Peder Gudleiksen Skidaker
1404?-

ff
Peder Gudleiksen. Født omkring 1330.
  mf
Arne ???.
mm
Arno Haldorsdatter.
f
Gudleik Pedersen. Født omkring 1360. Død omkring 1405.
m
??? Arnesdatter.

Peder Gudleiksen Skidaker. Født omkring 1404 på Skjåk [Skidaker], Skjåk (OP).
Gift ??? Østensdatter.
Cecilie Pedersdatter Skidaker.

Biografi - Biography

Levde 1482.

    Peder var sønn til Gudleik Pedersen (~1360 - ~1405) og
                                   en datter til en Arne og Arno Haldorsdatter.

    Han nevnes mellom 1439 og 1482.


    "
Tore H. Vigerust: «Adelsnytt», Genealogen nr. 1 1999, side 47.

    Peder fikk arven etter Lucia Sigurdsdatter på Skidaker. Hun var datter til hans farfars søster og hennes mann Sigurd Pedersen Aukrust og søster til Siglod Sigurdsdatter.

    I et diplom i Riksarkivet datert Vågå 19.03.1439 kunngjør Andres Jonsen Kleppe og Torstein Tjøstolvsen som lagrettesmann i Vågå at Torstein Paalsen [List] – Peders stefar – ga Peder farsarv med 45 kyrlag i penger, og resten av pengene for Harildstad, Ellingsbø og Steinfinnsbø i Heidal, som Peders frendekone, Siglod Sigurdsdatter – hans farfars søsterdatter – hadde solgt til Torstein Paalsen. Dessuten ga han Peder 4 kyrlag i overgave og med det var de vel forlikte (DN XXIII 92):
  «Ollum monnum (þæm som) þætta bref sæa ædder høra sender Andres Joonsson oc Þosteen Þiostolfsson svorne lagrettomen quediu guds oc sina kunnukt gørande at thorsdaghen nesta firi kero sunnodaghen j langafasto varom meer aa Ostreme ær ligger j Hiordale aa Vagha thy j hia saghom aa at Þorsteen Paalson Lyst fek oc afhende Pæthar Gudleksyni samstyndis fim kørlagh oc firitij j godhom peningom efter hans egne samthykt j fadhurarf sin. Jtem afhende tha en Thosteen fornemder Pæthare fornemdom sva manga1 pæniinga som ater stodho j jordhauerd firi Haralstadha Ellingxbyy oc Steenfinsbøø som ligger j Hedale j Holledhene j nordhralutenom j Gulbra(n)dzdalum som Sighelat Siwrdhadottor frendkona adhernemdz Pæthars selde opnemdom Thostene frelssa oc hemolla fyri huarium manne vndan seer oc synom æruingium [oc v]nder titnemdan Thosten oc hans æruingia med lutum oc lunnandum som ligger oc [le]g[h]et hauer fra forno oc nyo vttan gardz oc innan til æuerdhelegha ægho oc alz afredes. Jtem gaf tha en Thosten opnemder Pethare iiij kørlagh j ouergauo oc thermedh varo theer sater oc alsater om al sin vidherskipte likaruis som thet aldre varet hafde. Oc tel thes mere visso herom sætium mith okkor insigle fore thetta bref som giorth var anno dominj modoxoxoxo nono oc a sama deghi som firi sægher.»
Sammendrag:
Lagrettemennene Andres Jonsson og Torstein Tjostolvsson vitner at Torstein Pålsson List gav Peter Gudleiksson 45 kyrlag i gode penger i farsarv, dessuten resten av jordverdien for Hareldstad, Ellingsbø og Steinfinnsbø i Heidalen i «Holledhene» i nordre delen av Gudbrandsdalen, som Siglod Sigurdsdatter, Peters slekning, hadde solgt til Torstein. Torstein gav dessuten Peter 4 kyrlag i overgave.
Kilde:
Original på pergament hos Karen Vestad Lilleengen, Ringebu (2009). Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse. 2 segl     Kyrlag var en verdienhet som ble brukt i Norge i gammel tid ved taksering av fast eiendom, innbo osv. Normen var en middels god ku; til denne svarte seks sauer.

