Cecilie Pedersdatter Skidaker

ff
Gudleik Pedersen. Født omkring 1360. Død omkring 1405.
fm
??? Arnesdatter.
mf
Østen Godensen By.
 
f
Peder Gudleiksen Skidaker. Født omkring 1404 på Skjåk [Skidaker], Skjåk (OP).
m
??? Østensdatter.
Gift omkring 1480 Guttorm Endridsen Bjølstad [Bratt]. Født omkring 1435.
Død omkring 1530.
Østen Guttormsen Bjølstad [Bratt]. Lagrettsmann.
Født omkring 1475 på Bjølstad, Heidal, Sel (OP).
Død omkring 1545 på Bjølstad, Heidal, Sel (OP).

Biografi - Biography

Levde mellom 1500 og 1509 på Skjåk [Skidaker], Skjåk (OP).

    Cecilie tilhørte Skjåk-ætten og kom fra gården Skidaker (idag Skjåk gård) i Skjåk.

    Hun var datter til Peder Gudleiksen av Skidager (~1404 - >1482) og
                                  antagelig en datter til Østen Godensen By.

    "
«Slekts»-gårder i Skjåk: Skidaker – Idag Skjåk gård

    Navnet Skjåk har sin opprinnelse i gammelnorsk, Skidakr eller Skeidakr.

    At hun var fra Skidaker og datter til Peder Gudleiksen d. y. fremgår av at det er hun som arver Skidaker etter Lucia Sigurdsdatter.

    Cecilie nevnes mellom 1500 og 1509.

    Da Guttorm og Cecilie levde i ekteskap i mange år, er det trolig at de hadde flere barn, men bare en som ble voksen:
Ca. 1475: Østen, trolig gift 3 ganger,
                           1. gang gift med Tora Tordsdatter fra Tjerne, Ringsaker,
                           død ca. 1545 eller kort tid senere.

    Cecilie må ha hatt en bror som ble voksen og gift, men som ikke hadde etterlevende barn.

    Sønnedøttrene til Guttorm og Cecilie – Sidsel og Tore Østensdøtre – eide Skidaker 10.10.1575, da de skiftet arv (Utrykt diplom i R.A.).

    Et diplom som senere har kommet bort, sier at lagmannen i Oppland, sammen med Knud Knudsen og to kanniker på Hamar, Jon Narvesen og Svein Jonsen, hadde vært
  «hjemme hos Guttorm Brath paa Bjøwelstad i Hedalen Kyndelsmesse Aften 1509, hvor de undersøgte en Sag i Anledning af et Barn – der var født i Sogn, og hvis Fader var Gudleik Pedersen med sin ægte Hustru – hvilket Barn man skulde have "døbt aandeløst", dog havde de ei kunnet udfinde andet, enn at Barnet havde Liv, da det blev hjemmedøbt, hvilket Mand og Quinde, som Barnet havde døbt, havde maattet aflægge Eed paa for Hr. Peder (Lauransen), som var Kirkeherre paa Lom da Barnet døbtes, før han vilde jorde det paa Kirkegaarden; hvorpaa Barnet kom i Grav med Moderen. Efter saa beskaffen Sag gives Guttorm Brath og hans Arvinger quit og fri for alt Ydermere Krav og Tiltale for bemeldte Sag» (Professor Gerhard Schøning).

    Da Peder Lauransen, korsbror på Hamar, er nevnt som prest på Lom i 1482, 1484 og 1494 og hans etterfølger er nevnt første gang i 1498, må saken gjelde et barn som døde noe før 1498. Det kan derfor ikke gjelde far til Peder Gudleiksen d. y., men hans sønn. At det ble sak om noe slikt har sin grunn i at om barnet var dødfødt kunne det ikke ta arv etter sin mor. Døde moren først ville barnet arve henne. Da det døde, var faren arving, og da han døde noe før 1509, gikk godset til søsteren Cecilie og hennes mann Guttorm Bratt.

    Fra Jakob Skjedvoll: «Den eldre Bjølstadslekta»:
  «Cecilie (Sissel) Petersdotter var kona til Guttorm Eindridsson Bratt. Det går fram av diplomet om jordbyte med Hamar bispen i 1500 (DN II 1010). Det er semje mellom dei som har skrive om emnet at ho må ha vore dotter til Peter Gudleiksson på Skjåk. Dette går fyrst og fremst fram av at Skjåk var av det jordegodset som Peter Gudleiksson ervde etter Lucie (Lusi) Sjugurdsdotter på Skjåk (DN III 783), og Skjåk var seinare med i det Bjølstadgodset som Tore og Sissel Eysteinsdøtre, skifta mellom seg 10.10.1575. Dessuten låg fire diplom som gjeld Peter Gudleiksson og Lucie Sjugurdsdotter i Bjølstadsamlinga (DN III 788, 782, 783 og 784) og dei kan vanskeleg ha kome dit på annan måte enn at Cecilie Petersdotter har hatt dei med seg som heimelsdokument for jordeiga i Skjåk. Om anene hennar har det vore skrive mykje, men kjeldegrunnlaget er for det meste svært tunt. N. Stene drøfta slekta hennar nokså stutt i artikkelen Erkebiskop Eskils slekt i 1936. Engebret Hougen har ei omfattande drøfting i Ættesoge for Gudbransdalen. Han tek sjølv atterhald om at somt av dette kan vera svært usikkert. Tore Hermundsson Vigerust drøftar i eit møtereferat i Genealogen nr. 1/1999 særleg morsslekta til Cecilie Petersdotter og seier seg uenig i konklusjonane til dei to fyrste om at ho kunne stamme frå kongehuset gjennom ætta på O. Ein gjennomgang med ei tilfredsstillande utgreiing vil bli for omfattande for dette arbeidet og må utstå til ein sjølvstendig artikkel.» 1

 

  1. Henning Sollied: Nogen oplysninger om bonde-aristokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken, NST 6 1937-38, side 58. Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind II (1968), side 82, 86. 144-45, 148, 167. Tore H. Vigerust: «Adelsnytt», Genealogen nr. 1 1999, side 45-46. Jakob Skjedvoll: «Den eldre Bjølstadslekta. Ei oversikt med utgangspunkt i tidlegare arbeid om emnet», Gudbrand 3/2008, side 119-120,

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29