Trond Eindridsen[?] Tynnøl
-(1533..)

       
  m
Gunnhild Trondsdatter.

Trond Eindridsen[?] Tynnøl. Død etter 1533 på Tynnøl, Lesja (OP).
Gift .
Erich Trondsen Tynnøl/Bjølstad. Født omkring 1510.
Død omkring 1595 i Heidal, Sel (OP).
Jon Trondsen Tynnøl/Glømmen. Født omkring 1515.
Død før 1573 på Helle, Vågå (OP).
Barbara Trondsdatter. Født omkring 1515.
Død før 1606.
Tore Trondsen Tynnøl. Død 1590 på Tynnøl, Lesja (OP).

Biografi - Biography

Levde omkring 1490.

    Trond var den første kjente bruker på Tynnøl.

    Han hadde følgende barn (minst):
Ca. 1510: Erich, gift med Tore Østensdatter [Bratt], døde ca. 1595 på Rudi.
Ca. 1515: Jon, gift med Anne Eriksdatter Glømmen, døde før 1573 på Helle.
Ca. 1515: Barbara, gift 1. gang ca. 1530-40 med Tord Østensen Bratt,
                               gift 2. gang før 01.07.1563 med Hans Pedersen i Bergen,
                               hadde ingen barn, døde før 28.09.1606 i Bergen.
Tore, nevnt i lensregnskapene mellom 1575 og 1590, døde i 1595 på Tynnøl, Lesja.

    "
«Slekts»-gårder i Lesja: Tynnøl.

    Vi vet vi ikke hvem som var Tronds far. I litteraturen angis som oftest at hans patronymikon var Eindridsen.

    Det er trolig at antagelsen er basert på følgende setning i Grytting-diplomet fra 1533:
  «.... hvilke tiltalde Oudolf Jonson og Engilbrigt Hielle (Hielle i Dofre Sogn), paa egne, samt
    Jens Ifwerson paa hans hustrue Ragnilde Eidrids Datter samt Broders Trond Tynelfs Vegne, ....»

    Trond var altså Ragnild Eindridsdatters bror eller halvbror. Om de hadde felles far, blir hans patronymikon «Eindridsen».

    Erland Trondsen og hans søster Gunnhild skiftet 14[90?] på Kvarberg i Vågå arven etter sine foreldre slik at Erland skulle ha begge Hellegardene, Sørigarden i Valbjør og 1 hud i Svare, mot at Gunnhild fikk Nørdregarden i Valbjør og 1 hud i Fellese (DN XXI 643).

    I et diplom datert 21.09.1495 på Hvarberg solgte Erland Trondsen gården søndre Valbjør med en åker under nordre Valbjør til Lasse Munk (Lauritz Olavsen Blakar [Munk]) (DN III 997).
    Det ser ut til at det er dette salget det refereres til i herredagsdommen i Oslo 23.06.1558 drøyt 65 år senere hvor Tronds sønner, Erik og Jon, tok tilbake Valbjør på odel og innløste gården fra Henning Lauritzsen Blakar [Munk] etter takst (DN III 1177).
    Dette må innebære et slektskapsforhold mellom Trond eller hans hustru og søsknene som skiftet arven på Kvarberg i 1490.

    Ivar Kleiven antar i «I Gamle Daagaa» (1907-08) at Tronds patronymikon muligens var Peterßon, alternativt Baardßon (side 311-12 og 317).

    I E. A. Thomles artikkel om «Den saakaldte familie Bratt i Gudbrandsdalen», NST II (1929-30), side 97, antas Tronds patronymikon å være Erlandsen. Han skriver:
  «... Det kan vel derfor ikke være nogen tvil om, at den Erik Trondsen, efter hvem skifte holdtes, var den samme Erik Trondsen, der med broren Jon Trondsen ved en Herrredagsdom av 23. juni 1558 i Oslo fik ret til at indløse fra Henning Munk søndre Valbjørg og en aker under nordre Valbjørg i Vaage, som av deres farfar Erland Trondsen den 21. sept. 1495 var blit solgt til Henning Munks far Lasse Henningsen Munk, ...».

  I Engebret Hougens artikkel «Nogen nye oplysninger om Bjølstad-ætten» NST V (1935-36), side 227-28 antas Tronds patronymikon å være «Eindridessøn».
  «Med hensyn til Trond Endridessøn Tynnøls farsætt er man dessverre bare henvist til gjetning. Man vet at han har hatt en søster Ragnhild Endridesdatter, som var gift med en Jens Iverssøn (Schøning: Reise gjennem Gudbrandsdalen 1775, s. 108 og Dipl. Norv. III nr. 1136), og også at han må ha vært meget nær beslektet med Erland Trondssøn på Valbjør. Sannsynligvis har han vært dennes brorsønn. Likeledes vet man (ifl. Schøning), at han må ha vært beslektet med den av ham nevnte Engelbrett Hielle, eller med «Andulf Bogie» (sikkert fra gården Bøje på Lom). Hvorledes det enn forholder sig med dette kan man iallfall gå ut fra at Erland Trondssøn, da han i 1496 [skal være 1495] solgte Valbjør til Lasse Munk, har vært ugift eller en noget tilårskommen mann uten livsarvinger».

