeg jo terrenget ganske godt. En gang jeg
fløy hjem til Linköping fra København, var det lenge skyet, men litt før landing klarnet det og jeg hørte to
pasasjerer i setene bak meg diskutere hvor de kunne være. Jeg kunne ikke dy meg, men tok kontakt og sa på
så tydelig norsk som mulig: «Ser dere ikke hvor vi er? Der nede er jo Åsunden, der borte er Emmern, og her
kommer Järnlunden frem». Etter landing tok de kontakt og sa at «den satt godt!»
Med «M/S Kind» reiste vi sammen med «mostrarna» hele veien ned Kinda kanal fra Rimforsa til Linköping
og hadde også en kveldstur rundt Emmern. Dette satt de «gamle damer» stor pris på!
Vi beholdt dette herlige stedet ut 1993, da vi samme vår hadde kjøpt vår havekoloni i Valla koloniområde
i Linköping.
Vi tilbrakte i noen år våre vinterferier i Bruksvallarna i Herjedalen. Her var det et flott skiterreng med
mange muligheter til turvariasjoner. Via et gjennomtenkt bussrutesystem kunne vi velge ulike utganspunkter for
start og avslutning av turene. Samtidig ga Ramundberget Stella og vår venninde, Kerstin, mulighet til å dyrke
deres interesse av «utförsåkning».