Biografi - Biography

Født omkring 1683.
Død 16.02.1771 på Aasen, Haltdalen (ST).
Begravet 24.02.1771 i Haltdalen, Haltdalen (ST). 3

    Kari og Tarald hadde følgende barn )minst):
Ca. 1720: Ole, gift med Kirsti Ingebrigtsdatter Dybdal i Ålen, døde i 1810.
Ca. 1719: Guri, gift med Ellev Mogensen Gaare, Jonsa'nn, døde i 1800.
Ca. 1726: Halsten, gift med Karen Hansdatter Grønset, Uststuggu, kom dit, døde i 1795.
Ca. 1726: Kari, gift med Peder Monsen Yset, Oppgården.

    Sønnen Ole var bjørneskytteren over alle andre, bjørnerifla hans finnes fortsatt i Åsen. Det var jo mye bjørn i disse markene før i tiden.

"

Prestenes 2. manntall i 1666: 31 Dalene prosti, Holtaalen prestegjeld, Holdtaalen sogn, folio 329.

    Det er ganske sikkert at Kari hadde tilknytning til Ås-slekten. Det er mulig at hun var datter til den Joen Gundersen som var 3 år i 1666. Hans far Gunder var rimeligvis fra Gilset, og gift med datteren til Erik Øverås. Navnebruken støtter dette, og ellers finner vi mye sammenheng med Gilset på denne tiden.

"

Manntallet i 1701, 13 Gauldal fogderi, Holtaalen prestegjeld, Holtaalen sogn, folio 139.

    Under folketellingen i 1701 har den mektige og tidligere hytteskriveren Anders Tvedt fortsatt Aasen. Han er da 76 år, og har sønnen Anders, som er 36 år. Videre har han to drenger: Bersvend Joensen, soldat og 28 år, og Joen Tostensen, 11 år.

    Det ligger da nær å tro at Kari hadde vært gift med denne Bersvend Jonsen. I alle fall hadde hun «særkullsønnen» Jon, muligens den Jon som var på Åsplassen i 1755.

    «Skoskatten» i 1711 viser for Aasen:

"

Fogderegnskap Gauldal fogderi, Fogderegnskap 1711 - Ekstraskatter, 60 Hovedmanntall - Skoskatten 1711 - Folio 80.

    «Aasen Berrsvend qvinden» – [4 par sko] 12 skilling.

    Kari er nok kvinnen her, gift første gang med Bersvend [Joensen?].

"

Fogderegnskap Gauldal fogderi, Fogderegnskap 1718 - Matrikler, bilde 318.

    Han er ført i fogderegnskapets matikkel i 1718 og døde omkring 1720. Bersvend kunne òg være av en sidegren til slekten på Åsen. Men alt dette er spekulasjoner, den første ministerialboken for Haltdalen er jo borte.

    En pekepinne om slektsforholdene mellom gårdene Aasen og Gilset gir en merkelig rettssak om en soldat som fõr med trollkunster.
    Denne soldaten var Peder Jonsen Gilset, som i 1720 tjente «hos sin mosters mann, Bergsvein Aasen». Peder var trolig sønn til Joen Gilset, og hans mor var trolig fra Aasen, og søster til Bersvends kone. Og det er rimelig, for Tvedt eide også noe i Gilset, så det hadde vært en del hopehav melllom de to gårdene.

    Skiløperkompaniet var en del av det nordfjeldske skiløperkorpsey. Sjefen for dette korpset i 1720 var major Emahusen, og for det Holålske kompaniet kaptein Lars Hals. I dette kompaniet sto det en soldat, Peder Joensen Gildset. Han var da 21 år gammel, og hadde stått i tjeneste ett år. Han skulle kjenne til kunsten å treffe alt han skjøt på, og han var dum nok til å fortelle at dette kunne han på det viset at han tok brødet i sakramentet, ladet børsa med det, skjøt det av i været og holdt fram handa. Falt det da tre bloddråper i handa, var han friskytter. Dette var naturligvis den rene Gudsbespotning og hedenskap, og når presten Irgens, fikk greie på dette, var han straks ute med klage.
    Ført ble soldaten eksaminert av sin kaptein, Hals, i hjembygda i overvær av premierløytnanten ved Holtålska skiløperkompani, Friedrik From. Senere ble han sendt til Trondheim og stilt for krigsrett, og stilt følgende spørsmål:
  «Om han i menigheden lever som en hedning, idet han ikke kan et Guds ord ey heller med det gode vil indfinde sig til nogen undervisning i hans saligheds sag?
    – Nei, han havde lært sin katekismus indenad rent ud, og kan den halv udenad.
    – Om han ikke af presten eller klokkeren der paa stedet er bleven tilsagt at lade sig undervise i sin kristendom, men ey dertil har villet indfinde sig?
    – Den gang den salige mand hr. Johan Lobes levede, forholdt han ham at han skulde tænke paa at gaa til Guds bord, og havde han levet, saa havde han [anklagede] kommet dertil forleden vaar. At han ellers ikke saa flittigt har kunnet indfinde sig til Guds bord og til undervisning har dertil været aarsagen, at han havde tient hos mosters mand, Bersvend Aasen, og som han idelig skulde være med i arbeide, har samme hans husbond ikke bevilget ham tid at gaa bort og blive undervist ...».

