Biografi - Biography

Født omkring 1435.
Død omkring 1530.

    Guttorm er født ca. 1430-40 og var sønn til
Endrid Eiriksen Bjølstad [Bratt] (~1400 - ~1460) og
Ingebjørg (født ~1410), datter til Borgylla Fredriksdatter.

    Navnet Bratt forekommer gjennom hele middelalderen og fram til i dag i hele Norden. Navnet betyr en brå, steil person, med andre ord et personkarakteriserende navn som sikket har oppstått mange steder til ulike tider uavhengig av hverandre.

    Den første som vi vet bærer navnet Bratt i denne slekten, er Guttorm Endridsen. Men siden han med stor sannsynlighet skal identifiseres med en fremtedende person kalt «Guttorm Brattsson» på Vågå, var det sikkert hans far, Endrid Eiriksen, som opprinnelig fikk dette navnet. At nettopp Endrid aldri brukes som lokal ombudsmann er et indisium på at han var en brå, steil person, slik navnet tilsider.

    I Gryttingdiplomet står det om Guttorms mors slekt:
  «Desuden havde Hustru Swniue, Hustrue Ingeborgs Moder, en Broder ved Navn Anfin, som dødde uden Børn, samt en anden, heed Fridric, som havde en Dotter, ved Navn Borgylla, men denne igjen en Dotter, ved Navn Ingeborgh, som var Gwttorm Brattes Moder.»

    Kommentar til diplomet av professor Gerhard Schøning med referat fra en etterfølgende rettsak:
  «Man seer heraf, at denne Sag maae have været af Betydenhed, og derom i Forveien taget 24 Mænds Vidne. Saadant Vidne er ogsaa taget af Lagrettet i Loom, Aº 1529, hvori vidnes at i Looms Prestegaard, blev Lagrettet tilspurgt, af Hr. Moens, byskop ij Hammer, hvem de mente at være rette Arving og Odelsmand til Hielle og Hiells-Godz, Bøye og Gryttingen, enten de swnnen-fiels, som thet nu have, eller de norden-fiels, brødhrene baadhe, Anders og Jon Arnesyner, som nu her paa søkie.
    Herpaa erklærede Lagrettet, at det hverken tilkom dem søndenfields eller dem nordenfiælds, som nu paa 2 Aar siden havde begyndt at tale derpaa, men Godttorm Brat og Biærne Alfson, som thet ofte havde paaklaget.
        Var Guttorm nu 8 Aar gammel och hundrede,
og hans forsømmelse og forfaldh vidste vel en Part af Kanikerne i Hammer. Biørn Alfson var blind og syg, saa han ei kunde forfølge sin Ret. Saavidt bemeldte Lagrettes Vidne. Men til viidere Oplysning saavel om anførte Sag, som om de Bratters Familie have vi tilføiet hosfølgende Slægts Tavle. (Slegttavalen findes ikke i Manuskriptet.)

    Guttorm var altså var «8 aar gammel och hundrede». i 1529. Det kan tolkes på tre måter: At han var 108 år, noe som ikke var mulig, at han var 8 år «på» hundre, det blir 98 år, eller 8 år «fra» hundre, som gir 92 år. Det kunne lett ha blitt lest feil, for Schønnng fikk ikke lov til å ta med seg brevene.

