Biografi - Biography

Skrepphandler, festebonde.
Født omkring 1685 på Søstumoen, Møkleby, Elvedalen, Aamot (HE).
Død 1764 i Aasen, Haltdalen (ST).
Begravet 23.09.1764 i Haltdalen, Haltdalen (ST). 3

Levde 1725 i Aasen, Haltdalen (ST).
    Tarald var fra Søstumoen Møkleby i Stor-Elvdal, en av de store Møklebygårdene.

    Hans mors slekt kom fra Perstu Messelt nord for Møkleby-gårdene.

    Det er fortalt at han kom som skreppehandler, og ble i Haltdalen over sommeren.

"

T.v. «Slekts»-gårder i Stor-Elvdal. Fra nord mot syd Perstu Messelt, Trøa Møkleby og Søstumoen Møkleby. Jeg har endret det moderne kartet i overenssemmelse med kart fra 1803. Knuds er flyttet nordover og plassert mellom Nordstu Messelt og Akselstu, mens opprinnelig plass er erstattet med Søstumoen. T.h. «Slekts»-gårder i øvre Haltdalen. I nord: Grøt og Ramblo, i syd: Aasen.

    Tarald ble gift i Aasen med Kari Jonsdatter.

    Ved matrikkelarbeidet i 1723 har Tarald overtatt driften av Aasen.

    Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for Melhus tinglag og Haaltaalens sogn:

"

Matrikkelforarbeidet i 1723, Gauldal fogderi, Holtaalen tinglag, Holtaalen sogn - Eksaminasjonsprotokoll, folio 132b-133a.

«No:
    551
Gaarde Navne
    Øfver og Nederaas
Opsiders Tall
    1
Proprietairs og Bøxel Raadig
    Ma.. = Angel Ejer
Huusmands Pladzer
    –
Skoug og Setter
    Skoug, Setter og Boemarch til fornødenhed
Qvern og Fiskeri
    Flom qn 6ß.
Situation og Beleilighed
    Er tungvunden og ligger til Fields
    er grenlent og frostlent,
    Nogen Lendes til Enge
    Betaller Engeskat = 2 ort 16ß
Sæd – Tønder
    –
Høe afling – Læss
    40
Hæste og Creatur
    2 Hæste – 9 Kiør – 4 ungnød – 6 faar
Taxt effter Gl: Matricul [1 riksdaler = 4 ort = 96 skilling]:
    1 - 0 - 12
Forhøyed
    –
Afaged
    –»

    Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:

"

Matrikkelforarbeidet i 1723, Gauldal fogderi, Holtaalen tinglag, Holtaalen sogn - Matrikkelprotokoll, folio 77b-78a.

«No:
    551.
Gaarde Navne
    Over og Nederaas
Opsiders Navne
    Torvald
Taxt effter Gammel Matric: [Spd – øre – ml:]
    1 - 0 - 12 [1 spand = 3 øre (bismerpund – 1 øre = 24 bismermerker]
Gammel Leilending Skatt [rdr: – ort – ß]
    3 - 2 - 0
Reduction til Hart Korn Nye Matricul Taxt: [tønner – skjepper – fjerdingskar – album].
    1 - 6 - 0 - 0
    (En tønne inneholdt åtte skjepper, eller 32 fjerdingskar, eller 96 album hartkorn).
Leilending skatt Nye Matric. [rdr: – ort – ß]
    3 - 2 - 0
Oddell Skatt [rdr: – ort – ß]
    0 - 2 - 8
Leding [rdr: – ort – ß]
    0 - 2 - 12 1/3».

    Fra «Haltdalen og haltdalingen»:
  «Men no kjem stamfaren for den seinare Ås-slekta, Tarald. (Ein Tarald Bersvendsen som ein har funni nemnt som brukar i 1701, må vera ein annan, truleg av den gamle slekta.) Denne Tarald skulle etter sagnet vera frå Nøkleby i Storelvdal. Det er fortalt at han kom her som skreppehandlar, og var verande her om sommaren. Han vart så gift i Åsen. Kona skulle heite Kari Jonsd. At ho hadde tilknytning til Ås-slekta er ganske sikkert.».

    Et skifte på Messelt i Stor-Elvdal viser at dette er korrekt.
    27.03.1752, to år etter at Taralds bror, Tollef, døde våren 1750, holdt enken, Ragnhild Olsdatter fra Søndre Messelt, skifte. Hennes bror, Ole Olsen Messelt, la frem et skjøte fra 1725 på en huds skyld til Tollef Halstensen fra hans bror, Tarald Halstensen Aasen i Holtålen og hans svogre, Ole Taraldsen Øvergård og Hågen Olsen Kroken.

"

Skifteprotokoll Solør og Østerdalen sorenskriveri nr. 10, 1750-53, folio 615a-615ba.