"

    I 1701 var det to brukere på Gilset, Gunder Joensen, 65 år, og Joen Smed, 51 år.
    Det er liite sannsynlig at gåren er delt, brukerne er nok i nær slekt med hverandre. Trolig er den ene onkelen til den andre.
    Gunder Joensen hadde sønnene Johan, reservesoldat, gift, 30 år, Lars, 28 år og Joen, 18 år. Dertil er det trolig at han hadde sønnen Gunder, som muligens var borte da.
    Joen Smeds hustru var trolig fra Aasen. Joen hadde sønnene Peder, 6 år og Anders, 1 år.

    Dette må bety at den omttalte Peder Jonsens mor må ha vært søster til Kari og at Peder er identisk med den 6-årige sønnen til Joen Smed på Gilset i 1701-manntallet.

    Kari døde i 1771:

"

Kirkebok Haltdalen nr. 1, 1745-1804: «Døde og begravede» 1771, folio 161a, nr. 5.

«Dom Reminíse Holt. parent: Enche Kari Jonsdatter Aasen død d 16 Febr gl 88 aar».

    Aasen er den øverste gården i Haltdalen på vestsiden av Gaula. De andre gårdene på denne siden av elva er ryddet i senere tid, mens Aasen er eldre. Den ligger tett opp for den bratte Hesj-råen, og er mer sørvendt enn de andre gårdene på vestsiden. I gammel tid var det flere gårder her, Øvre-Ås og Nedre-Ås, videre var Sørem'en egen gård.

    Man vet sikkert at det var folk her i 1630. Det var to gårder, Neer Aas og Øffuer Aas, mennene på begge gårdene var fullgårdsmenn. Det er derfor klart at det har vært bygd her langt tidligere. Mennene på gårdene i 1630 var Haldur i Neer Aas og Erich i Øffuer Aas. Det er ingen tvil om at det var slektskap mellom disse.

    Ved krøttermanntallet i 1657 var det tre brukere her. Bjørn hadde Søremen med 16 hester og kyr, 6 sauer, 7 geiter og svin. Erich hadde Nederås med 12 hester og kyr, 2 sauer og 4 geiter og svin. Arenn hadde Øverås med 15 hester og kyr, 3 sauer og 5 geiter og svin.

    Til manntallet i 1665 har det vært flere skifter. I Nedre Ås er det to brukere, som bruker 1 øre hver. Det er Hans, 45 år, og Peder, 35 år. De har ingen sønner, så det er rimelig at denne slekten dør ut. På Øffer Ås er Arenn død, enken bruker de 18 marklag han hadde. Den andre brukeren er nå Gunder, 63 år gammel, han også bruker 18 marklag. Han har tre gutter, Erich - 9 år, Anders - 5 år og Joen - 3 år.

    Den mektige Anders Tvedt overtar så gårdene, og brukene blir slått sammen. Det er ikke klart hva som hender med de gamle bygselsmennene, men antagelig ble de fleste av den gamle slekten på gårdene som brukere eller drenger. Det er også sikkert at det har vært den samme slekten på alle brukene i Åsen. Spesielt ser vi at Erik-navnet går igjen.

    Anders Tvedt var hyttesskriver ved Tamlag smeltehytte på Åsplassen. Denne hytta var i drift fra 1659 til 1692, og Tvedt var hytteskriver hele tiden. Etter at hytta ble nedlagt, var han her 2 år til for å ha oppsyn med hytta. Tvedt var en mektig mann, og fikk tak i hele Aasen og drev den. Han kom antagelig til Aasen i 1670-årene. I 1690 er han nevnt som eier og bruker. Hele gården er på 1 spd. 12 ml.. 4