Biografi - Biography

Konge.
Født 990.
Død 10.05.1034.

    Mieszko (Mieszislaus) var konge av Polen 1025 - 1034.

    Under Mieszkos tid falt riket sammen. Hans forbigåtte brødre fikk hjelp av keiser Konrad II, av russere og tsjekkere. Ungarerne erobret Slovakien og danskene tok Pommern. Også i øst og vest mistet han provinser, og han måtte anerkjenne keiserens lensrett. 1

"

"

"

T. v. Konge av Polen 1025 - 1034 (Jan Matejko 1838-1893). T. h. Kopi fra 1800-tallet av en tapt samtidsskildring av Mieszko Lambert som mottar en liturgisk bok fra Mathilda av Schwaben. (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Mieszko II Lambert (* 990 - † 10. eller 11. mai 1034) var konge av Polen fra 1025 til 1031 og senere hertug av Polen fra 1032 til 1034. Han tilhørte det piastiske dynasti, og var andre sønn til Boleslaw I den Modige (* ca. 967 - † 1025) og Emnilda (* 970/975 - † 1017).
    Noe urettferdig fikk han tilnavnet Gnusny (som kan oversettes blant annet med den late), som kanskje var ment å skulle reflektere den uheldige måten styret hans endte med. I begynnelsen av sin regjeringstid var han imidlertid en dyktig og talentfull hersker, som videreførte sin forgjengers vellykkede politikk.

    Mieszko tok makten (og kronet seg selv til konge) etter sin fars død og forviste sannsynligvis sine to brødre (Bezprym og Otto) fra landet. Han organiserte to vellykkede invasjoner av Sachsen i 1028 og 1030, og kom derved den nye tyske keiseren Konrad II i forkjøpet, da den sistnevnte var i ferd med å gå til krig mot Polen. Senere førte Mieszko defensive kriger mot tyskerne, tsjekkerne og hertugene av Kievriket.
    Polen kom snart til å befinne seg i en vanskelig situasjon, da rikets nabostater søkte å gjenvinne områdene erobret av Mieszko I og Boleslaw I, samtidig som Mieszko II's to brødre – i sin kamp om makten – søkte støtte fra en tysk-russisk koalisjon. Mieszko klarte ikke å stå imot det samtidige angrepet mot riket i 1031 av Konrad II (med Otto) i vest og Yaroslav I (med Bezprym) i øst, og flyktet til Tsjekkia, hvor han ble tatt til fange av den tsjekkiske hertugen Oldrich.
    I mellomtiden tok Bezprym makten i Polen. Hans brutale styre førte imidlertid til at han ble drept noen måneder senere. Etter Bezpryms død i 1032 ble Mieszko løslatt, og etter sin tilbakekomst til Polen forsøke han å gjenvinne makten.
    For å sikre støtte hos den tyske keiseren måtte han imidlertid frasi seg kongetittelen, og dele det polske territoriet i tre deler – mellom seg selv, sin bror Otto og sin slektning Dytryk. Slik kom han tilbake til makten som hertug av den største av de tre landsdelene, men denne tredelingen ble ikke langvarig, for etter Ottos død tok han over hans landdel, forviste Dytryk og klarte slik – kort tid før sin død – å forene piastenes rike.
    Situasjonen i landet ble imidlertid ikke stabilisert – under Bezpryms styre hadde det kommet til opprør blant jordeiere og bønder mot stormennene og kirken (den paganske reaksjon), og etter Mieszkos død ble landet ytterligere svekket av indre anarki. Hans hustru og sønn ble forvist fra landet, og kaoset ble forsterket av tsjekkernes plyndretokt i riket (blant annet ble Gniezno lagt i grus).

    Under Mieszko II's tid mistet Polen territoriene Boleslaw I hadde erobret: Morava, Luzyce, Milsko og Rødrutenia (Øst-Galicia). Etter Mieszko I's og Boleslaw I's vellykkede styre havnet den unge polske staten under Mieszko II – som følge av mange forskjellige faktorer vel å merke – i en svekket og uklar posisjon.» 2