    Dette gjentas av senere forfattere, som til eksempel:
  Henning Sollied i «Nogen oplysninger om bonde-aristokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken. 1. Bratt», NST VI (1937-38), side 55, og
  Per Berg i «Kvar vart det av Brattgodset?», NST XI (1948), side 332.

    Tore H. Vigerust var delvis enig. Han uttalte på Bratt-seminaret høsten 2008 at Erik og Jon Trondssønners bestemor må ha vært Gunhild Trondsdatter. I 1503 overdrar hun nemlig Nordre Valbjør til Hamar domkapittel med samtykke fra sine barn. Hun må altså ha hatt etterkommere, mens Erland kanskje ikke hadde det. Da ville i så fall Trondssønnene likevel ha arvet ham. Vigerust foreslo videre at deres far (og Gunhilds sønn) kan ha vært Trond Jonsson, som var lagrettemann 06.12.1527 (DN III 1110), dette fordi brevet lå på Valbjør.

    Selv har jeg valgt – med en viss usikkerhet – å føre Gunnhild som mor til Trond, og hans patronymikon til Eindridsen[?].

    Han nevnes første gang i 1528 da «Thrand i Thønold» betalte gjengjerden, en engangsskatt.

    "
Gjengjerd av. Gudbrandsdalenn (Regnskap og jordebøker eldre enn 1570, eske 1, legg 7, litra 1, folio 19). Trykt i «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1520-70)», bind 4, side 55).

            «Gudbrandsdalen
Mandtall aff Lesszøere och Doffre
  Thrand i Thønold j lod sølff»

    Det er mulig at det er «vår» Trond som omtales i et diplom fra Lesja i 1530 [uten dag] (DN VII 681):
  «Allom mannom thette breff se heller høre kenniss Olaff Jonsson korne soknepresth pa Lesie i nordre luthen i Gudbranzdalum Trondh Endridsson Jngebricth Hellyesson lagrettes men ter samastad. villiom mith ider kwnnucth gøra at Tiestwlf Steinarsson leste iij koleger j Tiwel1 som ligger j Kerem medh lutum och lunnendom vthan gardz (och) innan kennis och fornempde Trond haffue vpbored mynste peningh oc meste som er i korss vm xvi lod en triggie lod sked, skal Tiestwlff haffue thenne iord tiil ewerdelige ege; Allom mannom thette breff se eller here keniss iak Jngebricth Helgesson at iak haffuer solth Tiestwlff Steinarsson i kolege iord som ligger i Raalstad nørssth pa Kerem [som hether Koleg (skrevet utydelig over linjen)] medh luthum och lwnnendom vthan gardz och innan och alth afredes ffra segh och sine erwinge och vnder Tiestwlff och hanss erwinge. kenniss och Jngebricth Hellyesson vpbored mynste peningh och mesthe som i kop there kom. vnder forskriffne menz inscigle foresta skriffuet anno domini mdxxx.»
Sammendrag:
Olaf Jonssön, Sogneprest paa Lesje, og to Lagrettemænd kundgjöre, at Thjöstulf Steinarssön löste tre Koleier i Tivel(?) af Thrond Endridssön og kjöbte af Engebrekt Helgessön en Koleie i Roaldstad, begge paa Kjörum i Lesje, samt erlagde Betaling derfor.
Tillegg:
Bagpaa synes at staa: Tiwel iij kuleiger.   «Gryttingdiplomet» ble funnet av professor Gerhard Schøning i 1775 på en av Gryttinggårdene. Han tok et referat av dette på Grytting, Ifølge Stig Grytting (muntlig opplysning til Jakup Skjedsvoll i 2007) har det senere kommet bort etter at det ble solgt til en oppkjøper i 1890-årene. Vi har derfor bare den meget utførlige avskriften han tok, og hvor han nok har fått med seg det vesentligste av inneholdet.
  «Aº 1533. Mons. Biscop i Hammer, og Capitlet, Dyre Sewoldson Lagmand ij Oplanden, Mons Trwelson, Hans Krwge oc Olaf Trwelson, Wepnere, Eric Bagge med fleere, Lagrettes-Mænd paa Hedemarken, vare samlede paa Raadstuwom i Hammer, da der for dem mødte Østen Brat og Sefren Stamstad paa Loom, paa sin Hustrues Ingelef Biørne Dottr (synes at have været en Brat) samt hendes Brødres Vegne, Alf og Knut, hvilke tiltalede Oudolf Jonson og Engilbregt Hielle (Hielle i Dofre Sogn), paa egne, samt Jens Ifwerson, paa hans Hustrue Ragnilde Endrids Dotter samt Broders Trond Tynelfs Vegne, om Jordegods, efter gamle Alf Stamstada og hans qvinne Hustru Ingeborg biernedotter (hvilke da have været af Adel, da hun faaer Titel af Hustrue, og mueligt af Familien paa Blakar paa Loom).»

