Page 23 - Min biografi

07.09.2018 Biografi - Tore Nygaard Side 23

han fortalte meg da at Norges Bank skulle innføre en valutakurv fra neste virkedag. Vår oppgave denne kveld
var å definere innholdet i denne. Og ganske riktig, på nyhetene i radio samme kveld ble dette annonsert. For
meg var problemet at man ikke publiserte hvilke valutaer som inngikk og deres vekttall, så bankene arbeidet i
blinde den nærmeste tiden. Og der satt jeg og visste alt! Jeg klarte å holde masken og ga Norges Bank løpende
informasjon om utviklingen i valutakurven. Til hjelp hadde jeg en dataskjerm på mitt kontor koblet til
valutaavdelingen. For at dette ikke skulle synes for andre benyttet jeg meg av den kinesiske valuta
«Renmimbi», som ingen visste at jeg hadde lagt inn i systemet. I denne la jeg den norske valutakurven og
oppdaterte kursen på norske kroner løpende.
Også valutaavdelingens «Back-Office» ble automatisert. Dette innebar at alle bekreftelser, betalingsordre,
adviseringer og kontoreguleringer ble behandlet via dataterminaler av samme type som i megleravdelingen.
Bokføring av transaksjonene ble også automatisert.
Sammen med representanter for de øvrige IDA-bankene skulle jeg gi et grunnlag for valg av bankterminaler,
dvs. de maskiner som skulle avhjelpe kassahåndteringen i bankenes kontorer. Vi skulle velge mellom utstyr fra
amerikanske Burroughs Corporation, Philips i Stockholm, Data-Saab i Linköping og tyske Nixdorf i Paderborn.
Det var en stor ordre, i alt dreide det seg om omkring 500 terminaler. I.B.M som leverte hovedmaskinen var
nok overrasket over at denne kun representerte 30% av investeringen, mens terminalene utgjorde 50% og
«Front-End»-maskinen fra Collins 20%. Burroughs tilbød utstyr som krevde at kassereren stod ved kassen, så de
falt ut først. Vi besøkte de tre andre leverandørene for å få mer informasjon om utstyret. Til min overraskelse
vant Philips kontrakten. De hadde imidlertid lovet at terminalene kun krevde 8K (8.000)
bytes minne. Vi må huske at dataminne var dyrt den gang. Ved et besøk i Stockholm kunne vi påvise at
operativsystemet alene krevde dette og at de samlet minst krevde 16, og mer trolig 24K bytes. Dette førte til
at Philips fikk by på 8K bytes minne pr. maskin uten omkostning for oss!
Jeg utviklet også bankens egen «SID» (Swift Interface Device), også på en D5/30-maskin. Den arbeidet
som en mottager og avsender av overførsler til og fra SWIFT, bankenes nye internasjonale betalingsnettverk. I
stedet for de standardiserte kryptiske tekster andre banker måtte arbeide med, transformerte denne SID
informasjonen til blanketter lik de man var vant til å arbeide med tidligere.
Det viktigste argumentet for å velge Saab-Scania's «minidatorer» til disse oppgaver var at de hadde utviklet
et meget kraftfullt interpreterende språk, «Datasaab Interpretative Language» eller DIL. Den plass man hadde
til disposisjon for programmer i maskinen var meget begrenset den gang. Et kompilerende språk skulle ta mye
mer plass, noe som jo også hadde vist seg da de maskiner som ble innkjøpt for bankenes terminalsystemer
ikke fikk plass til våre programmer innenfor den størrelse som ble tilbudt av leverandøren.

Øverst: Fra en fiskelandsby utenfor Accra. Nede fra venstre: Markedet i Kumasi,
grensen mot Togo og fisker i en vulkansjø.
I 1978 var jeg 3 uker i Ghanas hovedstad Accra som rådgiver. Bank of Ghana var interessert i hvordan vi i
banken fulgte bevegelsene i den valutakurv Norges Bank hadde innført. Planen var å innføre en lignende
valutakurv i Ghana, som på denne tid hadde en valuta knyttet til dollar med en helt urealistisk høy valutakurs.
Denne kunstige valutakurs ble misbrukt av landets overklasse. Kakao, som var deres viktigste eksportvare, ble
smuglet ut via nabolandene, hvor man fikk betaling i internasjonal valuta. Disse midler ble så brukt til import
av kapitalvarer som - takket være valutakursen - ble meget billige! Folk flest måtte dekke sine behov på
svartebørsen. Om man lot markedet bestemme verdien av deres valuta, ville dette misbruk ikke kunne finne
sted. Jeg tror ikke de hadde behov for mine råd, men at disse muligens var et påskudd for å endre systemet,
hvilket også fant sted kort tid etter mitt besøk.
Ved et besøk i Kumasi i den nordre delen av Ghana hadde jeg en noe spesiell opplevelse. Vi satt og