Boleslaw I den Modige av Polen
0967?-1025
Hertug.

>
    mf
Boleslav I den Grusomme av Böhmen. Født omkring 915. Død 15.07.967. Hertug.
mm
Biagota av Böhmen. Født omkring 901. Hertuginne.
f
Mieszko I av Polen. Født mellom 922 og 945. Død 25.05.992. Hertug.
m
Dobrawka av Böhmen. Født mellom 940 og 945. Død 977. Hertuginne.

Boleslaw I den Modige av Polen. Født omkring 967. Død 17.06.1025. Hertug.
Gift etter 986 Emnilda ???. Hertuginne.
Født mellom 970 og 975.
Død 1017.
Mieszko II Lambert av Polen. Konge.
Født 990.
Død 10.05.1034.

Biografi - Biography

Hertug.
Født omkring 967.
Død 17.06.1025.

    Boleslaw (Boleslaus] den Modige («Chobry») var hertug av Polen 992 - 1025 og ble den første konge av Polen.

    Han erobret Lausitz og Meißen i 1002. Bøhmen overtok han etter at Boleslav III av Bøhmen ble fordrevet, men keiser Henrik II tvang ham snart til å oppgi dette igjen. Boleslaus var en varm forkjempe for kristendommen. Hans herredømme strakte seg like til Østersjøen.

    I de norske sagaer kalles han Burislav. Hans søster, Gunhild, ble gift med Svend Tjugeskjegg. En av hans døtre, Geila, skal ha vært gift med Olav Trygvasson i hans ungdom.

    Beleslav var gift
1. gang tidligst 987-88 med Hunilda av Meisen,
2. gang med Judith(?), datter til hertug Geza i Ungarn,
3. gang med Emnilda og
4. gang med Oda, datter til markgreve Eckhard I av Meissen.

    Boleslaus tok kongenavn kort tid før sin død i 1025. 1

    "
Boleslaw I den modige - Hertug og konge av Polen (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Boleslaw I den Modige (polsk Boleslaw I Chrobry), i fortiden også kjent som Boleslaw I den Store, (polsk Boleslaw I Wielki) (* 966 eller 967 i Poznan - † 17.06.1025, kanskje i Kraków) var hertug og senere den første kongen av Polen. Han tilhørte det piastiske dynasti. I de nordiske sagaer omtales han under navnet Burislev (også den mer legendariske Burislav kunne være ment å være ham). Han skal ha stått i vennskapelig forbindelse såvel med Erik Segersäll i Sverige som med Svend Tjugeskjegg i Danmark.

    Boleslaw var sønn til den polske hertug Mieszko I (* 922-931 - † 992) og hans hustru Dubravka († 977) som var datter til den böhmiske hertug Boleslav I av Böhmen og hans Biagota. Mieszko hadde forenet de forskjellige vestslaviske stammer mellom elvene Oder og Bug under sitt herredømme.

    Etter sin fars død i 992 etterfulgte Boleslaw ham som hertug av Polen. Boleslaw forente under sin makt riket som hans far – Mieszko I – hadde fordelt mellom sønnene sine. I begynnelsen av sin regjeringstid opprettholdt han landets gode forhold til keiserriket, og hjalp Otto III i kampene mot polaberne. Han sendte også i 997 St. Adalbert av Praha til Preussen for å omvende prøysserne til kristendommen – en misjon som endte med Adalberts martyrdom og etterfølgende kanonisering.
    Etter Boleslaws ønske opprettet pave Sylvester II i 999 et erkebispedømme i Gniezno og bispedømmer i Kraków, Wroclaw og Kolobrzeg (innen fantes et bispedømme kun i
Poznan).
    I år 1000 reiste keiser Otto III på pilegrimsferd til St. Adalberts grav i Gniezno, hvor det samtidig ble organisert en kongress mellom ham og Boleslaw. Her ga han den polske hertugen tittelen "Frater et Cooperator Imperii", og anerkjente samtidig det nye polske riket, så vel som uavhengigheten til kirkeorganisasjonen i Polen.
    Etter Ottos død i 1002 ble forholdet til keiserriket forverret. Ottos etterfølger, Henrik II, hadde endret holdningen til Boleslaw, da han gikk inn for ekspansjon snarere enn overenskomst med Polen. En rekke konflikter mellom de to rikene førte så til en langvarig spenningstid, delt i tre krigsfaser (1003-1005, 1007-1013, 1015-1018). Krigen tok slutt ved freden i Bautzen i 1018, og Boleslaw kom seirende ut av den. Blant annet beholdt han de nyerobrede Milsko og Luzyce, og endte også opp som hertug av Böhmen.
    I 1003 inntok han som følge av Premyslidenes dynastikonflikter en kort tid Tsjekkia og Praha, og erobret dessuten Morava og Slovakia. Omkring 1007 mistet han imidlertid Vest-Pommern.
    I 1018 utvidet han Polens innflytelse i øst gjennom erobringen av Kiev, og innlemmet dessuten Rødrutenia (dagens Øst-Galicja, som Mieszko I hadde tapt i 981) i sitt rike»

    "
Polen i 1025 (Wikipedia).

  «08.04.1025, noen uker før sin død, kronet Boleslaw seg selv til konge i katedralen i Gniezno, og gjorde slik Polen om til et kongedømme. Han etterlot seg et forstørret, styrket og forent rike. Boleslaw hadde utvidet Mieszkos rike betraktelig med Milsko, Luzyce, Morava, Slovakia og Rødrutenia, skjønt han tapte Vest-Pommern.» 2

 

  1. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 20. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 80. Columbia Encyclopedia, Sixth Edition, Copyright (c) 2000.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-08-05