    Han nevnes første gang 20.01.1482 da han på Bjølstad av Gudrid Amundsdatter, med mannen Eiliv Kjetilsens godkjennelse, kjøpte det hun eide i Rud (Rudi) i Langeliene i Fron (DN III 934):
  «Ollom monnom som thetta breff seer eller høra sender iak Peder Lafrensson presther a Loom oc canek j Hambre Peder Gudleiksson oc Siwgurdh Daffinsson logrettis men q. gudz oc sinæ kunniktgørandes ath mith warom a Biolastadhe er ligger j Hedal midwiku daghin nesth efther Anthonij anno domini mcdlxxxij saghom oc hørdhom a ath Gudridh Amwndzdotther seldhe Guttorm Endritssyni medh sins bondhe ia oc samtykth Eliff Ketilsson swa mykith som henne fader atthe j Rudh som ligger j Longhelidh j Fron sogn medh luthom oc lunnindom som til fornempde iord ligger oc legith haffwer ath forno oc nyghie vtthen gardz oc jnnen fran sek oc sinom erwinghiom oc vnder fornempdhin Guttorm oc hans erwinghie til ewerdhelighe eyghie oc alz afredis. Oc ther medh bethalade tratnempde Guttorm samstundis fornempdom hionom fyrsthe pennighe oc sidesthe efther ty som j kaup theyress kom som theim vel aath nøgdis. Til ytermeire visse oc sanind heinghe vy waar incigle for thetta breff som giorth war deghi oc aar som fyr seghir, oc vaarder fyrnempde iordh honum oofrelss b.03 s.681 tha haffwer han til einghum thala vtthen til fyrnempdhe hion Gudrid oc Eliff.»
Sammendrag:
Tre Mænd kundgjöre, at Gudrid Amundsdatter med sin Mands Samtykke solgte til Guttorm Eindridssön hvad hun eiede i Rud i Langeliden i Fron (Gudbrandsdal).
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Bjölstad i Vaage. 3die Segl mangler.     Neste gang han nevnes er 17.12.1497 da han på Vågå, han kaller seg der «Guttorm Brasson» (Bratts sønn), sammen med tre andre var lagrettesmann i en sak som Arne Vigleiksen på Snerle førte mot Grov-mennene om retten til å seterføre feet. Her var han også vitne (DN III 1006).

    Et par år senere, 19.01.1500, var biskop Herman fra Hamar på visitas i Vågå, og da foretok han et makeskifte med Guttorm Eindridsen [Bratt] og hustru Cecilie Pedersdatter, som fikk 6 kyrleier jord i Angard som Ragnhild Olavsdatter hadde solgt og gitt «sin Sogneherre», dvs. presten, med godkjennelse av mannen Sjugurd Eiriksen til sjelehjelp. Dessuten fikk Guttorm og Cecilie en øygård Hallvardshus som renter 3 skilling, som biskopen hadde fått i testamente av herr Laurenz (Andersen), mot at de avsto øygårderne Grønning og Lider ved By på Veldre i Ringsaker, som var på to kyrleier hver (DN II 1010):
  «Vij Herman mett gudz nad biscop i Hammar giøre ollom mannom witherlikit mett thetta woort opne breff att wi waare a Woge i prestegardenom anno domini mo ccccc dominica prima post octavas epiphanie oc giorde wi tha ther iordeskifftæ mett beskedelig man Guttorm Ændridsson Bratt oc Ceciliæ Pethersdother egen kaanne hans samtycktæ om i gard liggendes a Doffre i Gulbrandzdalen som ær vi koleghe iærder i Arne gard som Randiit Olaffzdother solde oc gaff sin sogne herre sik till saalæhiælp oc mett sins bondes samtikt Sigword Ericksson, oc j ødegard som hether Haluordzhwss som ræntther iij skilling a hwario aare som the skullæ frælsælige fylge her effther som wyrdelig herre fik i testamentum aff her Laurens i fraa oss oc waare efftherkomende oc wnder forde Guttorm oc hans hustru oc theres ærwingæ till ewerdelig eghæ. jtem fik han oss ther i moott igen ij ødegarde liggende wed By a Wældrom i Ringisakersogn a Hedmarken som swa hethæ Grænninæ oc Lider som rænther hwar there ij huder a hwario aare fra sik oc sinæ ærwinge oc til sancte Katherine æltære i domkirken i Hammar till ewerdelig eghæ mett allom lutthom oc lunnundom etc. oc yngo vndentagnæ, waarder her nogett vfrælst wti thaa skall hwer annen frælsæ. Till ythermeire bewysning her om hænggie wi waart secretum neden for thetta breff som giortt ær dag oc aar som førre segher.»
Sammendrag:
Biskop Herman af Hammer mageskifter til Guttorm Endridssön Bratt og Hu- stru Cecilia Petersdatter Gaardene Arnegaard og Halvardshus paa Dovre i Gudbrandsdal imod Grönnin og By paa Veldre (Hedemarken), som nu lagdes til St. Katharinas Alter i Domkirken.
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglet mangler.     Den landskyld leilendingene betalte hadde flere uttrykk. Den ble betalt i kyrlag, og en gårds størrelse ble ofte angitt i kuleier. En kuleie jord var en gård som motsvarte verdien av en ku i årlig landskyld.

