Page 21 - Min biografi

07.09.2018 Biografi - Tore Nygaard Side 21

i nytt år for transaksjoner fra gammelt år, og bare i nytt år for det nye årets transaksjoner. Nå kunne systemet
levere regnskapslister for såvel gammelt som nytt år daglig, og det gamle regnskapsåret ble betraktet som
avsluttet når alle fondsavsetninger var avklart og bankens utgifts- og inntektskonti balanserte.
Etter noen år ble regnskapssystemet solgt til IDA og tatt i bruk også av de andre storbankene. Jeg var av
den mening at vi skulle ha beholdt systemet for oss selv, men så ble det ikke.
Jeg ble også bedt om å ta frem et underlag i forbindelse med at banken ville vurdere å endre vilkårene for
sine sparekonti. Jeg fikk tillatelse av bankene til å benytte de sikkerhetskopier av transaksjonene som daglig
ble lagret på IDA i form av store magnetbånd. Det viste seg imidlertid at en del av disse ikke var lesbare, noe
som førte til stort oppstyr. Grunnen var nok at det hadde samlet seg støv i magnetbåndstasjonene, og en del
rutiner ble lagt om som følge av dette. Vi lærte oss da at det ikke var noen hjelp i å ta backup uten at det
også ble kontrollert at disse kunne brukes senere!
Jeg ble valgt som medlem av en komité som skulle foreslå endringer i gjeldende bankstatistikk. Så vidt jeg
husker, var Norges Bank sammenkallende, og medlemmene i komitéen kom ellers fra forretnings- og
sparebankene, Statistisk Sentralbyrå og Bankinspeksjonen. Selv var jeg én av to representanter utnevnt av
forretningsbankene.
Så langt hadde jeg for det meste arbeidet i programmeringsspråket COBOL. Programmene ble utviklet for å
bli kjørt på «stormaskiner», i mitt fall IBM's 360-serie. Via min hovedfagsoppgave i sosialøkonomi kom jeg i
kontakt med Simula67 som ble utviklet ved Norsk Regnesentral. Ser vi i dag historisk på Simula var dette det
første objektorienterte programmeringsspråket, og en forgjenger for språkene Smalltalk, C++ og Java! Simula ble
utviklet for simuleringer, og behovet innenfor det feltet dannet rammen for mange av aspektene ved
objektorienterte programmeringsspråk i dag, inkludert virtuelle funksjoner. Simula ble utviklet i 1967 ved
Norsk Regnesentral med Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard i spissen. Språket var basert på Algol60 som ble
tatt frem samtidig med Fortran og COBOL. Det la til egenskaper ved språket som strekker seg mot det vi i
dag definerer som klasser og objekter. Dets historiske rolle i utvikling av objektorientert tankegang og
programmeringsspråk er i dag viktigere enn den praktiske anvendelsen av språket.
Time-sharing ble viktig mot slutten av 60-årene, vi kunne koble terminaler i banken opp mot stormaskiner
via telefon. Det var mulig å kjøre programmer via time-sharing til en Univac 1107 som sto hos «Computas»,
datasentralen til «Det norske Veritas». Programmene kunne kjøres i Simula67. For vår valutaavdeling i
Luxembourg utviklet jeg et program som beregnet swap-kurser. For å slippe telefonomkostninger til Oslo, ble
telex brukt som input-output-terminal!
I utviklingsgruppen ble vi involvert i flere interessante prosjekt, bl. a. en vurdering av det store
«Vaterlandprosjektet» som etter hvert ble nedlagt, og ett mulig salg av en oljeblokk i Nordsjøen til et
nederlandskt oljeselskap.
Selv samarbeidet jeg med en dosent i matematikk ved «Universitetet i Linköping» som tok frem en
lagermodell som skulle brukes til å redusere bankens kontantbeholdning. Kontantstrømmene over dag, uke og
måned ble analysert. Avtaler ble inngått med store bedrifter om varsling ved større kontantbehov, og med
Norges Banks lokale kontorer om raske leveranser av kontanter. Dette førte til at vi kunne redusere bankens
kontantbeholdning med 30 mill. kroner! Så denne investeringen kunne avskrives på ett år.
Banken eide og var ansvarlig for «Det norske Pengelotteriet», og skulle nå gå over til elektroniske
trekninger. Systemet ble tatt frem av «Norsk Regnesentral», og jeg ble av banken bedt om å vurdere løsningen.
Trekningen skulle finne sted ved at en «loop» av binære tall mellom 0 og 255 i maskinen skulle stoppes ett
antall ganger ved at «Notarius Publicus» trykte på en knapp. Et skifte til neste tall, bortsett fra til null (0), tok
like lang tid, så om tallet null ble valgt, ble den trykkingen gjentatt. Summen av et antall slike valg ga en
sifferkombinasjon som ble regnet som tilstrekkelig stor. Dermed var i grunnen trekningen avgjort. Tallet ble
betraktet som en stokastisk variabel og med den som utgangspunkt produserte systemet hele trekningslisten.
Denne ville nå ved statistiske tester bli oppfattet som en serie tilfeldig tall. Tidligere hadde man trukket ett
lodd om gangen, mens man altså med denne løsningen «kun» valgte mellom ett antall mulige trekningslister.
Dette gjorde banken noe betenkt, men jeg gjorde oppmerksom på at det fortsatt ble valgt mellom - jeg tror det
var - 3 millioner trekningslister, og at det nok skulle være lite sannsynlig at samme liste skulle bli tatt frem to
ganger i vår levetid.
Vi ble etterhvert så «kaksete» at vi på skøy sa at kun prosjekt med en «Return of Investment» på 100%
burde være aktuelle!

Frihetsstatuen - U.S. Immigration Station. Ellis Island - Empire State Building - Twin
Wower under bygging 30 år før 11. september(!) - Hudson River.
I 1971 fikk jeg delta i en delegasjon bankfolk fra de nordiske landene som skulle på en studiereise til