Page 16 - Min biografi

07.09.2018 Biografi - Tore Nygaard Side 16

Muren i Berlin gjorde et sterkt inntrykk. På bildet til venstre sto jeg på et stilas sammen
med en dame som vinket til noen - antagelig en slektning - på den andre siden av muren.
En person der vinket forsiktig tilbake. Dette var nok deres eneste kontaktmulighet. Så et
minnesmerke ved et igjenmuret hus hvor folk i fortvilelse hadde forsøkt å hoppe til
friheten. Til høyre Brandenburger Tor fotografert fra Øst-Berlin.
I 1965 reiste vi via Berlin til Kraków og Warszawa.
Fra Hamburg reiste vi med tog gjennom Øst-Tyskland til Vest-Berlin. Så snart grensen var passert ble det
stopp med full kontroll av toget. Det ble gjennomsøkt av bevepnede soldater, ikke bare inne i vognene, men
også under og oppe på taket. Jeg visste at Per og Ingebjørg, ved en tilfeldighet, samme dag skulle reise
motsatt vei fra Vest-Berlin til Hamburg, og da et tog i den retningen også stoppet på stasjonen var det naturlig
å se om de var med. Det var de, og vi begynte å vinke til hverandre. Dette vakte uro blant soldatene på
perrongen og var tydelig ikke spesielt populært!
I Berlin hadde DDR bygd muren gjennom byen fire år tidligere, og det var dramatisk å se folk forsøke å
kommunisere med hverandre over muren ved hjelp av stilas på vest-siden.
Å reise med tunnelbanen i Vest-Berlin var en spesiell opplevelse. Den gikk delvis under Øst-Berlin hvor
naturligvis alle stasjoner var stengt. Toget saktet imidlertid inn og kjørte langsomt langs stasjonsplattformene,
mens bevepnede vakter vaktsomt fulgte togets bevegelser. Man måtte tenke på alle de mennesker som daglig
opplevde dette til og fra sitt arbeide.
Vi besøkte Øst-Berlin fra Vest-Berlin via det beryktede «Checkpoint Charlie». Her ble vi tvunget til å
veksle inn en viss mengde Dmark til den ganske verdiløse øst-marken. På kvelden var «Bahnhof
Friedrichstraße» full av folk som ønsket hverandre farvel. Det var siste kveld for vest-berlinernes tillatelse til å
besøke slekt i Øst-Berlin på lang tid. Da vi vendte tilbake via «Checkpoint Charlie» sent på kvelden, ble vi
ønsket velkommen av amerikanske soldater.

Auschwitz - Kremeringsovn og skiltet «Arbeit macht Frei» - Gamlebyen i Warszawa,
fullstendig ødelagt av tyskerne og gjenoppbygd etter gamle tegninger - Kulturpalasset i
Warszawa, på folkemunne «The little tastful one» - Chopins fødested «Zelazowa Wola»
utenfor Warszawa.
Fra Kraków besøkte vi den nazistiske utryddelsesleiren Auschwitz vest for byen. Der ga den unge lokale
guiden et intenst inntrykk.
I det enorme stålverket «Nova Huta» (Nye stålverket) hadde vi diskusjoner med verkets kommunistiske
fagforeninger.
I Kraków lærte vi også å omgås med det kommunistiske systemet i praksis. Den polske valutaen «Zloty»
hadde en offisiell valutakurs på 25 Zloty pr. dollar. På svartebørsen klarte vi imidlertid å handle valutaen til
100 zloty pr. dollar. Grensepolitiet kontrollerte inn- og utførsel av utenlandsk valuta, men det problemet kunne
løses ved å ta med seg et antall nye nylonskjorter, som i hotellets resepsjon kunne «veksles» til bra kurs. Vi
ble etterhvert kalt «The economy group» i Kraków. Også i Warszawa handlet vi valuta på svartebørsen, og det
i selveste «Kulturpalasset», den russiske gave til det polske folk(!), som det så vakkert het. En drosje gjennom
hele Warszawa kostet med vår «spesial-kurs» omkring 1 krone og trikken 5 øre. Man kan trygt si at alt ble
svært billig, som restaurantbesøk eller bøker.
En stor opplevelse var en utflukt fra Warszawa til Chopins fødested, «Zelazowa Wola». Her overvar vi en