    17.02.1510 var «Guttorm Brasson», Niculas Taulstad, Arne Vigleiksen (Snerle) og Paal Ivarsen, lagrettesmenn på Ullinsyn og kunngjorde at bøndene på Vågå etter anmodning fra presten, herr Peder Botolvsen, hadde bekreftet at gården Hadaland, lå til prestebolet, og ikke i almenningen (DN III 1047).

    17.01.1518 var Guttorm, sønnen Østen Guttormsen, Per Arnesen og Arne Vigleiksen lagrettesmenn på Bjølstad og kunngjorde et jordeskifte mellom Jon Andersen Kleppe og hans søskenbarn Anders Arnesen (Austrem). Dette diplomet er på Sunde i Vågå og seglene henger ved. Han førte her en armbrøst (lokalt kalt stålboge) i sitt segl. (DN VIII 495).

    Han nevnes siste gang i Glyttingdiplomet referert ovenfor.

    Fra Jakob Skjedvoll: «Den eldre Bjølstadslekta»:
  «Guttorm Eindridsson Bratt var etterfølgjaren til Eindrid på Bjølstad. Han er nemnt sju gonger i samtidige kjelder, den siste gongen er han kanskje død. I tillegg er ein Guttorm Brattsson nemnt tre gonger og dei som har skrive om dette tidlegare, har rekna med at det var same mannen.
    Han er nemnt fyrste gong 23.01.1482 da det vart sett opp brev "a Biolastadhe er ligger j Hedal midwiku daghin nesth efther Anthonij anno domini mcdlxxxij saghom oc hørdhom a ath Gudridh Amwndzdotther seldhe Guttorm Endritssyni medh sins bondhe ia oc samtykth Eliff Ketilsson swa mykith som henne fader atthe j Rudh som ligger j Longhelidh j Fron sogn" (DN III 934).
    Om lag 1490 førde «gwtorm bratsson» sak for lagmennen mot ein «lodhen» fordi den siste hadde fiska i Guttorms heimrast (DN XXI 636): det er ingen stadnamn i dommen, men formuleringane i dommen kan kanskje forståast slik at det var fiska ein stad som låg høgare enn gardane (Dateringa er her høgst usikker.)
    I ei sak om ymse beitespørsmål på Snerle i Vågå 17.12.1497 var "Guttorm Bratson" lagrettemann og vitne. Der står det óg m.a. at han "sadhæs vara nær en man vppa øffræ Biernnæstadhæ j ii ar ok var iak hans gællæ dhrengh" (DN III 1006).
    Neste gong han er nemnt, er i eit diplom oppsett i Vågå prestgaard 19.01.1500 der biskop Herman av Hamar kunngjer at han har gjort jordskifte "mett beskedelig man Guttorm Ændridsson Bratt oc Ceciliæ Pethersdother egen kaanne hans samtycktæ om i gard liggendes a Doffre i Gulbrandzdalen som ær vi koleghe iærder i Arne gard som Randiit Olaffzdother solde oc gaff sin sogne herre sik till saalæhiælp oc mett sins bondes samtikt Sigword Ericksson, oc j ødegard som hether Haluordzhwss som ræntther iij skilling a hwario aare som the skullæ frælsælige fylge her effther som wyrdelig herre fik i testamentum aff her Laurens i fraa oss oc waare efftherkomende oc wnder forde Guttorm oc hans hustru oc theres ærwingæ till ewerdelig eghæ. jtem fik han oss ther i moott igen ij ødegarde liggende wed By a Wældrom i Ringisakersogn a Hedmarken som swa hethæ Grænninæ oc Lider som rænther hwar there ij huder" (DN II 1010).
    I 1509 var lagmannen saman med to andre "hjemme hos Guttorm Brath paa Bjøwelstad i Hedalen" for å dømme i ei arvesak om gods, truleg etter bror til Cecilie Petersdotter.
    17.02.1510 vitnar «Gwttorm Brasson» som lagrettemann i Vågå at Halland låg under prestgarden (DN III 1047).
    "Gwtorm Endridsson" er også nemnt som lagrettemann i ei diplom skrive på «Biørstad som liggher i Hedal 17.01.1518 der Jon Andersson og Anders Arnesson på Kleppe skifta jordeiga mellom seg (DN VIII 495).
    Til slutt er han nemnt i tre diplom som Gerhard Schøning tok referat av på Grytting og som seinare er komne bort etter at dei var selde til ein oppkjøpar i 1890-åra (Stig Grytting, munnleg opplysning til forfattaren 2007).
    I 1529 er han nemnt "Godttorm Brat" og ellers er det sagt at "Var Guttorm nu 8 Aar gammel och hundrede, og hans forsømmelse og forfaldh vidste vel en Part af Kanikerne i Hammer."
    I eit udatert brev frå ei lita tid etter går det fram at "Guttorm Brath" var far til "Østen Brath" som da førde saka.
    I hovddokumentet [Grytting] får ein i tillegg opplysningar om morsslekta til Guttorm: «Desuden havde Hustru Swniue, Hustrue Ingeborgs Moder, en Broder ved Navn Anfin, som dødde uden Børn, samt en anden, heed Fridric, som havde en Dotter, ved Navn Borgylla, men denne igjen en Dotter, ved Navn Ingeborgh, som var Gwttorm Brattes Moder."

