Page 20 - Min biografi
P. 20
07.09.2018 Biografi - Tore Nygaard Side 20
kommune. Ekteskapet ble ikke langvarig, i 1978 flyttet jeg tilbake til min mor i Lier. Adelheid døde
05.08.1981.
Innmaten i Saab-Scania's datamaskin D5/30 med tilhørende skiveaggregat og Alfaskop
3100 -skjerm fra Stansaab. Til høyre skjermen til deres datamaskin D16 som erstattet
denne maskin omkring 1977.
«Den norske Creditbank» fra 1963 til 1980.
Mot slutten av 1963 etablerte de 3 storbankene Den norske Creditbank, Kreditkassen og Bergens Privatbank
interessentskapet «Integrert Databehandling IDA». Det ble samtidig besluttet å danne en arbeidsgruppe som på
heltidsbasis skulle forestå det videre utredningsarbeid. Denne gruppen ble sammensatt av fire representanter fra
hver av de 4 bankene. Bergens Privatbank, Bergen, ble i denne sammenheng regnet som en egen bank. Etter
interne tester, hvor alle i banken ble invitert til å anmelde sin interesse, var jeg så heldig å bli en av de
utvalgte.
Nå begynte arbeidet med å analysere bankenes rutiner og å finne frem til en felles plattform for de
fremtidige systemene. Når våre kravspesifikasjonene var klare og ble presentert for anbudsinnbyderne, ble nok
flere overrasket når de så hvilke konsekvenser dette fikk for deres konfigureringsforslag.
Samtidig fikk vi opplæring i programmering av eksperter ved «Norsk Regnesentral», hvoretter det bare var
å kaste seg ut i dette ukjente felt!
En liten diskresjon: IBM fikk kontrakten på IDA's hovedmaskin, en IBM-360. Dette skulle feires med
middag på Sjølystrestauranten 24.06.1965. Samtidig var det en konsert samme sted med en for oss helt ukjent
gruppe, «The Rolling Stones» ble de kalt. Det ble for mye støy for oss, så vi flyttet middagen til Restaurant
Dronningen!
Dette ble for meg starten på en eventyrlig «reise» gjennom datahistorien. Over en periode på nær 40 år har
jeg fått delta i denne fantastiske utvikling av datautstyr, programmeringsspråk og objektorientert strukturering!
Min første arbeidsoppgave ble å bygge opp et system for bankenes egne aksjonærregistre som tidligere i
vår bank hadde blitt behandlet med hullkort. Etter hvert ble dette utvidet til en aksjonærservice, hvor banken
utførte motsvarende arbeide for flere av våre bedriftskunder. Systemet omfattet såvel utbyttebetaling som
emisjoner. Blant de som viste interesse for systemet var representanter for «Värdepapperscentralen» i
Stockholm.
På denne tiden måtte de programmer man utviklet stanses inn på hullkort som så ble lest inn i maskinen,
hvoretter programmet ble kompilert. Etter noen tid ble det mulig kun å lese inn programendringene. Dette var
et stort fremskritt, når programmene ble store var man tidligere ganske redd for at hullkortene skulle falle ned
på gulvet, hvilket skulle gi et nesten umulig sorteringsproblem!
Det ble også noen reiser til Bergen for møter i en samarbeidsgruppe for regnskapsutviklingen. En gang var
en delegasjon EFTA-journalister ombord. Kapteinen skulle vel imponere på journalistene, for over
Hardangervidda «døk vi ned» for å lete etter Kirk Douglas som holdt på med innspillingen av
Tungtvannsfilmen. Vi fløy så i ca. 600 meters høyde ut Hardangerfjorden og avsluttet med en titt på
bergensernes vinterskiområde. Det var tider, det!
Etter noen år kom jeg tilbake til banken, nå som utviklingssjef.
Høsten 1968 fikk jeg delta på Handelshøyskolens høstkonferanse i Bergen. Opprøret i Ungarn hadde nylig
blitt slått ned, og finansministeren i den styrtede regjeringen var da tilfeldigvis i utlandet. Nå holdt han
foredrag på konferansen, en mektig opplevelse!
Etter analyser av bankens bokholderiavdeling bygde jeg først opp et nytt regnskapssystem som omfattet
hovedbok og bankens inntekts- og utgiftskonti. Kopling til bankens kundekonti ble integrert i systemet, slik at
det ble mulig å presentere en daglig «Dagsbalanse» med oversikt over utnyttelsesgraden av kassakreditter.
Et spesielt problem knyttet seg til avslutning av årets regnskap. Andre banker hadde valgt å utsette bokføring
i det nye år frem til at forrige års regnskap hadde blitt avsluttet. Det fikk til følge at årsavslutning, inklusive
beslutning om avsetninger, måtte behandles i bankens styrelse i løpet av noen få dager, en helt uakseptabel
løsning. Jeg valgte i stedet å konstruere systemet slik at det ble mulig å bokføre i gammelt og nytt år samtidig,
noe som jo egentlig bare krevde doble saldoakkumulatorer. For resultatkonti ble transaksjoner bokført i gammelt
eller nytt år avhengig av valutadato. Balansetransaksjoner ble bokført i så vel gammelt som