Henning Guttormsen Blakar av Vaaben
-(1475..)
Væpner. Kongens ombudsmann.

>
ff
Benedikt Nicolassen. Død før 23.03.1400. Ridder, fogde, riksråd.
fm
Ulvhild Torgautsdatter [Smør]. Født omkring 1360. Død omkring 1433.
   
f
Guttorm Benediktsen. Født omkring 1385. Død omkring 1443. Væpner. Riksråd, Lensherre.
 

Henning Guttormsen Blakar av Vaaben. Død etter 1475 på Blakar, Lom (OP). Væpner. Kongens ombudsmann.
Gift ??? Haldorsdatter.
Birgitte Henningsdatter Blakar. Hustru.

Biografi - Biography

Væpner. Kongens ombudsmann.
Død etter 1475 på Blakar, Lom (OP).

Levde 1445 til Blakar, Lom (OP).
    Henning var sønn til væpneren, riksrådet og lensherren Guttorm Benediktsen (~1385 - ~1443).

    Væpner (dansk væbner, svensk väpnare, latin armiger) var i høy- og senmiddelalderen en betegnelse for en adelsmann som ikke var slått til ridder. Det var ingen rettslig forskjell mellom væpnere og riddere, men forskjellen var sosial: Væpnerne utgjorde lavadelen.
    Forskjellen mellom væpnere og riddere oppsto i Norden på 1200-tallet, og fulgte mønsteret i de europeiske statene lenger sør, hvor ridderslaget var en forutsetning for å kalles ridder (latin miles). I løpet av 1200-tallet ble inndelingen gradvis innført i Norge til erstatning for de gamle adelsklassene som var beskrevet i Hirdskrå. For væpnere brukte man først betegnelsen «sveinar á vápn» (flertall), mens væpnare dukker opp omkring 1400. På dansk brukte man også betegnelsen svend og knabe (Wikipedia).

    Det var via sin hustru, en datter til Haldor Sigurdsen Blakar, at Henning ble eier av storgården Blakar i Lom som senere hadde en skyld på 8 huder og hvor han han var bosatt. Han eide også gården Hovin i Fåberg og flere andre eiendommer i dalen og var en holden mann.

    Han nevnes i Oslo 22.09.1452 (tvilsom dato) i forbindelse med en drapssak (DN XXI 470).
  «Christiern mæd gudz nad noregis danmarks vendis ok gotha konungh grefue j oldenborgh ok delmenshorst Sender ollum monnum ț(ei)m sæm țetta bref sea æder høyra Quediu gudz ok sina. Wer vilium at țer witer at wer hafuum j heider wider gud ok saker godra manna bønastader gifuith henung guttormssyni er selle steinssyni warth at skada vfirirsynio grid ok frid firir oss ok ollum warum monnum till xx dagh jwla nw nest er komer mæd țeim hettæ at hann bøthe vider gud ok Erfuingiæ hins dauda. biodum wer syslomanne warum ok țeim sæm aleigomall waar jnnehafua at profua mall hans oll vphaf videratto gridastader viglysingh ok huersso langth lidet ær fra țwi țetta vigh wunith war hiawerandum ok logligha firirstempdum Erfuingiæ hins dauda ok hwad visso han gerer oss firir țegn ok bothum ef han p(ro)fuatz at bota manne werdha ok ritha țetta *proset atter till war at țwi sannaste sæm fetz at țesse male, En fulkomligha firirbiodum wer hwarium manne wandredhæ at auka æder auka latha wider hann jnnan țessom war(um) gridum, Nema hwar sæm țet gerer vil hafua firirgiorth fee ok frid. war țetta bref giorth j oslo vm fredagen nesth epter sancti mattei apostolo et ewangeliste dagh a iiija are rikis warz noregis. Herr gunnar holk profasther at mariekirkio j oslo Canceler war Jnsiglade.»
Sammendrag:
Kong Christiern utsteder ved sin kansler Gunnar Holk gridsbrev gjeldende til 13. januar 1453(?) for Henung Guttormsson, som hadde drept Selle Steinsson.
Kilde:
Avskrift av Gregers Fougner Lundh i Norsk Historisk KjeldeskriftInstitutt, Oslo. Tilføyd av Lundh på baksiden av arket: Pergament. Sigillet, som synes at have været i grønt Vox, borte. Tilhører G(aar)d(e)n Blager paa Lom.     Ridderen Thorgaut Benktsson – Hennings farbror – bevidnet 4 (7?) Februar 1458 på Nesø at Hr. Olaf Haakonsson (Stumpe) – ridder og Thorgauts tremening – ligeoverfor Henning Guttormsson erkjendte, at han havde undt og opladt Peter (Prest?) paa Skedager 1œ Gaard ved Navn Viker i nordre Gudbrandsdalen (Lom), som Lucie (Sigurdsdatter) paa Skedager for havde overladt denne uden Afgift, samt den halve Gaard Myting i sondre Gudbrandsdalen (Ringebo) (DN XII 226):
  «Thes kendes jck Torger Benkesen rider med dette mit obne breff at tridie dag [Maaske snarest Feillæsning for friadagen, som vilde give Dateringen 3 Februar] nest epther kyndelszmesse dag anno domini mcd lviij war jck j Nessø saa jck och hørde oppaa at the helde handom sammen aff ene halffue erlige mand och welborn her Olaff Hagenszen ridder aff andre halffue Hennig Guttormszen met de skilord at forne her Olaff kendisz och fullelig till stod j samme hander band der hand vnte och oplod Peder aff Skedagger i#j garde som hand haffde hafft aff Luciæ som szad paa Skedagger och jntet for giffuit er som eieeta Wiger som ligger j nørdre lottum j Gulbrandszdallen och en halff gaard ær Myding heder och ligger j søndre lottum j Gulbrandszdallen, kaldisz forne her Olaff sin kappelan ther vd offuer eskider sire Hansz och flere aff sina tienera. Ther med och lyste disse same ord som forskreffuit staander Och till sandingen her om setter jch mit jnszegle for dette breff som giort war dag och tima som for siger Kendis wi eptherskreffne mend H: Christoffuer Erichszen sogne prest j Wage prestegield Jffuer Sandbu laugrettisz mend der szamestedsz at wi haffuer seett och hørd jdt gammelt breff hosz Stener Sandbu som lyder ord fra ord vdi alle mader som forskreffuit staar. Dett widner wi met vorisz signeter her nedden vnder»
Tillegg: Bagpaa:
Jordebreff om i#j gaard i Viger och #j gaard heder Myting ligger thill prestebolett
Sammendrag:
Ridderen Thorgaut Benktsson bevidner, at Hr. Olaf Haakonsson (Stumpe), Ridder, ligeoverfor Henning Guttormsson erkjendte, at han havde undt og opladt Peter (Prest?) paa Skedager 1œ Gaard ved Navn Viker i nordre Gudbrandsdalen (Lom), som Lucie (Sigurdsdatter) paa Skedager for havde overladt denne uden Afgift, samt den halve Gaard Myting i sondre Gudbrandsdalen (Ringebo).
Kilde:
Efter 2 bekræftede Afskrifter fra 1611 og 1612 (a. og b.) p. Papir i norske Rigsarkiv (fra Loms Prestearkiv 1847). Den forste har 2, den anden 3 paatrykte Voxsegl (Bomærker). (Se Dipl. Norv. I No. 90 og II No. 711).     05.02.1461 underskriver han et arvekall (DN VIII 370). Hans segl, et våpen med bøyd arm (lukket hånd) i skjoldet, brukes her første gang.