    Lucia Sigurdsdatter hadde en underlig hisorie. Så lenge hun levde var det ingen som fant noe spesielt ved henne, ikke før hun var gammel og lå for døden, men da var det stort fremmøte.
    Hun var, sammen med sin bror, Sigurd, arving ette Baard Trondsen, den rikeste bonden i Gudbrandsdalen.
    Lucia var antagelig over 80 år da hun gikk bort engang i 1444, før 8. november. En får en følelse av at arvingene ikke lot gresset gro under føttene deres. Det gikk nemlig ikke mange dager etter at hun kom i jorda, før arvestriden var i full blomst.
    Flere brev behandler arven etter Lucia som tydeligvis skapte strid.

    I et diplom skrevet på Mo i Lom 08.11.1444 og som ligger på Bjølstad, kunngjør lagrettesmennene Steinar Østensen, Eirik Alvsen og Gisbrikt Guttormsen et tingsvitne som Haldor Sigurdsen hadde tatt opp. Gisbrikt Guttormsen, Sigrid Pedersdatter, Gjertrud Eilivsdatter og Sunniva Olavsdatter hadde opplyst at Sigurd i Aukrust var samboren bror både til far og mor til Lucia Sigurdsdatter og f.... (noe har falt bort) til de to brødrene Baard og Arnald Jonssønner, ektefødte. Videre sa de at Peder Gudleiksen var bror til Lucias mor og var farfar til Peder Gudleiksen (d. y.). På dette satt også Haldor Sigurdsen sitt segl til bekreftelse. Dette diplomet var opprinnelig bundet til de to neste (DN III 782).
    Nå er dette diplomet – som skulle fortelle om forbindelsen mellom Sigurd Sigurdsen Aukrust og Baard og Arnald Jonssønner – skadet. En ser bare at han var «f....» til dem. «Faderfader» kan det ikke være, som brors sønnesønner måtte de stått langt fremfor morbrors sønnesønn i arverekken. Professor Gerhard Schøning så diplomet da han var på reise i 1775. Han gjengir det i utdrag, men han nevner ikke dette punktet. Slik vitnemålet er utformet, må Sigurd Sigurdsen Aukrust være død før 1444. Deres søster Siglod hadde ikke barn og ble ikke nevnt. Når Sigurd nevnes, må det være fordi Baard og Arnald var arvinger på en eller annen måte.