    I et brev datert Vågå 25.11.1573 ble det opplyst at Jons sønner, Erik og Jon, krevde almuen til vidne på at deres far Jon Trondssøn ikke hadde overdratt «Torir Tønøl, som ær enn aff the yngste theris ffaderbrøder», noen part i Tynnøl i Lesje, men at avtalen var at Tore skulle bli «sidendis en tid lang oc saa vige hver til sine som retferdigt ær». Dette forteller oss at Tore var bror til Erich og Jon og at det har vært flere brødre som vi ikke kjenner navnene til.

    Det er ikke nevnt noe om med hvem eller med hvilke Trond var gift.

    Henning Sollied skrev i «Nogen oplysninger om bonde-aristokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken - 1. Bratt», NST VI (1937-38), side 55-56:
  «Efter de forskjellige oplysninger som tidligere er meddelt i nærværende tidsskrift henholdsvis av statsarkivar Thomle, artillerikaptein Sevaldson og ingeniør Hougen, er den yngre slekt Bratt på Bjølstad i Hedalen i mannslinjen ført tilbake til Trond Endridessøn på Tynnøl, som formentlig er født omkring 1495 og døde ca. 1555. Ifølge Ivar Kleiven skal Trond Endridessøn ha vært gift med Aase Østensdatter Bratt av den eldre Bratt-slekt, datter av Østen Guttormssøn Bratt og Tore Tordsdatter, mens ingeniør Hougen (Bd. V, s. 228), uttaler følgende: "Når Ivar Kleiven har anført at Trond Endridessøn Tynnøl var gift med Aase Østensdatter Bratt, kan dette neppe være riktig, iallfall kan hun ikke ha vært mor til Tronds sønn Erik Trondssønn. Ti denne var jo gift med Thore Østensdatter (Bratt) som var Aases søster, og ekteskap i så nær blodlinje var utelukket".
    Det er imidlertid overveiende sannsynlig at Trond Eindridessøn virkelig var gift med Aase Østensdatter. Antagelig bygger Kleivens angivelse på positiv oplysning i et eller annet dokument. Dessuten opføres en "Aase paa Tønnel" i Lensregnskapene 1557-1558, og denne Aase har sikkert vært Tronds enke, så meget mere som navnet stadig går igjen i efterslekten. Absalon Pedersen anfører om Trond Endridessøns datter Barbara Trondsdatter (d. y.), som blev gift i Bergen 2/9 1571 med Hr. Jon Pederssøn Jemt: "hun sigir vere Trond Brattis søster doter" (dette tidsskrift, bd. II, s. 116), og der synes ikke å foreligge klart at Aase Østensdatter må ha vært Trond Endridessøns 2. hustru, og at i hvert fall Tronds eldste sønn Erik Trondssøn - der som bekjent var gift med Aase Østensdatters søster, Tore Østensdatter Bratt, og Barbare Trondsdatter d. æ., Tord Østenssøn Bratts hustru, sannsynligvis også Jon Trondssøn Hellen, var født i tidligere ekteskap.
    Det jordegods som Tynnøl-ætten er i besiddelse av omkring 1600 skriver sig delvis fra Bratt'ene , og allerede herav følger at der her må ha vært en direkte arveforbindelse.»

    Per Berg innvender mot dette i «Kvar vart det av Brattgodset?», NST XI (1948), side 332:
  «4. Aase Østensdotter Bratt, død fyre 1570. Denne kjenner ein berre etter eit utdrag av eit brev frå Bjølstad i Munthes samlingar. Det har vore gjete på at ho skulle ha vore gift med Tron Endridsson Tynnøl, og at ho såleis var stedmor til svogaren sin, Eirik Tronsson på Bjølstad. Denne slutnad er bygd på Absalon Pedersens beretning at Barbro Tronsdotter d. y. – gift i Bergen 1571 – skulle vera Tor Bratts systerdotter, og at det er ei Aase Tynnøl som er nemnt millom dei som reidde ut tiendi på Lesja i 1557. For vidare å få det til å stemme ha ein så late Tron Endridsson Tynnøl vera død omkring 1555, men dette er heller tvilsamt. Kvifor kan ein ikkje heller gifte Aase Østensdotter med ein Tron Tronsson Tynnøl. Ein skal koma nøygare inn på dette under ein utgreiing om Tynnølsætti.»

