Page 28 - Min biografi

07.09.2018 Biografi - Tore Nygaard Side 28

Vi giftet oss 23. juli 1983 i vielsesrommet på Gyllene Uttern nær Visingsö ved Vättern.
Vår bryllupsreise gikk til Leirvassbu i Jotunheimen. Passende nok gikk en av vår
dagsturer til toppen av Kyrkja - 2032 m.o.h. - sammen med vår gode venn, Odd Birger
Nilsen.
Vi giftet oss 23.07.1983. Bryllupsreisen gikk tilbake til Jotunheimen og Leirvassbu. Sammen med Birger
besteg vi «Kyrkja», noe som vel var ganske passende på en slik reise. Vi fant turen opp ganske «luftig», men
med Birgers dyktige ledelse ble det en stor opplevelse. Været var fantastisk og vi kunne se «over 7 blåner» i
alle retninger. En klatrer kom opp mens vi var der, og da han stakk hodet over kanten spurte Birger: «Skal det
være et glass cognac?» Det var fint han kom, for han tok noen flotte bilder av oss.
I DNT årbok 1874 skrev Emanuel Mohn om Kirken:
... Så tilgjengelig som den er for synet, så aristokratisk og utilgjengelig er den for nærmere omgang. Over
Kirkens urer og glatte vegge har ingen dristet sig til at klyve op, ingen menneskelig fod har stået på Kirkens
top, og der vil vel heller ingen komme og stå der ....

Her deltar vår dansegruppe i 12-timmars dans i Bankekind utenfor Linköping.
«Dansbanan» - provisorisk oppbygd - lå vakkert til i en lysning ved Svinstadsjön.
Marianne og jeg kom tidlig med i «Folkungagildet» hvor vi danset gammeldans helt frem til midten av
90-tallet. Da begynte problemene med Mariannes hofter å gjøre seg gjeldende, og den første ble operert i
desember 1996.
Samtidig som jeg i sin tid gikk i realskolen begynte jeg og andre fra min klasse i danseskolen til «Bårdar
Danseskole» i Oslo. Her fikk vi lære oss det grunnleggende i standarddansene. Imidlertid, når jeg skulle «gå
for presten» før min konfirmasjon, bestemte min mor at det ikke passet seg å kombinere dette med dans! Det
problematiske var at nettopp i denne terminen kom «swing»-dansen til danseskolene. Så når konfirmasjonen var
vel overstått, hadde «toget gått».
Ganske ubehjelpelig forsøkte jeg å danse «bugg» med Marianne en kveld vi var på Cupolen i Linköping.
Det gikk ikke bedre enn att jeg mistet grepet om henne, og hun fôr nesten over et par bord i nærheten! Det
ble altså nødvendig å lære denne dansen, og vi begynte begge på en bugg-kurs i Folkungagildets regi. Senere
deltok jeg også i en «Jitterbug»-gruppe, noe jeg syntes ga langt mer dansefølelse en bugg-dansene.