    At Guttorm Eindridsson og Guttorm Bratt var same mannen går fram av at han er nemnt med både farsnamn og tilnamn i diplomet frå 1500, som vel óg må seiast å vera det formelt beste av diploma. Av lagmannsdommen av 1509 går det dessutan klårt fram at Guttorm [Eindridsson] Bratt budde på Bjølstad. Jordeiga han skaffa seg i 1482 og 1500 knyter også Guttorm klårt til Bjølstad, både Rudi i Langliene på Fron og Angard på Dovre var seinare i eiga til Bjølstadslekta.
    Eg kan ikkje sjå at kjeldene gjev grunnlag for å rekne sikkert med at Guttorm Brattsson var same mannen som Guttorm Eindridsson (Bratt). Når ulike utmerkingsnamn har vore brukte, har det vanlegvis vore for å skilja mellom to ulike personar i lokalmiljøet. Her er namnebruken også delvis samtidig, Bratsson er brukt 1490-1510 og Bratt 1500-1533. Han er nemnt Eindridsson 1482-1518. Dersom Brattsson må reknast som patronymikon, forutset det helst at faren må ha hatt eit nokså fast tilnamn Bratt, men det viser seg i alle fall ikkje i kjeldene for Eindrid Eiriksson. Dei gongene (den høgst trulege) faren er nemnt, har han vanleg patronymikon Eriksson.
    Patronymikonet kan også vise attende til eit slektsnamn til mora, slik Engebret Hougen rekna med, men det forutset at ho var vesentleg meir høgætta enn faren. Gutttorm Eindridsson kan vel også sjølv ha teke opp at Brattnamnet frå ein eldre generasjon enn foreldra, I diplomet av 1497 har vi dessutan ei opplysning om at Guttorm Brattsson i ungdomen hadde vore gjætargut på øver-Bjørnstad i to år (eg tolkar "Gælle dhrengh" som ein freistnad på å gjeve att dialektuttalen av "gjæsldreng"). Det kan kanskje synast lite truleg at sonen på Bjølstad var i framand gard i ei anna grend som gjætergut, eg trur ein i tilfelle måtte forutsetja at han i tilfelle var hjå slektningar. På den andre sida er det heller ikkje berre enkelt å forklare at det skulle vera to med namnet Guttorm i bygda, der den eine vart kalla "Brattsson" og den hin hadde tilnamnet "Bratt" og førde det vidare som slektsnamn. Dei kan ha hatt felles opphav, t.d. gjennom ein bestefar, men kjeldene gjev ikkje grunnlag for å seia at det er slik. Brattsson ser ut til å vera brukt i dei diploma som er skrivne i hovudsoknet av Vågå, utan at det er sikkert at det er noko å leggje vekt på. Det bør kanskje også leggjast vekt på at diplomet som fortel