Page 24 - Min biografi

07.09.2018 Biografi - Tore Nygaard Side 24

småpratet på hotellet da jeg ble bedt om å komme ut på fortauet. Der sto en høyreist mann i vakker drakt og
ønsket meg velkommen til Komasi, antagelig en lokal chief. Han ville takke meg for at jeg hadde kommet for
å forsøke å hjelpe landet ut av den økonomiske krisen. Jeg følte meg ganske liten!

Visum til Ghana i 1978 (samt derfra til Togo og tilbake fra Togo til Ghana) og et visum
til U.S.A i 1971 for flere besøk i et ubegrenset tidsrom!
Før besøket i Ghana måtte jeg ha et visum som ble utstedt ved den ghanesiske ambassaden i København.
Mens jeg var i Ghana tok mine kontakter i banken meg med til Togo en weekend, noe som nok også var i
egen interesse. Det var stor knapphet på varer i Ghana på den tiden, butikkene var tomme og det meste måtte
kjøpes på svartebørs. For besøket i Togo måtte jeg også ha visum, og et nytt for å komme tilbake til Ghana.
Grensen var strengt bevoktet.
Før min reise til U.S.A i 1971 var det også nødvending å skaffe visum. Jeg fikk utstedt et visum for
«multiple» besøk i U.S.A i et ubegrenset tidsrom på den amerikanske ambassaden i Oslo. Jeg lurer på om mitt
evigvarende visum fortatt er gyldig?
Fra jubileumsboken «En storbank i blandingsøkonomien - Den norske Creditbank 1957 - 1982».
Utdrag - side 180-181:
I 1969 ble bankens hovedbok lagt om til EDB. Dette var noe av et pionerarbeid utført i det vesentlige av
sosialøkonomen Tore Nygaard. Det ble gjort på IDA, men spesielt for DnC. Systemet ble senere solgt til de
andre storbankene. Dette medførte at man fra nå av fikk daglige utskrifter av hovedbalansen, mens man
tidligere hadde måttet nøye seg med månedsbalanser og ukentlige oppgaver for en del viktige poster.
(Dagsoppgaver bare for kasseholdning.)
Dette representerte et virkelig gjennombrudd for budsjettarbeidet i banken. Det ga for det første bedre og
langt hurtigere informasjon om utviklingen, og man fikk f.eks. vesentlig bedre forutsetninger for å bedømme
ukevariasjoner og sesongsvingninger. På grunnlag av dagsbalanser ble det mulig å gjennomføre langt mer
pålitelige beregninger av gjennomsnittsbalanser på uke- og månedsbasis, samt endringer i disse. Med dette som
utgangspunkt kunne økonomiavdelingen lage prognoser og budsjetter for utviklingen i løpet av året fordelt på
enkelte poster, og dette åpnet igjen veien for et virkelig resultatbudsjett. Dagsbalansene ga i neste omgang
bedre muligheter til fortløpende likviditetsstyring og også sammenligning av budsjett og regnskap og dermed
bedre kontroll.
[For egen del kan jeg vel tilføye at det samtidig ble innført månedlig bokføring av bankens utgifts- og
inntektsrenter. Tidligere ble disse poster først bokført i forbindelse med at rentene ble betalt, dvs. en form for
kontantregnskap. De tidligere månedsvise beregninger av renter ble som følge av at de nå ble bokført,
underlagt revisjonens kontroll.]
Utdrag - side 220-221:
Gjennom hele 70-tallet har det vært en nesten sammenhengende uro på valutamarkedet med de- og
revalueringer innenfor forgjeves forsøk på stabiliseringer. Mest seiglivet var den såkalte «valutaslangen» i
regi av Fellesmarkedet. Som søkerland til Fellesmarkedet kom Norge med i denne «slangen» inntil vi i
desember 1978 gikk ut og laget vår egen «valutakurv». I mars 1979 ble også restene av «slangen», som da
var redusert til 5 valutaer, erstattet av det såkalte EMS-systemet som ennå eksisterer [1982]. Deltagerne her
er EF-landene med unntagelse av Storbritannia.
Alle disse skiftende valutasystemer med blokkdannelser av valutasorter med begrensede svingemarginer la
sterkt bestag på meglernes regneferdigheter. I DnC fikk meglerne på et meget tidlig tidspunkt elektronisk hjelp
til sine beregninger. Utviklingssjef Tore Nygaard laget et datasystem som på den tiden var det eneste i sitt
slag. For å ta hånd om det stadig økende antall forretninger, ble rutinene også lagt inn på datasystemet.