    Henning nevnes første gang som kongens ombudsmann i Nordre Gudbrandsdalen 02.12.1463 (DN XXI 542):
  «Thes kennoms ek jngemar jønson lagman a vplandum ok heningh guttormson konongs vmbudzman j nordre lutenum j gudbrandz dallum ok hallor halluardzson konongs vmbudzman j sudre lutenum j gudbranz dalum thorer arnason langh nicles tørkelson thore simundzson ellingher guttormson øystein guttormson pall amundzson hakan juarsson pall stenarsson ok stein amundzson kunnokt gerande at mit warum a skipalem som ligher a frone a manadaghen nest fore andersmessa Anno dni. mo cd lxiiio kom ther pall amundzson ok kerdhe a stala arnason at han hafdhe forthalath honom j swa matho at pall amundzson skulle hafua tallath vppa herra harttuiks tienara Jtem nu sakar thes at stale arnason fornemder kunne ey bytygha sin ordh ok sina thala tha stodh han a sin kne ffore pall ok badh ham ffore wars herra dødh forgiua sek the ordh som han *han hafdhe thalath a han ok well sextia men ok quinnar badha ffore honom stala fornemdum ok ther med forgaff pall honom fornemda sak til thes mere sanindh her vm hengium mith akar jn(si)gle fore thetta breff som giort war a fredaghen nest efther andersmessa a samma are som fore sigher etc. etc.»
Tillegg: Bakpå, fra 17, h.å.: proffs Breff om paalld Amundszønn.
Sammendrag:
Ingemar Jonsson, lagmann i Opplanda, Henning Guttormsson, kongens ombudsmann i Nørdre Gudbrandsdal, Halldor Hallvardsson, kongens ombuds- mann i Søre Gudbrandsdal, og 9 andre menn kunngjør forlik inngått 28. november samme år mellom Pål Amundsson og Ståle Arnesson, som hadde anklaget Pål for å ha talt bebreidende om herr Hartvig (Krummedikes) tjener, men nå tok sine ord tilbake.
Kilde:
Original på papir, tilhørte 1939 Jon Harildstad, Kvikne i Gudbrands- dalen. 8 hele eller brutte segl og 3 tomme seglremmer.     Han nevnes også som kongens ombudsmann i Nordre Gudbrandsdalen 30.01.1465 (DN XXI 551), 14.02.1465 (DN XVIII 83) og 15.01.1469 (DN V 862).