om beitespørsmåla på Serle, der "Guttorm Bratsson" var lagrettemann og vitne, låg på Bjølstad, men kvifor diplomet låg der, er i alle fall litt vanskeleg å forklare. Dersom det var same mannen og Guttorm Brattsson budde på Bjølstad, kan saka omlag 1490 enkelt forklarast med at Lodin Toresson på Taulstad (DN VIII 416) eller ein annan Lodin i Vågå hadde prøvt å hevde fiskerett i Bjølstadvatnet. Kven Guttorm Brattsson var, har heller ikkje særleg mykje å seia for drøftinga her, kanskje utannom for spørmsålet om når og korleis Brattnamnet og eventuelt adelskapen kom inn i slekta. Det må drøftast annan stad.

    I Gryttingdiplomet frå 1533 har vi for fyrste gong ei aldersoppgåve for nokon i denne slekta. Schøning har referert at Guttorm Bratt i 1529 var sagt å vera "8 Aar gammel och hundrede". Dette er ein utruleg høg alder. Aldersoppgåvene særleg for gammalt folk er usikre denne tida; alder gav status og autoritet og alderen kan derfor vera overdriven. Her kan referatet også vera unøyaktig. Engebret Hougen har gjete på at aldersoppgåva må bety åtte år på hundre, det vil seia at han vanta åtte år på å vera hundre, d.e. 92 år. Etter mi meining er det meir sannsynleg at utgangspunktet her er den gamle uttrykksmåten at han var åtte år på femte tjuget (fem tjug er hundre), og at dette på ein eller annan måte har vorte mistydd; altså at han vart sagt å vera 88 år. Det som er sikkert er i alle fall at Guttorm Bratt har stått for samtida som svært gammal. Eg finn det mest truleg at han da har vore i 80-åra, kanskje nærare 90, og dermed har vore fødd ein gong i 1440-åra. Etter vanleg rekning burda da mora Ingeborg vera fødd om lag 1410, +/- 15 år, og mor hennar, Borgilla Fridiksdotter om lag 1380, +/- 30 år.

    Heller ikkje for Guttorm Eindridsson seier nokor kjelde klårt at han var son av (den trulege) forgjengaren sin på Bjølstad, Eindrid Eiriksson, men den sterke tilknytinga til Bjølstadeigedomen for båe og det forholdsvis sjeldne namnet gjer at det knapt kan vera grunnlag for tvil. Mora heitte som nemnt overfor Ingeborg og var dotter til ei Borgilla Fridriksdotter. Ingeborg må ha vore gift med far til Guttorm; dersom Guttorm hadde vore frillefødd, ville det truleg vore nemnt i arvetalet i Grytting-diplomet av 1533. Av Grytting-diploma ser det ut til at han levde i 1529, men var truleg var død før 1533.» 1