Biografi - Biography

Leilending.
Født omkring 1749 på Gaare, Haltdalen (ST).

Flyttet før 1790 fra Gaare, Haltdalen (ST) til Megaarden, Haltdalen, Haltdalen (ST).
Flyttet før 1801 fra Megaarden, Haltdalen, Haltdalen (ST) til Midtaune, Haltdalen, Haltdalen (ST).
Flyttet før 1809 fra Midtaune, Haltdalen, Haltdalen (ST) til Nessmelan, Neset, Flora, Selbu (ST).
    Tarald var sønn til Ellev Mogensen Gaare og Guri Taraldsdatter fra Aasen.

    Den eldste kirkeboken for Haltdalen er fra 1748. Jeg har ikke funnet Taralds dåp i perioden 1748-1751.

    Han giftet seg i 1781 med Berit Olsdatter fra Ramnan Nordgården.

"

Kirkebok Haltdalen nr. 1, 1745-1804, «Kronologisk liste» 1740, folio 114a, nr. 8 og 1741, folio 211a, nr. 2.

    1780: «Dom 23de á Trinit pr. Holtaalen: Trolovet Ung-karl Taral Ellevsøn Gaare og Pigen Berethe Olsdaatter Gaare.
    For Ægteskabets Lofelighed Caverer Danne Mænd Peder Mogensøn Flatberg og Halftaen Taralsøn Grønseth».
    1781: «Feria Pent(ecòstes) IIde (2. pinsedag) pr. Holtaalen: Copul Landværn Skieløber Tarall Ellerson Gaare og Beretthe Olsdaatter Gaare».

    Familien flyttet til Megaarden før 1790 da Ellev ble født.

    Hans Ingebrigtsen Dybdal hadde overtatt Megaarden i 1732. Men det gikk dårlig med Hans. I 1789 heter det at han «har i yderlig fattigdom maattet forlade hus og hjem».
    Hans sønn. Ingebrigt, «Litj-Megården» fikk auksjonsskjøte på den nordre delen av gården – Megårdsmo – for 400 rdlr. i 1786, og i 1789 fikk hans bror, Anders, auksjonsskjøte på den søndre delen for 453 rdlr. Men Anders var neppe gift, og da er det litt vanskelig å ha gård.
    Anders solgte i alle fall gården samme år til Ole Taraldsen Aasen for 478 rdlr. Ole var Taralds morbror, sønn til Tarald Halstensen og Kari Jonsdatter på Aasen.
    Det er trolig at Tarald drev gården. For alt i 1793 solgte han gården til sin bror Mons som da var dreng i Aasen, mens Tarald flyttet til Midtaune hvor familien bodde i 1801.

    Deres far hadde en av Gåre-gårdene (Estensann, Jonsgården). Det er fortalt at disse brødrene stammet fra en svenske som ble igjen her etter et svensk krigstog, og som hadde gjemt seg i ildhuset i Megaarden. Han ble gift i Gaare, og stamfar til en stor slekt.

"

Folketellingen i 1801, 1645 Haltdalen prestegjeld, Haltdalen sogn, folio 333b.

    Folketellingen det året viser at Tharald og hans familie bor på «Aunet Mit», dvs. på plassen Grøtlihaugen under Midtaune. Han var da 52 år, «Jordløs Huusmand som inderst og gaaer i dagleje». Gården kalles «avlsgård».
    Beret Olsdatter, hans kone, var 42 år gammel.
  «Hiemme paa gaarden» bodde deres barn Marit (17 år), Ellev (11 år), Beret (7 år), Magnhild (5 år) og Tharald (2 år). Datteren Guren var «Tiener», dvs. taus på Megaard og 20 år gammel.
    Vi finner ikke sønnen Ole i Holtaalen i 1801.

"

Flora (Floren) er den øverste grenda i Selbu kommune og grenser til Tydal. Langs Flora renner Nea,

    Senere flyttet familien til Neset i Flora, Selbu.

"

Kirkebok Selbu nr. 3, 1801-15: «Kronologisk liste», folio 121a.

    De flyttet dit før 1809, da sønnen Ellev ble konfirmert her det året. Av de øvrige barna fulgte kun den yngste, Tharald, med til Flora.

    Ole Olsen som bodde på Nesset kjøpte eiendommen i 1828 på auksjonen etter G. F. Schøllers dødsbo. Ole måtte låne det hele. Norges Bank fikk en pantobligasjon for 200 spd. og den andre halvparten ble lånt av Ola Ingebriktsen Nord-Aune i Haltdalen med 2. prioritets pant i eiendommen. De kontante utleggene som fulgte etter gårdhandelen, klarte ikke Ole Olsen og Anne Hansdatter. Men de ville nødig ut og i 1832 solgte de ¾ av gården til haltdalingen Ole Olsen Gilsetstøen. Nyfolket tok over tilsvarende part av pantegjelden.

    Ole var bror til Taralds hustru Berit Olsdatter, og det var vel derfor familien flyttet til Nesset. De bosatte seg på Nessmelan eller Taraldan som lå vest for småbruket Hansheim og var en husmannsplass som de andre brukene her.

    I det første tinglyste bygselbrevet på plassen, fra oberstløytnant von Krogh til Taralds sønn, Ellev Taraldsen i 1821, er den kalt Nessmelan, og senere Melan, i folketellingen 1900 Melan vestre, men da den i 1914 ble utskilt fra Nesset, fikk den navnet Sandmoen.
    Det var denne plassen som haltdalingen Ola Olsen og singsåsbyggen Anne Hansdatter tok igjen som kårjord da de i 1842 ga opp driften på Nesset. Før den tid hadde hans søster vært husmannskone her i lang tid, men da hun var død, flyttet familien ut.
    Manntallet i 1825 oppfører sønnen Ellev som husmann, 35 år gammel. Han var gift med Magnhild Olsdatter, søster til Ole Olsen Neset d.e. Tarald var da død.

    Sønnen Tarald Taraldsen hadde antagelig reist tilbake til Haltdalen før 1825. 5