Page 31 - Min biografi
P. 31
07.09.2018 Biografi - Tore Nygaard Side 31
Bilder fra kolonien i 1995. Leif har begynt arbeidet med å rive den gamle boden som
var alt for liten. Han satt så opp den nye, som vi har hatt mye glede av. Taket ble lagt
en kveld i kraftig regnvær, så vi vekslet mellom utearbeid og mat med «godt drikke»
innendørs! Dette var flere år før man bygde den nye veien på utsiden av vår koloni.
Våren 1993 kjøpte vi vår havekoloni i Valla koloniområde. Vi hadde fortsatt vårt landsted i Valla by i
Rimforsa, og det kjentes som om vi alltid var på feil sted! Den sommeren fikk vi rydde ut på landstedet etter
mange år, slik at vi - når sommeren var slutt - kunne si opp leieavtalen og konsentrere oss om vår nye
havekoloni i Linköping.
I mai samme år sluttet jeg å røke, jeg hadde da vært storrøker i 25 år. Det var nok en befrielse for både
Marianne og meg at jeg lyktes med dette!
Vi hadde besøk av Merete, Geir og Camilla den sommeren. Sammen gikk vi gjennom koloniområdet, og
når vi kom frem til vår koloni gikk jeg inn på tomten og tittet gjennom vinduene. Merete ble aldeles
forskrekket og forsvant bortover veien. Jeg tror aldri hun har tilgitt meg denne spøken, for noen år senere
forsøkte hun det samme når de hadde kjøpt ny bil!
I 1996 var vi på besøk hos Meretes svigerforeldre i deres hytte ved Lysern. Det regnet kraftig en dag mens
vi var der, og for å ha noe å gjøre, reiste jeg til biblioteket i Askim. Her kom jeg over en bokserie i tre bind
som het «Bygdebok for Askim - Gårdshistorie». Jeg lånte bøkene, og fant her en hel del materiale om min
egen slekt. Slekten forgrente seg snart over til Eidsberg, hvor motsvarende gårdshistorie var tilgjengelig. Nå
var jeg «solgt», og slektsforskning ble en viktig aktivitet for meg.
Jeg visste at mormor kom fra Tromsø, og en tidlig internett-liste inneholdt folketellingen fra 1900. Så her
kunne jeg begynne å «nøste» på egen hånd.
Farmor ble en noe større nøtt å knekke. Takket være onkel Helge i København fikk jeg tak i de første
trådene, men det er ikke enkelt å lete når København alene hadde omkring 60 menigheter! Jeg valgte i første
omgang å engasjere en profesjonell slektsforsker i København, som på kort tid fant frem til utrolig mye om
min slekt. Jeg tør ikke tenke på hva motsvarende hotellopphold skulle ha kostet meg om jeg hadde reist ned
selv. Det er jo først i de senere år det har blitt mulig å arbeide med kirkebøker og andre kilder via internett. I
nyere tid har jeg hatt et fruktbart med fjerne danske slektninger, dels bosatt i U.S.A., dels i Danmark.
Den store «hodepinen» var min morfar. Mor var født utenfor ekteskap, og hun ville ikke fortelle meg noe
om hvem som var hennes far. Jeg visste at mor var født i Bergen, når hun var født og hva hennes mor het.
Resolutt skrev jeg til Statsarkivet i Bergen og lurte på om de kunne hjelpe meg. Og om de kunne! Etter noen
tid fikk jeg hjem en brun konvolutt, av den typen man helst ikke åpner. I denne lå utdrag av et dåpsregister
for kvinneklinikken i Bergen fra 1910. Av dette fremgikk det at hennes far var «Ugift Styrmand Julis Aas, S/S
Kong Erik, Trondhjem», født i 1878. Og Merete som alltid hadde trodd at han var fra Portugal eller lignende.
Hjelp med å kommer videre fikk jeg av en profesjonell slektsforsker i Trondheim.
Etter hvert har jeg blitt mer selvstendig, men gårdshistorie-bøker og profesjonell assistanse i starten har
vært til stor hjelp. Jeg forsøker imidlertid kritiskt å granske mine kilder, og å gi referanser til hvor jeg har
funnet opplysninger av interesse.