    28.11.1444 – uten stedsangivelse (men trolig på Blakar) – kunngjør Haldor Sigurdsen at han på Hove i Nordherad i Lom, etter anmodning fra Peder Gudleiksen, hadde opptatt vitnemål av Tord Olavsen og Peder Tordsen om at de hadde hørt Lucia Sigurdsdatter, som hadde «fenget sinæ hæælsothi» [fått sin helsot, et gammelt uttrykk for dødelig sykdom], opplyse at hennes slektning Peder skulle arve alt løst og fast gods etter henne. Sigurd Olavsen og Ragnhild Erlingsdatter hadde vidnet at Lucia hadde benektet at det var utskrevet et noe eldre brev om hennes arv. Tilstede ved dette vitnemålet var Thorvald Berdorsen, som Baard og Arnald Jonsen «halfda befælt hono(m)», dvs. som ombudsmann for dem. Dessuten hadde de selv vært nærværende. Sigurd Bjørnsen og Eirik Alvsen var sannhetsvitner (DN III 783):
  «Thes kennes ek Haldor Siugurdson med tesso mino opno brefue at ek war a Hofue a rethom stemfnæ byy j Nordheradhe a Loom j Gudbranzdala a laugardaghen nest eptir Marteins messo anno dominj mo cdo xliiii war ek ther laglegæ til krafder at thaka ther prof thet er Pedher Gudlæikson leet ther [gangæ]. tok ek tha ii skælik vitnæ er so eitha oc a book sw(o)ro med fullum bokar eydæ. Tordher Olafson oc Pedher Tordeson at their høyrdho Lucii Siugurdedother opthe lysæ thy firir ser sidan hon hafdhe fenget sinæ hæælsoth oc hæil j sinum w(i)tzmunnum thao at hon war krank j sinum likame at Pedher frendhe min hafuer stadhe mik firir som ein dandhe man oc hanom an ek thet wæl oc ey wæit ek annat sannare firir gudi en honom beer thet alt epter mik bade løøst oc fast. thok ek oc skælik thwaw annor vitnæ ther samastadh samstundis som fyr scripuæt *stard thaw er so eyta oc a book sworo med fullum bokar eydhe Siugurdhe Olaafson oc Ragnildhe Erlingz dother thet høyrdho mith a sancte Pedhers dagh nw nest war oc mankt annat goot foolk at Lucii Siugurdoter fyr nemdh war spwrdh aat er thik nogoth thet witherlegit at nogor annor bref ero giord firir thinæ ærfdhe en thet bref som begis ydart samthyki war Pedhers tidnemdz oc tiht. sagdhe oc tha tidh nemdh Lucii nei firir thet er mik ovitherlegit at nokor annor bref ero giord firir minnæ ærfd en thet ek giordhe medher tik oc sinæ heelsooth hafdhe hoon tha en sinæ witz munnæ *hon hafdhe hoon som os thothe tha vera war oc Thoraldher Berdorson ther ner tha ek thettæ prof tok som Bardher oc Arnaldher [Jon synir1 badhe brødher hafde bifælt hono(m) likær wis som their sia(Tilføyd i margen)fuer hafdhe ther ner wared oc til meiræ sannindhe sakar her wm sethium mit okor inzigle firir thetta bref er hia waro tha er thettæ prof thekit var Siugurde Biornson oc Eiriker Alfson logrethe men er scripuat (var) laugardaghen nest firir Andres dagh a sama are som fyr sighir.»
Sammendrag:
Haldor Sigurdssön kundgjör, at han har hört Vidnesbyrd om, at Lucia Sigurdsdatter i sin Helsot erklærede sin Frænde Peter (Gudleikssön) for sin Arving, og at hun havde benegtet, at der var udstedt noget ældre Brev om hendes Gods. (jfr. foreg. No.)
Kilde:
Efter Orig. p. Papir p. Gaarden Bjölstad i Vaage. 3 Segl vedhænge.     Lucia kom – ifølge vitnene – med denne erklæringen «sancte Pedhers dagh nest war». Nå har vi Pedersmesse om våren, 22, februar, men også en Pedersmesse om høsten, «Vincula Perri», eller Peters lenker, forvansket til Pøvinkel eller noen steder til Per Vinfælds dag. Den er 1. august, og det er vel da kort tid etter denne dagen Lucia gikk bort.

