Kasimir I Karol Fornyeren av Polen
1016-1058
Hertug.
ff
Boleslaw I den Modige av Polen. Født omkring 967. Død 17.06.1025. Hertug. |
fm
Emnilda ???. Født mellom 970 og 975. Død 1017. Hertuginne. |
mf
Ezzo av Lothringen. Født omkring 955. Død 21.05.1034 på Saalfeld. Pfalzgreve. |
mm
Mathilde av Tyskland. Født omkring 979. Død 1025. Pfalzgrevinne. |
f
Mieszko II Lambert av Polen. Født 990. Død 10.05.1034. Konge. |
m
Richeza av Lothringen. Født mellom 995 og 1000. Død 21.03.1063. Dronning. |
||
Gift |
Maria Dobroniega av Kiev.
Hertuginne.
Født etter 1012. Død 1087. |
||
Vladislaw I Herman av Polen.
Hertug.
Født omkring 1040. Død 05.06.1102. |
Hertug.
Født 25.07.1016.
Død 28.11.1058.
Kasimir [Kazimierz] var hertug av Polen ca. 1040 - 1058.
Under Kasimirs første regjeringstid gjorde bønder og treller opprør mot kristendom og fremmed åk. Hans mor, Richeza, holdt ham derfor skjult i 9 år i det burgundiske kloster Clugny, hvor han ble oppdratt.
Ved tysk hjelp ble han hertug av Polen i 1040 eller 1041, men han ble aldri kronet til konge.
Som tysksinnet støttet han seg til presteveldet som han på alle vis styrket, især ved å opprette bispedømmer.
For å styrke sin makt, utnevnte han mange riddere. Krenket av dette trakk gamle
adelsslekter seg tilbake og dannet snart en egen klasse, «czlachta» (av tysk «Geschlecht»).
1
" |
Kasimir I. T.v. Portrett av Aleksander Lesser. T. h. Portrett av Jan Matejko. (Wikipedia). |
Veien til makt.
Etter at Bezprym i 1031 hadde tatt makten fra Mieszko II, forlot Kasimir og hans mor,
Rycheza, Polen og reiste til Sachsen. I 1034, etter at hans far, Mieszko II, døde, forsøkte
Kasimir å overta makten, men et opprør blant magnatene førte til at han ble forvist fra landet,
og oppholdte seg så i Ungarn, før han dro til Tyskland.
Etter farens død ble situasjonen i Polen spent. Det kom til et folkeopprør mot
magnatene og kirken, og en gjenopplivelse av hedensk tro. Masovia erklærte seg uavhengig
under landeherren Mieclaw (eller Maslaw), og Pommern ble overtatt av et lokalt dynasti.
Situasjonen i det kongeløse riket ble utnyttet av tsjekkerne, og den tsjekkiske hertug
Bretislav I invaderte det polske territoriet i 1038 eller 1039, og etterlot landet – hovedsakelig
Stor-Polen – i ruiner. Blant annet ble Gniezno lagt i grus og St. Adalberts relikvier plyndret.
Samtidig erobret tsjekkerne Schlesien og Lille-Polen.
Kasimir kom tilbake til Polen i 1039, med støtte fra den tyske keiseren – som var
bekymret over Bretislavs økte makt og situasjonen i de polske områdene – og den russiske
hertug Jaroslav I. Kasimir inntok Stor-Polen og Lille-Polen med Kraków, som han gjorde til
rikets nye hovedstad da Gniezno og Poznan var altfor ødelagt. Han fant støtte hos
magnatene, som var utslitte etter folkeoppstanden og den tsjekkiske invasjonen.
Etter at Kasimir klarte å styrke sin makt og gjenoppbygge kirkeorganisasjonen, gikk
han inn for å gjenvinne territoriene Polen hadde tapt. I 1040 eller 1041 allierte han seg med
Yaroslav I, og denne alliansen ble styrket etter at Kasimir giftet seg med Yaroslavs søster,
Maria Dobroniega. I 1047 klarte han så med Yaroslavs hjelp å seire over Mieclaw og slik
gjenvinne og igjen innlemme Masovia (og Pommern) i det polske riket. I og med at han ikke
kom til enighet med Bretislav om gjeninnlemmelse av Schlesien, erobret han området i 1050 –
denne gang på egen hånd. Imidlertid stod den tyske keiseren på Tsjekkias side, og i 1054 i
Quedlinburg avgjorde keiseren striden ved å la Kasimir beholde Schlesien, men samtidig
betale Polen en årlig tributt.
Kasimir I klarte å gjenoppbygge riket som hadde blitt svekket etter Mieszko II's død. Til tross for at han ikke gjenvant kronen og måtte betale tributt, klarte han å styrke landet internt. Han gjenoppbygde kirkeadministrasjonen, reformerte monetærpolitikken og gjenbefolket de herjede områdene. Han etterlot et rike som var styrket og betraktelig forstørret etter Mieszko II's død i 1034, skjønt det hadde ennå ikke gjenvunnet den samme maktposisjon som det hadde hatt under Boleslaw I.
Kasimir døde 28.11.1058 i Poznan.»
2