Halsten Tollefsen Søstumoen Møkleby
1655?-

ff
Oluf Trøen Møkleby.
  mf
Halsten Bersvendsen Søstumoen Møkleby.
 
f
Tollef Olufsen Trøen/Søstumoen Møkleby. Født omkring 1622 på Trøen, Møkleby, Elvedalen, Aamot (HE). Død 1667 på Søstumoen, Møkleby, Elvedalen, Aamot (HE).
m
??? Halstensdatter Søstumoen Møkleby.
Gift Kari Pedersdatter Perstu Messelt.
Tarald Halstensen Aasen. Født omkring 1685 på Søstumoen, Møkleby, Elvedalen, Aamot (HE).
Død 1764 i Aasen, Haltdalen (ST).
Begravet 23.09.1764 i Haltdalen, Haltdalen (ST). 1

Biografi - Biography

Levde fra 1667 til 1691 på Søstumoen, Møkleby, Elvedalen, Aamot (HE).

    Ved prestenes manntall i 1666 finner vi Halsten hos sin far på Søstumoen. Han oppgis da å være 11 år gammel.

     I 1650 hadde Møklebys brukere, Aksel, Iver, Knud og Tollef, opptatt tingsvitner for å fastslå sin rett til sjøen. Dette fordi folk fra Øyer i Gudbrandsdalen – etter deres mening – uten rett hadde fisket der. Men man ble ikke så lett kvitt gudbrandsdølene.

    24 år senere grep de derfor til helt andre og mer effektive metoder. Våren 1674 kom nemlig en hel flokk øyværinger med garn og andre fiskeredskaper til Møklebysjøen og begynte med fiskeri der. Av disse er nevnt Oluf Bjerke, Gudbrand Bjerke, Oluf Jonsen Skjønsberg, Jørgen Holmen, lensmann Frantz Samuelsen og Jens Jensen (den siste i tjeneste hos futen Christen Hansen Smidt, som bygslet Atnedalen mm. i 1686). Storelvdølene fikk vel på en eller annen måte vite om deres ankomst og hensikt, for onsdagen åtte dager etter Marias besøkelsesdag (2. juli), dro følgende av gårde for å «hindre og formene» dølene i deres ulovlige fiskeri. Oluf Akselsen Møkleby. Halvor Svendsen Ophus, Torger Eriksen Krøken, Peder Simensen, Iver Iversen Messelt, Halsten Kristensen Bakken, Erik Bersvendsen Trønnes, Oluf Gjermundsen Evenstad, Erik Tollefsen Møkleby, Anders Olufsen, Halsten Tollefsen, Torger Bergersen Messelt, Knud Møkleby og muligens en del andre.
    Disse kom til Møklebysjøen samtidig som Oluf Bjerke trakk opp et garn, og storelvdølene gikk derfor straks til angrep. Erik Tollefsen Møkleby hogg tak i Oluf Bjerkes garn og slet det ifra ham. Samtidig slo Oluf Akselsen til Oluf Bjerke med en staur. Under forhøret året etter påsto dølene at Oluf Akselsen slo Oluf Bjerke i hodet med sin «page», mens Oluf Akselsen selv og storelvdølene påsto at han slo ham over armen og fingrene. Antagelig hadde begge parter rett. Slagene falt sikkert på flere steder.
    Dølene grep til sine økser, «men kom ei videre dermed», sier et vitne, Det så dog temmelig alvorlig ut en stund, men etter en times forløp med slagsmål og munnhuggeri, måtte øyværingene retirere - antagelig på grunn av overmakten.
    Oluf Bjerke ropte da til østerdølene at Oluf Akselsen hadde slått ham en «kulle» [kul] i hodet. Men han gikk dog på marken like frisk og før som de andre.
    Dertil svarte Knud Møkleby: «Jeg haver mange slike kuler jeg!»
    Året etter døde Oluf Bjerke.
    Hans sønner og arvinger påsto da at Oluf Akselsen Møkleby var hans banemann og at Bjerke var død av de «kuller» som Møkleby hadde gitt ham ved Møklebysjøen året før. Arvingene fikk derfor futen Johan Steenkuhl til å innkalle Oluf Akselsen med vitner til ting på Evenstad 14.07.1675. Her møtte mange vitner. Blandt disse også to øyværinger, Gudbrand Bjerke og Jørgen Holmen, som begge hadde vært med på fisket ved Møklebysjøen. Begge disse vitnet - «under den høieste bogered» - at avdøde Oluf Bjerke på «sitt ytterste» ga Oluf Akselsen skylden for å være hans banemann. Men da de ble spurt om når det var at Oluf Bjerke på sitt ytterste hadde bekjent dette, «så vidste de ei nogen viss tid å navngive når det var at de slike ord av den avdøde hørte berette». Gudbrand Bjerke trodde det var ved Larsmessetider og Jørgen Holmen mente det var ved de tider da folk dro til Romsdalsmartnaen!
    Saken ble utsatt for å innkalle flere vitner, da mange av disse ikke hadde møtt. Senere er det ikke funnet noe mer om denne affære.
    Men Møklebysjøen var for alle tider reddet for storelvdølene, enda tradisjonen meget bestemt forteller at sorenskriverne Hieronimus Jensen og Mogens Winsnes ved grenseoppgangen i 1730 også hadde til hensikt å legge denne sjø til Gudbrandsdalen. Men øyværingene viste da både høysinn og rettsinn ved å anerkjenne den gamle grense som det rette skille mellem Øyer og Stor-Elvdal. Dermed var sorenskriverne bundet av å følge den kongelige befaling av 14.01.1729, som bestemte at der hvor bøndene på begge sider var forlikte om grensen, der skulle den også gå. Kommet til Himmelsjøen måtte derfor de to mektige menn renonsere på denne godbit og her bryte tvert av til venstre – til Kotuen (Skolla eller Raugrohaugen som det den gangen het).
    Tradisjonen om sorenskriverens hensikt styrkes ved denne «kuvending». Og ennå mer styrkes den når vi ser på utgangspunktet og retningen av deres grenselinje fra Gitvola, over Åsta ved Djupaoset og videre nordover østenfor Raufjellet. Hadde de kunnet fortsette videre på østre side av Møklebysjøen, ville de ha fått en noenlunde rett grenselinje like til fjellet Skarven. Som de senere kom til ved å skjære ut mot øst, da de nådde grensen mellom Ringebu og Stor-Elvdal.