    Han opptrer som lagrettemann i Gudbrandsdalen 28.11.1463 (DN I 866) og 03.02.1474 (DN III 904),

    19.02.1475 ble han kalt «Henningh Guttormsson a wapn» (DN VIII 399):
  «Thet kenniss iak Henningh Guttormsson a wapn med thetta mith opne breff ath ek hefwer sælth Siwgurdhe Dagfinssyni alth Rootheim liggher a Ladalme j Wagha sokn, frialsth ok heimolth ok aakersllelau(s)th firir hwariom manne, meder ollom theim luthom ok lunnindhom som til fyrnempdhe iordh liggher elder legith hefwer fra forno ok nyghe wootn ok weidhestader vtthan gardz ok innan med alz aafrædis eingho vndhin skyldho. Swa kennis ek ok mik hafwa vpborith aaff fyrnempdhom Siwgurdhe j fyrnempdh iærdhewærdhe iij kørlagh ok nyghiotighe j sylfwer ok j koo ok j brwn kiortil foodreth med ilken j sama wærdh. Ok ther meder frelser ek honom fyrnempt Rootheim fraa mik ok minom erwinghiom ok vnder fyrnempdh Siwgurdh ok hans erwinghe til æwærdhelighe eygho medher twi skilordhe ath wordhe Rootheim oofrelsth tha skaal iak faa honom iemgodhe iordh ther i mothe eller ok sine peninghe i gæn. Til sannindh her vm setthe heidherligin man sire Peder Larensson presther a Ringhesakre ok koorsbrodher i Hambre ok Gunner Ifuer son, logrettheman sijn incigle med mino fore thetta breff som giorth var a Ringhesakre ymbreswnnedaghin j longhefasthene anno dominj mcdlxxv.»
Sammendrag:
Henning Gudthormssön af Vaaben erkjender at have solgt til Sigurd Dag- finnssön hele Röteim paa Ladalm i Vaage og at have oppebaaret Betalingen.
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. p. Kruke i Hedalen. Levning af 1ste Segl vedhænger; de 2 andre mangle. (Jfr. Dipl. Norv. V. No. 862 og ovenfor No. 300).     Han er ikke omtalt senere.

    Tilnavnet Munk ser det ikke ut til at han brukte, men hans svigersønn og sønnesønn førte det ofte. Man vet ikke med sikkerhet hvor tilnavnet Munk kom fra.

    Fra «Munk'erne av Gudbrandsdalen» av S. H. Finne-Grønn:
  «Henning Guttormssøn [Munk] nævnes 15/1 1469 som kongens ombudsmand i Nordre Gudbrandsdalen og bruker et vaaben med en bøiet arm (med lukket haand) i skjoldet. Hans navn med dette sigil forekommer tidligst 5/2 1461, da han underskriver et arveavkald. I «Saml. til d. n. Folks Sprog og Historie» 4 s. 120 fortælles at han i 1454 begik et drap, hvad nærværende meddeler dog ikke har kunnet finde nogen paalitelig kilde for, og i et skindbrev med tvilsom datering 30/1 1460 nævnes han som vidne i Gudbrandsdalen. Som lagrettemand i Gudbrandsdalen optræder han 28/11 1463 og 3/3 1474 og kaldes 19/2 1475, paa hvilken dag han solgte Rottem i Vaage til Sigurd Dagfinssøn, Henning Guttormssøn «av vaaben». Ifølge Ivar Kleiven eiet han den store gaard Blaker i Lom, som siden hadde en skyld av 8 huder og hvor han var bosat, gaarden Hovin i Faaberg og flere eiendommer i dalen, saa han har sagtens været en mand av velmakt. Tilnavnet Munk kan han ikke sees nogensinde at ha brukt, men hans søn og sønnesøn førte det stadig, og det vites ikke hvor han kom fra, men han kan vel tænkes at ha været en sønnesøn av den Gisbrikt Guttormssøn paa Andvord i Lom, der nævnes som lagrettemand 24/4 1418, 8/2 1442 og endnu 8/11 1444. I et skindbrev av 25/1 1437 meddeles at han 18 aar tidligere ved haandslag hadde tilsagt biskop Anbjørn av Hamar, at kapelkirken, som var blit flyttet fra hans gaard Andvord og til Skiaaker, skulde forbli upaatalt av ham og hans arvinger. Efter dette maa han være født et godt stykke ind i 1300'tallet, og forsaavidt kan han passe godt til at være farfar til Henning Guttormssøn. Se DN I 866, III 904, V 862, VII 458 og VIII 370 og 399».

    Det kan imidlertid ikke påvises noe slektskapsforhold mellom Gisbrikt Guttormsen og Henning! 1

 

  1. S. H. Finne-Grønn: «Munk'erne av Gudbrandsdalen», N.S.T., hefte 1 (1927), side 7-8. Geirr I. Leistad: «Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», Asker og Bærum Historielag, skrift nr. 37 (1997), side 318-19.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-18