Biografi - Biography

Født omkring 1330.

Levde 1399 i Vågå (OP).
    Peder har tilhørt en fremstående ætt. Han var i nær slekt med en av de fremste menn i landet, ridderen Olav Haakonsen, og med den rikeste bonden i Gudbrandsdalen, Baard Trondsen, uten tvil også med erkebiskop Eskil i Nidaros

    Hans far var muligens Gudleik Endridsen, kongens sysselmann i den nordre delen av Gudbrandsdalen, samtidig som herr Guttorm Eiriksen hadde den søndre delen.

    Han nevnes første gang 24.04.1386 i et skiftebrev utstedt på Valle i Vågå (DN III 467, «Regesta Norvegica» VII, nr. 1296):
  «Ollum godum mannum som thetta bref sea hellir høyra sendir Olefir Oudhenson ok Juar Amundzson qa gudes ok sina kunnokt gerandis at mit varum a Glumstadhum a lagher daghen nest fore huita sonadagh anno domini mo cd lxviii saghum ok hordum a at the giordho jorda skipte sin j millum Amunder Grimsson ok Hallor Finsson med thy skylmale at Amundr sette Hallore Finsone vi oyra boll jorder j Askehogh som ligger j Øya sokn en Hallor fornemder sette Amunde her j mote marka boll j Widheme som ligger j Faghabergx sokn ok halmarka boll jorder j [Rinddadale]1 ok her med gaf Amunder forder Hallore j mothe v kørlagh ok ther med kendis the j sam[me handar]bande at the vara ther satte ok allsatte vm [oll thera] viderskipte. til tes mere sannind her [vm tha] hengger Hallor Finson sit incigle med okrom inciglum fore thetta bref som giort var a are som fore sigher.»
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Lid i Öyer i Gudbrandsdalen. Alle 3 Segl mangle.     Sammendrag.
  «Skiftebrev utst av Steine Petersson, prest på Moen, Bård Trondsson, Gudleik Bjørnsson, prest på Vågå og Jon Olavsson:
    De var samme dag på Valle i Vågå og skiftet jord, hus og tomt i nordre Valle mellom sira Bergsvein Haraldsson og Peter Gudleiksson. Bergsvein fikk alle gårdens hus uten kornladen og fjøstomta, som gikk til Peter.
    Beseglet av utst.»

    Peder nevnes annen og siste gang i et diplom datert 26.06.1399 da han sammen med to andre lagrettesmenn på Lyen kunngjorde et arveforlik (DN III 548, «Regesta Norvegica» VIII, nr. 760):
  «Vitnebrev om forlik og tildeling av ansvarsfrihet utst av Peter Gudleiksson, Bård Helgesson og Eirik Arnesson, svorne lagrettemenn i Vågå:
    De var til stede på Lye i Vågå lørdag etter margretemesse, da Birger Ivarsson og hans kone, Gudrid Torkjellsdatter, med handarband gjorde forlik med Gunnar Erlingsson om arven etter Gudrids far og farfar som Gunnar hadde tatt til seg.
    Samtidig meddelte de ham full ansvarsfrihet.
    Beseglet av utst.»

    Han hadde en søster gift med Sigurd [Sjugurd] Pedersen fra Aukrust-ætten. De hadde bl. a. datteren Lucia som døde omkring 1444 uten barn.
    Denne Lucia Sigurdsdatter på Skidaker hadde en underlig hisorie. Så lenge hun levde var det ingen som fant noe spesielt ved henne, ikke før hun var gammel og lå for døden, men da var det stort fremmøte.
    Bakgrunnen var som følger:
    Først levde Ingeleiv på – og eide (?) – Skidaker. Etter henne kom Baard Trondsen. Han hadde sønnen Tord, nevnt i 1429, men som åpenbart døde kort tid senere, ca. 1430, uten barn.
    Arven etter Tord kom da til morbrødres og morsøstres barn, og Lucia Sigurdsdatter fikk Skidaker, mens hennes bror, Sigurd Sigurdsen fikk Aukrust.
    Hun var antagelig over 80 år da hun gikk bort engang i 1444, før 8. november. En får en følelse av at arvingene ikke lot gresset gro under føttene deres. Det gikk nemlig ikke mange dager etter at hun kom i jorda, før arvestriden var i full blomst.
    Dette belyses i flere brev som omhandler arven etter Lucia, gjengitt i biografiene til Lucia og Peder Gudleiksen Jr.

    Peders sønnesønn, Peder Gudleiksen d. y., som fikk arven etter henne, må være født i 1404, og hans far, Gudleik Pedersen, ca. 1360 og av omtrent samme alder som Lucia da de var fetter og kusine.

    Da Lucia døde gikk altså Skidaker til morbrors sønnesønn, Peder Gudleiksen d. y., og fra ham til datteren Cecilia (Sidsel) på Bjølstad.
    Det er dermed klart at forbindelsen mellom storbonden Baard Trondsen og Lucia Sigurdsdatter ikke gikk via Baards far, men gjennom hans mor. Likeledes gikk det ikke via mor til Lucia, men hennes far.
    Hovedgården i farsætta må ha vært Aukrust. Den fikk broren, hun fikk som søster annet gods, «Utjorder og Lausøyra», som loven bød. Det kan synes merkelig at en gård som Skidaker, på den tid meget stor og gild, ikke gikk til sønnen, men Skidaker var nok delt på den tiden. Nigard, som hun hadde, var i 1665 på 5 huder samt 1 hud «engeland», mens Aukrust var et bruk på 6 huder. Den var større og lå bedre til på alle vis. 1