    I 1649 ble både Møkleby-gårdene Evenstad og Furuset solgt til Johan Gårdmann, som da var toller i Oslo.

    "
Kart fra 1803 som viser Møkleby-gårdenes beliggenhet (Kilde Kartverket.no).

    Etter kartet fra 1803 lå Knuds lengst nord av alle Møkleby-gårdene. Kongeveien gikk her gjennom tunet, men delte seg deretter i to, idet den gamle gikk nordover og utover til Glåma (Glomma) gjennom tunet på de to Messelt-gårdene Søstu og Perstu, som lå like ved Glåma. En nyere kongevei gikk nordover fra Knudstunet nærmere lien og støtte sammen med den gamle rett opp for øya Nesset ved Messeltfossen. Tett sønnenfor Knuds lå Akselstu, dernest Nystu. Her svingte kongeveien mot syd igjen ut til Glåma, hvor Trøen lå. Like ved Søstumoen lå kornmagasinet.

    I 1675 ble det holdt takst over den store skade som «Storfloden» hadde forårsaket. Glomma hadde da ødelagt det meste av de 4 tønners utsed som denne vår hadde blitt sådd på Møklebygårdene. En stor del av åkerjorden hadde blitt skylt bort. Vannet hadde skapt lange og dype grøfter her og der og tilført grus og sand, slik at de ikke kunne fø hester og kreatur som før.

    Halsten kjøpte i 1691 gården til odel og eie av Margareta Jespersdatter. Kjøpekontrakten er datert Christiania 17.10.1691 og er likelydende med de andre salgsdokumenter som Margareta oppretter ved salget av sine gårder i Stor-Elvdal samme dato.

    I 1723 er Halstens sønn, Tollef, bruker. Han var gift med Ragnhild Olsdatter Søstu Messelt. I matrikkelen for ovennevnte år står det om Møkleby-gårdene at de tar skade av vann, flom og elvebrudd såvel vinter som sommer. Tollef hadde skog til brenneved, gjerdesfang, hustømmer og noe til sagtømmer. Han hadde egen kvern, men sag sammen med de øvrige besitterne på Møkleby. Videre hadde han 3 hester, 17 naut og 20 sauer, 5 tønner blandingskorn i utsede og høyavling på 27 lass.

    Tollefs sønn, Halsten, overtok gården i 1752. Han var gift med Ingeborg Taraldsdatter Søstu Trønnes.

     1764 betalte Møklebygårdene 2 2/3 skilling i visøre. Kun Koppang og Strand betalte så mye. På alle de andre enkelt- eller fellesbruk med 6 skinns skyld eller mer, var det 1 1/3 skilling på hver. I engslåttpenger betalte Møkleby tilsammen 7 skilling, i sagskatt 48 skilling og i kverntoll 24 skilling. 2

 

  1. Kirkebok Haltdalen nr. 1: «Begravne», folio 158, nr. 29.
  2. Manntallet i 1663-66: Prestenes manntall: 5.2 Åmot prestegjeld, folio 41. Anders Fosvold: Bygdebok for Stor-Elvdal - Bidrag til bygdens historie, bind II, side 616-18, 656, 662-63, 668.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29