    Jordegodtz
  «Enken Ragnild Olsdatter .. til hans dags afdødde Mand Tollef Halstensen fra handes Broder Tarald Halssensen og Svoger Ole Taaraldsen Koppang og Haagen Olsen Kroen gennom skiøde paa Sterrbeboen En art i denne aard Mellebye skyldende 1 Huud med Bygsel og ...., ... Skiøde av Dato 29de Decembr1725 og Tinglyst dj 19de Febr1726 Lyder stalendes ...-

    Tarald døde i 1764:

"

Kirkebok Haltdalen nr. 1, 1745-1804: «Døde og begravede» 1771, folio 158a, nr. 29.

«23 sept H: p Taral Aasen gl 79 aar». 4

    Fra «Bygdebok for Stor-Elvdal» av Anders Fosvold::
    Evenstad og Møkleby-gårdene ligger øst, henholdsvis vest, for Glomma i Østerdalen mellom jernbanestasjonene Rasta og Stai. Messelt ligger noe lenger nord på vestsiden av Glomma der Imsa har sitt utløp. Gårdene tilhører Stor-Elvdal kommune og Åmot prestegjeld og tilhørte Christiania stift, Aggershus len, Østerdalen fogderi rundt 1647 og 1660.

    Ved reskript av 06.10.1741 ble Åmot prestegjeld delt i Åmot og Rendalen prestegjeld. Åmot skulle omfatte Åmot hovedsogn, Stor-Elvedalen sogn og Osen menighet. Rendalen skulle bestå av Øvre og Ytre Rendal annekssogn. Ved reskript 21.09.1787 ble Osen menighet fraskilt Åmot prestegjeld og tillagt Trysil prestegjeld som et annekssogn. Ved kgl. res. av 01.10.1868 og 09.11.1872 med virkning fra 01.01.1873 ble Åmot prestegjeld delt i Åmot og Stor-Elvdal prestegjeld, hvert bestående av sogn med samme navn.

    Da Evenstad ble utskilt fra Møkleby-grenda som eget skattebruk, falt det naturlig at den beholdt sitt egennavn Evenstad, mens de øvrige gårdene fortsatt beholdt grendenavnet Møkleby. Derved kom Evenstad helt bort fra Møklebynavnet, enda det må være denne gård som opprinnelig het Møkleby. For ifølge tilgjengelige kilder var Evenstad langt tilbake – i slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet – både den største, og etter navnet å dømme, den eldste av Møklebygårdene.
    At Evenstad i 1619 var den største og mest betydelige av de daværende fem bruk, fremgår også av at gården da av myndighetene ble ansett verdig til å skilles ut som et eget skattebruk under kronen fremfor noen av de øvrige fire bruk på Møkleby. De måtte fremdeles stå sammen for å danne et skattebruk. I 1603 var også Møkleby delt i to skattebruk – med 2½ hud hver i landskyld – dog uten at disse var utskilt fra hverandre. At Evenstad utgjorde tyngdepunktet i det ene av disse to skatteobjekter er utvilsomt, antagelig sammen med Furuset og Trøen. Vi må nemlig anta at også Furuset har tilhørt Møkleby, til tross for at det ikke er funnet noe «ordelings»-dokument om dette, slik tilfellet er med Evenstad.
    Etter skattelistene å dømme ble antagelig Furuset utskilt – nærmest fra Evenstad – i årene mellom 1603 og 1619. Disse to gårdene, Evenstad og Furuset, har forresten vært underlagt samme skjebne. Begge har til begynnelsen av 1600-tallet vært skjult under grendenavnet Møkleby, men dukker så plutselig frem, fullt ferdig, som to av bygdens største og beste gårder med en skyld på 1 hud hver – en skyld som ingen av de andre enkelte og samtidige gårder i bygda overgikk, og kun de fire øvrige Møklebygårdene nådde opp til.
    Etter alt å dømme foregikk også trafikken på østsiden av Glomma i de eldste tider – i alle fall syd for Stai.
    Både Evenstad og Furuset lå på østsiden av elven, likeså Strandgårdene og Ophus, mens vestsiden lå helt ubebodd fra Steinvik til Møkleby – gården Krøken på vestsiden av Glomma er av yngre dato. Og er Møkleby utgått og bebygget fra Evenstad, – som den må være om Evenstad er den opprinnelige Storgården eller Møkleby – så fantes ikke en eneste oppsitter på vestsiden av Glomma fra Steinvik og nesten til Imsa, mens østsiden så å si helt sammenhengende var opptatt av brukere like fra Svea Strand til og med Stai og Negård.
    At den første opprinnelige primitive vei derfor gikk på østsiden (mellom gårdene), sier seg selv. Det er forresten urimelig å tenke sig at disse beboere dro over til den ubebodde vestsiden for å komme frem, så mye mer som det der var flere store tverråer. Enda så sent som på 1600-tallet, finnes en skrivelse som stemmer overens med dette. Brevet er fra futen Christen Jensen og handler om Halvor Evenstad. Christen Jensen skriver om Halvor «at han bor udi en alfarvei, og han mig på mine forårsagede reiser udi Østerdalen gjør tjeneste som skydsferd». Veien gikk altså gjennom tunet på Evenstad. 5