    På Hamar 18.12.1444 skrev Ravald Nilsen, lagmann på Oppland, en kunngjøring om at Peder Gudleiksen og Baard og Arnald Jonssønner hadde møtt for ham på Hamar, og at han hadde dømt til Peder all arv etter Lucia Sigurdsdatter i løst og fast (DN III 784):
  «Ollom monnom theim som thette bref see ædher høire sender Rauald Niclis son laghman a Vplandom q. g. ok sine kunnikt gørande at a fredaghin nest fore Tomas messe a iii are rikis mins wyrdelix herre herre Cristofers medh gudz naadh Norikx konungx kom a stemne fore mik j Hambre Peder Gudhleikx son af einne halfue en af annere Barder ok Arnalder Joons synir ok war tha theire rette lagha dagher efter thy som the vare hiith dømder vm arf then som fel efter Lucia Sigurde dotter som the kalledhe segh a badhe halfue til wara komne ok thede ther fram bref vm beggis theire skylde vnder godhe manne insigle som hær watter j thesse brefue er thette er widher festh ok krafde mek dooms a badhe halfue at begges theire skylde ransakadhe tha dømde ek Pedere fyrnemdum medh laghar orskurde ok hans eruingium allom arf som fel efter Lucie adhernemde badhe laust ok fast til æuerdelighe eighe ok alz afrædis efter thy som logh book wt skyrer. Til sanninde her vm sette ek mith insigle fore thette bref er giorth war a deghi ok are som fyr siger.»
Sammendrag:
Ravald Niklissön, Lagmand paa Oplandene, tildömmer Peter Gudleikssön al Arv i Löst og Fast efter Lucia Sigurdsdatter. (jfr. foreg. No.)
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Bjölstad i Vaage. Seglet mangler, hvorved Brevet er skilt fra No. 782 og 783.     Det siste diplomet ligger i Riksarkivet. Det er skrevet på Nesøy i Asker 04.02.1458, muligens 1. februar, og er en erklæring fra ridderen Thorgaut Beinktsen om at herr Olav Haakonsen, ridder, sammen med Henning Guttormsen [Munk] hadde vedgått å ha unnet og gitt Peder av Skidager 1½ gård Viker i nordre delen av Gudbrandsdalen og ½ gård Mytting i søndre delen, som Lucia Sigurdsdatter på Skidaker tidligere hadde overlatt ham uten avgift. Dette siste diplomet har noen tinglesningskommentarer av en viss interesse. Den første er fra 25.04.1611, da lagrettesmennene herr Christopher Eiriksen, sogneprest i Vågå, og Ivar Sandbu vidner at de hos Stener Sandbo har lest brevet. 05.09.1612 vidner Johannes «Gesser», Eirik Andvord og Haavard Andvord at de har lest brevet hos herr Jon Lauritsen, sogneprest i Lom. Originalen finnes ikke lenger. Det som ligger i Riksarkivet er to avskrifter med de bekreftelser som er gjengitt ovenfor, innkommet fra Lom prestearkiv i 1847 (DN XII 226).

    Peder er nevnt som lagrettesmann 17.04.1453 på Skidaker (DN III 821).
    Han er også nevnt i en sak på Storvik i Vågå 18.06.1464 (DN VIII 379).

    I samlingen på Bjølstad ligger det et skjøte fra Peder Gudleiksen (d. y.) til Endrid Eiriksen Bjølstad på 2 kyrleier jord i Blakar, datert Vågå 01.04.1456. Endrid var svigerfar til Peders datter, Cecilie. Peder ber om at Sigurd Torsteinsen [List], «Brodher min», vil sette sitt segl på brevet til bekreftelse (DN III 835).

    Peders mor må, etter at mannen døde ca. 1404, ha giftet seg igjen i 1405-06 med Torstein Paalsen [List], slik at Peder Gudleiksen og Sigurd Torsteinsen var halvbrødre på morsiden Dette ble tydelig bekreftet i diplomen vist ovenfor (DN XXIII 92) datert 19.03.1439. Her kunngjør Andres Jonsen Kleppe og Torstein Tjøstolvsen som lagrettesmann i Vågå at Torstein Paalsen [List] ga Peder Gudleiksen 45 kulag i penger i farsarv, og resten av pengene for Harildstad, Ellingsbø og Steinfinnsbø i Heidal, som Peders frendekone, Siglod Sigurdsdatter, hadde solgt til Torstein Paalsen. Desssuten ga han Peder 4 kulag i overgave og med det var de vel forlikte.

    Det er her helt klart at Torstein, som stefar til Peder, har styrt med godset til Peder ble myndig. Det meste av godset må Peder ha fått herredomme over langt tidligere, for han var 35 år gammel i 1439. Men det som hans mor hadde ført inn i det nye ekteskapet av løsøre og slikt, har han fått først nå, antagelig i forbindelse med at hans mor døde. Når Torstein yter en overgave, kan det ha vært fordi han har vært sen med å gjøre rett for seg, det kan også være at han har mottatt landskyld som Peder hadde retten til.

    Peder levde fortsatt 23.01.1482 da han var lagrettesmann på Bjølstad og viddnet på at Guttorm Endridsen kjøpte Rudi i Fron (DN III 680).

