Biografi - Biography

Død før 1595 i Heidal, Sel (OP).

Levde 1555 på Bø, Lesja (OP).
    Tora var datter til Østen Guttormsen [Bratt] (~1475 - 1545), trolig i hans 2. ekteskap med en ukjent mor.

    Av et diplom skrevet på Bø i Lesja 21.11.1555 framgår det at «Jffuer Østenssenn och Engelbrett Østenssenn och Tore Østensdatter [er] sambarne syskiin till fader och moder» (DN III 1176). Ivar og Engebret nevnes kun i dette diplom.
  «Ollom monnom som thette breff sseea eller høre sender wy Olluff Korby Eriik Bøy Guttorm Hattrym och Haldo Hollene suorne logrettis mend paa Lessøø att wy ware paa Bøj rette steffne stuffue torsdagenn nest for sancte Karynn dagh aar 1555 y k. m. ffodz neruerlsse och flere gode mend hiørde wy ytth wenlight och ytt suskenn skyfft emellom Jffuer Østenssenn och Engelbrett Østenssenn och Tore Østensdatter sambarne syskiin till fader och moder. Bleff ty saa forlichte att Tore Østensdatter schulle følge v. #s. y Holagger oc end hudeschill y Sylsgiørd tyll ewerdelyge eydom vnder seg och syne affkomme och erui(n)ghe forti thett war hynnis faders godtz och rette odall och schall thette skyffte vbrødelig holldis. Att saa err y sandhed som forschreuith staer setter wy wore jndsigel medh begge hynnis broders jnsegell neddenn for thette wortt obne breff som giordtt warr aar och dag som forschreffuith staerr etc.»
Sammendrag:
Fem Lagrettemænd paa Lesje kundgjöre et Arveskifte mellem de 3 Söskende Ivar og Engelbrekt Öysteinssönner samt Thora Öysteinsdatter.     Vi vet ikke sikkert om nevnte Tore Østensdatter er identisk med Østen Guttormsen [Bratt]s datter med samme navn!

"

Bjølstad gård i Heidal 1910. Foto: Kristoffer Horne, Hedmarksmuseet

    Hun og Erich hadde følgende barn (minst):
Ca. 1550: Tord, døde i 1620 på Bjølstad.
Ca. 1550: Trond, gift med Eline Mikkelsdatter Munk, døde i 1638 på Valbjør.
Ca. 1555: Østen, døde muligens omkring 1608 på Rudi.
Ca. 1560: Guttorm, døde i 1640 på Heringstad.
Ca. 1560: Anne.
Ca. 1560: Live.
Ca. 1565: Tora.

    Etter det Nils Stub har notert i sine opptegningsbøker har det vært strid om noe av Bjølstadgodset i årene før 1575:
  1. 16.06.1572 har han notert:
    «Anno 1572 Sancte Botolffs affthenn paa Edzuald Lagtinngh: [p. 33].»
    «Skall the pendinge betallis som Peder Bratt haffde lontt oc Erich Brattis søster wiige tiill forne gardtt Arne gard som Erich Bratt hadde vtsett.
    Schall Knud Bagge [gift med Marthe Torsteinssdotter, Peder Østensens enke] och Erich Biølstad møde her paa Etzuald thenne same aars dag till widre proff och beuisning the haffue paa baade sider om Biølstad och hues arff – [ikke fullført].»
  2. 24.01.1573 har han notert:
    «Tridie sogne fore [p. 53].»
    «Tore Østensdotther paa Bølstadt [skall (overstrøket)] och Cissel hindis søster, skall vige till Arnegard, Och betale theris broderbarn igen hues [beuiselig (overstrøket)] pendinge som Per Bratt theris fader [dvs. deres bror Peder] vdlagde att løse samme gard mett, och beuisis att hans egne frelse pendinge ther fore var vdlagt, Knudt Bagge stodt i rette paa sin [quindis (overstrøket)] steffbarns vegne.»
  3. 25.06.1575 har han notert:
    «Første syckne epther» [p.197]».
    «Knudt Bagge Niels Gulsuold och Erich Biørnsen skulle møde paa Biø(r)nstadt, løffuerdagen for Sanctj Mi(c)hils dag (24 Septbr.) om en gard the sagde at Knudt ville trenge them till att bytte aff,»
  4. 11.10.1576 har han notert:
    «Then første syckne for vinthernetthene» [p.250]».
    «Knud Bage skall beholle thenn gaard Rud han haffuer j pant aff Tor Bratt jndtil saa lenge hand faar synne wdtlagde (pen)dinge jgenn effth(e)r hans breffs lydelze som hand beuiste met breff och seigel sandt att were Och the breffue som tilforne ere sagde macteløse skal effth(e)r thene dag icke kome Knud wnder øigen disligiste giorde Knud syn Edt att hand . . . . . . . end hans hustrus . . . . . . . [e]r tilbyt j salig Tor Brattis . . . . . . neruerelse»     Søstrene Tora og Sidsel fikk således rett til å løse inn Arnegard, som Eirik hadde satt i pant til Peder, og likeledes til å løse inn det godset som Tord hadde pantsatt.

    Tora levde enda i 1575 da hun den 10. oktober på Bjølstad (utrykt diplom i Riksarkivet) skiftet jord med søsteren Sidsel (Cecilie). Ektemannen er da ikke nevnt, så han er nå antagelig død.
    Sidsel fikk ved skiftet følgende eiendommer:
        5 huder i Skidaker (Skjåk) i Skjåk,
        3 huder i Kjæstad i Lom,
        ½ hud i Storurd (Storødegarden) i Løten,
        2 huder i Viste på Vågå,
        4 huder på Hjelle, Dovre.
    Tora fikk
        Bjølstad i Heidal med 10 huder og
        Arngard på Dovre med 5 huder.
    Dessuten ble de enige om at Tora skulle betale søsteren 3 skinn i landskyld hvert år, da hun hadde fått ½ hud mer på sin lodd.
    Dertil fikk Sidsel 1 hud i Viste da dette var Sidsels mødrene gods, og Tore fikk istedet 1 hud i Hjelle.
      «Same thid hørde wi Och saa at Førne Thore Østensdatter gaffue Och wnte
        sin szøster Sidzell en hud I wiste paa wage som waar hendis Mørne (møderne)
        gosz for en hud I heille paa doffre ..»
    Dette kunne tyde på at de ikke hadde samme mor, men det er ingen andre kilder som tyder på det. Trolig er det bare klønete skrevet av presten Jens Jensson på Lesja som førte det i pennen. Vi vet fra andre brev han har skrevet at såvel hans rettskriving som uttrykksmåte ikke var særlig god.
    Ellers skal en merke seg hvem som var tilstede ved dette skifte. Det var i tillegg til presten, Endre Blesum, Tore Tynnøl, Tore Hattrem og Steinar Hågå. Tore Tynnøl var bror til Tora Østensdatters mann, Eirik Trondsen.

    På skiftet etter Erich og Tora, avholdt på Rudi i Hedalen 28.09.1606 lenge etter at de døde, ble det oppgitt at de eide hele 33 huder jord. De må derfor ha vært de mest velhavende bøndene i Gudbrandsdalen. 1