Page 17 - Min biografi

07.09.2018 Biografi - Tore Nygaard Side 17

pianokonsert hvor pianistinnen spilte på Chopins flygel med åpent vindu, mens vi satt og lyttet utenfor i haven.

Ned Besseggen med Gjende til venstre og Bessvann til høyre - Brua over Blåtjørnåi -
Vading før Svellnosbreen under Galdhøpiggen.
Sommeren 1964 vandret jeg for første gang fra hytte til hytte i Jotunheimen sammen med min gode venn
fra Oslo-Kvikk, Oddvar Solberg, som dessverre gikk bort alt for tidlig. Vi reiste med tog til Fagernes og videre
med buss over Valdresflya til Gjendesheim. Det skulle bli en fantastisk uke med lange dagsturer (10-12 timer)
og vakkert vær hele uka.
Første dag gikk vi over Veslfjell, ned Besseggen og inn forbi Bessvann og Russvann. Vi fortsatte over den
gamle, ganske «luftige» brua over Blåtjørnåi og gjennom skaret mellom østre og vestre Hestlægerhø til
Glitterheim.
Neste dag gikk vi med pakning opp på Glittertind, Norges høyeste topp inklusive breen på toppen.
Dessverre var det tåke der oppe, så vi fikk ikke se så mye. Nedstigningen på den andre siden gikk greit, og vi
fortsatte ned til Spiterstulen for overnatting. Det var flott vær neste dag med vandring gjennom Svellnosbreen
og videre opp til toppen av Galdhøpiggen.
Så fulgte en langtur opp Visdalen, inn forbi Leirvassbu og ned Gravdalen til Skogadalsbøen.
Neste dag gikk vi opp til Fanaråkshytta og ned igjen til Skogadalsbøen. Været der oppe var fantastisk den
dagen. Tåka kom som en vegg inn fra vest, ble så løftet til værs av fjellveggen, oppløst og sendt østover som
«godvær». Dette gjentok seg lenge med få minutters mellomrom!
Turen ble avsluttet med en 9 timers tur fra Skogadalsbøen over Sjogholet (Snøholet) og med en lang slak
bakke ned til Gjendebu. På veien fikk mine legger nok, det var ikke så greit de siste kilometerne. Siste dagen
tok vi båten over Gjende tilbake til Gjendesheim, og hjem med buss og tog.

Rekkehusleiligheten i Rustadlia (ca. 2018) - Julekort fra 1970 med Harald, Merete og
Kristin.
I 1965 kunne vi flytte inn i en rekkehusleilighet på Rustad helt inntil Østmarka. Det kjentes ganske
overveldende med 3 rom og kjøkken i 2 etasjer, toalett, bad, vaskerom, tørkerom, og en egen hageflekk.
Nærmeste nabo var en hestehage. Hvilken overgang!
Jeg introduserte «Rustadspretten» på 60-tallet. Det var en leken konkurranse i orientering med start og mål
på trappen til vår rekkehusleilighet. Deltagerne fikk ulike kart med varierende målestokk og det forekom
«servering» på postene. Deltagere var våre venner i slekta, i banken og på universitetet. Respektive var også
med, men de slapp å delta i konkurransen. Den tilhørende festen varte som regel til tidlig morgen!

I 1968 fikk vi Harald som tragisk gikk bort for oss knapt 3½ år gammel. Han ble syk om natten, og døde
neste dag på Ullevål sykehus. Legene, som var like fortvilte som oss, kunne ikke gi noen forklaring på