    Trolig døde han kort tid senere.


    Om Skidaker.
    Skidaker var i sin tid hovedgården til Baard Trondsen. Denne gården ble alt i gammel tid delt i to bruk, øvre og nedre, og det var nedre Skidaker Baard hadde. En Jon på Skidaker er nevnt i et diplom fra Sulheim 07.05.1336 som vitne i et arveskifte (DN III 156).
    Han var sønn til en ansett mann, og han var selv en mann som ble vist stor respekt i disse bygder. Han var også en rik mann. Noe offentlig ombud hadde han ikke, han har mest samlet jordegods og drev mye med gårdhandel.
    Bosetningen i Lom tok, så vidt en vet, til tidligere enn i mange andre Gudbrandsdalsbygder, noe en også kan tenke seg, da jakt og fiske i den første bosetningstiden hadde mye mer å si enn fehold og korndyrking.
    Skidaker må være svært gammel. Gården var i eldre tid en meget større gård enn nå, den har også gitt bygda og senere kommunen navn (Skedaker, Skjåk, fra fornnordiske Skeiðakr), da den førsta kirken ble bygd der. Navnet består av skeið som betyr «hestkappløpningsbane» och akr som betyr «dyrkningsfelt» (sammenlign med det engelske ordet «acre»).

    På Bjølstad finnes et dokument om en stor gårdshandel skrevet på Skidaker 26.03.1326, der Oluf på Brandsar, Peder Bringe og Paal Torkelsen hadde møtt frem for å være vitne på at Orm prest på Skidaker kjøpte 3 øresbol i Jevnheim av Sigurd Hallvardsen og betalte det. Samtidig kjøpte han ½ kuleie i Skamarf (Skamsar?) av Ingeleiv på Skidaker for 7 kyrlag i helmingsfe [helming = halvpart], 2 kyrleier i Skamarf av Guttorm Puke, for 14 kyrlag for hver kuleie, men vilkåret var at Guttorm og hans barn, Sjugurd og brødrene i Rusten, Lodin og Peder, skulle ha løsningssrett. Dertil kjøpte han 1 kuleie i Ottestad av Einar Kangul for 14 kyrlag (DN III 143).
    Gården «Rusten», som Lodin og Peder hadde, må være identisk med «Aukrust», for noen Rusten i Lom eller Skjåk er ikke kjent fra den tiden. Dessuten ser vi at sønnesønnen til Peder levde på Aukrust.
    Det står i skjøtet bl. a. at Orm prest kjøpte for 7 kyrlag i helmingsfæ. «Helmingr» i gammelnorsk er en halvdel. Det ble benyttet til å oppgi f. eks, halvparten i et bo. En ektepakt med enighet om at hver skal ha halve boet het «helmingsfelag». Det vil her si at Ingeleiv må ha vært enke. Dessuten er det lite tvil om at hun har vært gift 2 ganger.