    Om Tronds farsslekt skrev så Engebret Hougen langt senere i «Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind III side 17-18 (utgitt i 1974, lenge etter hans død i 1956):
  «Når ein så skal freiste å finne forfedrene åt Trond Eindridsson Tynnøl, syster hans, Ragnhild, og Engebret Hjelle, har vi fyrst og fremst det å byggje på at Engebret Hjelle utan tvil er den same som Engebret Helgesson, og at han har høyrt til eit slektled eldre enn Trond. Det kan derfor heller ikkje vera tvil om at Engebret Hjelle har vore farbroren hans. Trond har såleis vore son åt ein Eindrid Helgesson. Nokon mann med det namnet er nok ikkje nemnt i gamle diplom, men det er ikkje noko prov for at mannen ikkje har levd. Av dei diplom der Engebret Hjelle og Trond Eindridsson er nemnt saman, kan ein ha rett til å slutte at Trond tidleg vart farlaus, og då kan ein ikkje vente at far hans skulle vera nemnt som lagrettemann eller vitne.
    Ein kunne ha tenkt seg at Trond Eindridsson var son åt Eindrid Eiriksson på Bjølstad. Men då Trond knapt er fødd føre 1475 pålag, og sonen åt Eindrid Eiriksson, Guttorm, er f. i 1421 hell 1437, vert aldersskilnaden for stor. Dessutan må ein vera merksam på at i rettssaka om Grytting, Bøje og Krikstad stod Guttorm Bratt og Trond Eindridsson ikkje saman, men var motpartar.
    Den rette Eindrid, utan tvil, kjem vi på spor etter når vi går attende til utgreiinga i fyrste bandet s. 115 og ættetavla s. 121. Det er der opplyst at kona hans Ivar Tjøstolvsson Sandbu var enkje etter ein mann som heitte Eindrid, og at han hadde to sønrer med henne, Helge og Erling, som må vera fødde mellom 1400 og 1410, då halvbroren deira, Gunnar Ivarsson, skal vera fødd i 1412.
    Erling Eindridsson er nemnt ein annan stad óg, som lagrettemann på Lesja 25. mai 1440 i eit diplom som er skrive på Bottem (DN III 759), medan ein ikkje kjenner Helge Eindridsson frå andre kjelder enn alt nemnt.»

    I en debatt i Arkivverkets Digitalarkiv - [#27288] «Bratt-slekten i Gudbrandsdalen» - går Tore H. Vigerust sterkt i rette med Hougens analyse:
    #32 - Skrevet 14.03.2005 - 01:37 av Tore H. Vigerust:
  «...., etter nitidig lesning av Engebret Hougens ættesoger og alle kildeutgaver til norsk historie i middelalderen og en tid etter, kom jeg for snart 30 år siden til den konklusjon at Engebret Hougens ættesoge om den såkalte Tynnølætta ikke baserte seg på historiske kilder, men var et fantasiprodukt vesentlig konstruert på ønsketenkning. Det viktige spørsmålet vil ikke være om det kan påvises noe feil hos Hougen, men om det kan påvises noe riktig i hans ættetavler om Tynnøl.»
    #33 - Skrevet samme dag - 01:43 av Tore H. Vigerust:
  «Vi er alle blitt lurt av E Hougen. Nå gjelder det starte på nytt med godt mot og sikre kilder. At alt som tidligere er skrevet, må raderes ut, gjør da ingen ting, siden vi er tilstrekkelig mange som kan ta fatt på en ny runde med forskning omkring denne slekten.»
    Til Hougens forsvar bør kanskje nevnes at han ikke selv publiserte bind II og III av sin ættesoge. De ble utgitt lenge etter hans død basert på hans etterlatte notater! 1

 

  1. Gerhard Schøning: «Reise gjennem Gudbrandsdalen 1775», utgitt av G. F. Gunnersen på Hamar i 1926, side 108-110. Ivar Kleiven: «I Gamle Daagaa, Forteljingo og Bygda-Minne fraa Vaagaa» (1907-08), side 312, 317. E. A. Thomle i NST II (1929-1930): «Den saakaldte familie Bratt i Gudbrandsdalen», side 97-98. Engebret Hougen: «Nogen nye oplysninger om Bjølstad-ætten», NST V (1935-36), side 227-28. Henning Sollied: «Nogen oplysninger om bonde-aristokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken. 1. Bratt», NST VI 1937-38, side 55-56, 59. Per Berg: «Kvar vart det av Brattgodset?», NST XI, hefte 4 (1948), side 332. Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind II (1968), side 54-55, 102-03, 105-06; bind III (1974), side 9, 11, 13-14, 21. Pål Øystein Kvarberg: «Slekter i Vågå og Lom»., side 231.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29