    At Baard har arvet Skidaker etter Ingeleiv, er sannsynlig. Spørsmålet er om hun var hans mor, men det ser ikke slik ut. Hun nevnes uten ektefelle, så hun var ugift eller mer trolig enke. Men da Baard Trondsen ble gift ca. 1343, må han være født senest ca. 1320, og hans far levde lenge etter den tid. Baard døde sist i året 1384. Det er da mer rimelig å tro at Ingeleiv har vært hans mormor, og mor til Sigurd Hallvardsen, Lodin og Peder i Rusten og Guttorm Puke. Det er grunn til å tro at Ingeleiv da har vært gift to ganger, først med en Hallvard Staur, sønn til en Lodin, så med en Niculas, for Peder var uten tvil hans sønn. Lodin var nok fra første gifte. Med hensyn til Guttorm Puke, er det ikke mulig å avgjøre hans farsnavn.
    Man har gjettet på at far til Hallvard Niculassen og hans søsken var en Niculas Sjugurdsen. Det er nok flere med navnet Niculas i denne tiden, men bare en er nevnt som passer inn i tid, og som har et slikt farsnavn at det er mulig å påvise slektskap som stemmer overens med de opplysningene en får i diplomene.
    Det ligger et diplom på Valbjør, som åpenbart bare kan ha kommet dit gjennom den grenen av Bjølstad-ætta som hadde Valbjør. Det er skrevet på Gardlaus i Fron 20.10.1346. Jon Eiriksen, Jon Erlandsen, Paal på Hundorp og Eirik på Hundorp kunngjør at Niculas Sigurdsen stemte sin bror, Baard, til å møte for lagmannen 7 netter etter Alle Helgens messe og 3. stevnedag vedrørende landskyld og åbud av hans jordegods (DN III 240, «Regesta Norvegica» V, nr. 893).
    Så er en Niculas Sigurdsen nevnt som lagrettesmann i Lom i 1384. Det er neppe tvil om at det er samme mann. Første gang er han ung og krever den litt eldre broren til regnskap for hvordan han har stelt med foreldrearven, og andre gang var han i 60-årene.
    Det er trolig at den Sjugurd Hallvardsen som nevnes i gårdshandelen på Skidaker i 1326 er identisk med «Sjugard Hallvardsen?» Staur, født ca. 1285, og som var far til Niculas, Hallvard Staur, Ingeborg og Baard Kjepp (?). De levde begge i Lom tidlig på 1300-tallet. Den førstnevnte var myndig før 1326. At det skulle ha levd to menn på samme alder i samme bygd og med så spesielle navn er selvfølgelig mulig, men ikke trolig, aller minst i en så folkefattig tid. Det var riktignok før den store Mannedøden, men folketallet var i alle fall ikke større enn omkring 1600.

    13.05.1355 makeskiftet Baard 1½ kuleie i midtre og 3 øresbol i søndre Staurust til Paal Vigleiksen mot å få 3 kyrleier i en gård «Throarstad», det må være Tråstad i Skjåk (DN V 221).
    Til slektsgodset hørte gården nordre Lyen i Vågå. Ottar Eilivsen solgte 11.03.1361 i Fåberg 6 kyrleier jord i nordre Lyen til Vågåpresten sira Bergsvein Haraldsen, eller om Lyen skulle bli fradømt ham, 4 markebol jord i Li i Øyer (DN III 318). 09.08.1361 fikk Ottar betaling på «Hofvin» i Ål (DN III 322). 2 år senere, 25.02.1363 makeskiftet Baard og presten Bergsvein Haraldsen, som fikk 8 kyrleier i nordre Sunde i Vågå mot at Baard fikk de 6 kyrleiene i nordre Lyen (DN III 330).
    12.02.1378 avsto Baard Trondsen på «Rifling» 2 kyrleier i gården «Voll», dvs. Valle i Vågå til Bergsvein Haraldsen, som da var prest på Stange (DN V 304).
    Med hensyn til Valle kom det senere opp en strid. Det var et møte der 24.04.1386 mellom presten på Mo, Steine Pedersen, han skulle nok være forliksmann, Baard Trondsen, Gudleik Bjørnsen, prest på Vågå, og Jon Olavsen. De skulle skifte Valle mellom sira Bergsvein Haraldsen og Peder Gudleiksen, og det ble bestemt at sira Bergsvein fikk alle husene som hørte til gården med unntak av en kornlade og fjøstomta som Peder fikk. Dette er siste gang Baard Trondsen er nevnt i live, og antagelig døde han i slutten av året (DN III 467).
    For i to diplom på Bjølstad, det ene skrevet på Sundbu 16.04.1397, kunngjør 4 lagrettesmenn at Jon Olavsen lovet Hallvard Alvsen å være villig til å avlegge ed på at han på «Farstad» hadde hørt at Baard Trondsen hadde gitt sin frende Aasmund Ottarsen hele søndre Bjølstad i Heidal. I det andre fra samme tid, trolig samme dag, men uten dato, vidner Guttorm Østensen, lagrettesmann på Lom, at han for vel 12 år siden på ...bøø på Lom hørte Baard Trondsen på Skidaker gi sin frende Aasmund Ottarsen hele søndre Bjølstad. Dette er også skrevet på Sundbu (DN III 532 og 535).
    «Vel 12 år fyre» april 1397, det blir sist på året 1384 eller tidlig i 1385. Da var han antagelig meget syk og ventet på døden, men frisknet til igjen. Men det er lite trolig at han levde lenge etter at han siste gang ble nevnt i live i april 1386. Nok en gang er Baard nevnt. Det er i en kunngjøring på Skidaker av Lucia Sigursdatter. Hun sier at da hennes søster, Siglod, ble spurt av Torstein Paalsen [List] om hun ville selge den delen i Bjølstad som Baard Trondsen hadde eid, hadde hun svart at «denne jord kom ekki til mik», så den kunne hun ikke selge (DN III 728).

    Det var et stort gods Baard Trondsen eide, men han kjøpte og makeskiftet mye, så han eide ikke alt samtidig. Noen samlet oppgave finnes ikke, med med utgangspunkt i visse diplom kan en se at han har eid hele eller deler av følgende gårder:
    Nigard Skidaker var hovedgården. Den arvet Lucia Sjugurdsdatter. Søndre Bjølstad fikk slektningen Aasmund Ottarsen. Ellingsbo, Steinfinnsbø og Harildstad i Heidal arvet Siglod Sjugurdsdatter. Han eide også Nordre Lyen, Sunde, Staurust, Valle og Traastad, trolig også Aaseng, og deler i Slette, Hosar, øvre Helstad. Muligens eide han også Valbjør, men gården er ikke nevnt i så tidlig tid.
    Mellom 1343 og 1384 må Baard Trondsen ha kjøpt eller makeskiftet til seg de 3 kyrleier i søndre Bjølstad som Ottar Eilivsen hadde, men noe diplom om dette finnes ikke. At Aasmund Ottarsen, sønnesønnen til Magnhild Aasmundsdatter fikk gården var naturlig, men han eide bare Bjølstad i 12 år, for 22.03.1396 solgte han til Hallvard Alvsen på Sundbu. Etter ham fikk sønnen Paal gården, og da han giftet seg med Sigrid, datter til Eirik Sjugurdsen og Ranveig Eilivsdatter, fikk han også nordre Bjølstad og Rudi, som var på 6 kyrleier.
    Paal levde selv på Skåden i Øyer, og Bjølstad brukte han ikke. Bare ett år etter at hans far døde, 21.01.1430, solgte han gården til Eirik Bjørnsen.
    Det er klart at Bjølstad ble bygd lenge før det eldste diplomet ble skrevet i 1319. Guttorm Lavranssen var bruker, men før ham må det ha vært en Eiliv, første mannen til Magnhild Aasmundsdatter. Da skiftet ble avholdt i 1343 må det ha vært Ottar Eilivsen, selv om barna til Guttorm Lavranssen fikk en større andel. En må regne med at Ottar, som så mange andre, strøk med i den store Mannedøden i 1349, etter å ha brukt Bjølstad i omkring 6 år. Etter den tid har nok gården ligget øde, for Aasmund Ottarsen, det eneste av barna hans som overlevde katastrofen, var vel i yngste laget til å drive gården. Om det har vært folk på gården mellom 1349 og 1385, da Aasmund Ottarsen fikk den, er det ikke mulig å vite. Noen bruker er ikke nevnt, og helt usant er vel ikke det gamle sagnet om at gården var glemt og at skogen sto stor omkring den.
    Heller ikke vet vi om det var brukere etter at Hallvard Alvsen hadde overtatt eiendommen. Det kan være tvilsomt, for da Eirik Bjørnsen kjøpte Bjølstad i 1430, vet vi at husene sto til nedfalls, og at det første han måtte gjøre var å hogge seg hustømmer. 1

 

  1. Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind II, side 129, 133-136, 166. Tore H. Vigerust: «Adelsnytt», Genealogen nr. 1 1999, side 45-46.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29