Tollef Olufsen Trøen/Søstumoen Møkleby
1622?-1667
Festebonde.
fm
Elline Olufsdatter Trøen Møkleby. |
|||
f
Oluf Trøen Møkleby. Tjenestedreng. |
|||
Tollef Olufsen Trøen/Søstumoen Møkleby. Født omkring 1622 på Trøen, Møkleby, Elvedalen, Aamot (HE). Død 1667 på Søstumoen, Møkleby, Elvedalen, Aamot (HE). Festebonde. |
|||
Gift |
??? Halstensdatter Søstumoen Møkleby. | ||
Halsten Tollefsen Søstumoen Møkleby.
Festebonde.
Født omkring 1655. |
Festebonde.
Født omkring 1622 på Trøen, Møkleby, Elvedalen, Aamot (HE).
Død 1667 på Søstumoen, Møkleby, Elvedalen, Aamot (HE).
Levde 1650 på Søstumoen, Møkleby, Elvedalen, Aamot (HE).
Tollef var sønn til Oluf på Trøen Møkleby og bror til Erik og Gjermund Olufssønner.
Han ble bruker på Søstumoen Møkleby etter Halsten Bersvendsen.
Han må ha kommet inn på Søstumoen ved gifte med Halsten Bersvendsens datter, da hans eldste sønn igjen het Halsten.
I 1650 og 1652-53 var det – som i 1619 – fire brukere på Møkleby. Mannen på Trøen het da Iver, gift med Tollefs mor. som var blitt enke, men hvis navn ikke er kjent. De andre tre brukerne var Aksel fra Akselstu, Knud fra Knuds og Tollef fra Søstumoen, fremdeles hver med en skyld på en hud.
I 1650 opptok Møklebys brukere Aksel, Iver, Knud og Tollef tingsvitner for å fastslå
sin rett til Møklesjøen. Tinget ble holdt på Westgaard og ble betjent av sorenskriver Hans
Carstensen, futen Christen Jensen, lensmann Svend Trønnes og lagrettsmennene Knud
Bakken. Anders Negaard, Tollef Messelt, Oluf Trønnes, Halvor Stai og Semming Negaard.
Som vitner ble Oluf Stai, Svend Negaard og Alf Trønnes innstevnet. Følgende menn fra Øyer
ble innstevnet til å påhøre vitneutsagnene: Frandz Kvam, Oluf Reyendall (Rindal), Hans
Skjønsberg, Seming Jefne (Jevne) og Torsten Skall (Skar) «med concorter». Disse møtte
ikke, men sendte på vegne av seg selv og Halvor Klefue (Kleva), Mogens Tande, Jon
Skjønsberg, Laurits Hofren (Hovde), Jon Jefne, Jens Haug og Erik Krucke som fullmektig
Torsten Bryen (Bryn) med en vennskapelig skrivelse, hvori de fremholdt at de ikke var pliktig til
å møte ved heimting i Østerdalen, men fremholdt at en slik bevisopptagelse burde opptas ved
lagmannsting på åstedet, hvor bygdenes vitner og gamle hevdsbrev fra begge parter av selve
lagmannen kunde konfereres og siden «os imellem dømmes».
Torstein Bryn ble av retten spurt om han hadde noen hevdsdokumenter med. Men
det hadde han ikke.
Vitnene ble da fremkalt og forklarte:
l. Alf Trønes provede sin alder 50 år. Og hans fader Halsten Trønnes førend han ved
døden avgik, var noget på «den siufuende snes år» og hørte han hannem ofte sige at samme
sjø Mykelsjøen altid at have ligget under Møkleby. Og de av Gudbrandsdalen ingen lodd der
udi var eiendes. Og eftersom samme gård Møkleby av vådeild i gammel tid opbrente, brente
og deres odelsbreve for samme fiskevand. Så vidt han mintes provede og sine egne ord
samme fiskevand de Møklebyes besiddere at ha haft i bruk og at tilkomme.
2. Svend Negaard provede sin alder 45 år, Provede sine egne ord: så lenge han
mindtes, og ellers provede efter sin egen fader, Engelbret Negaard, som før hans dødelige
avgang var henved 90 år gammel, hans ord og tale at ha været lige som bemeldte Alf
Trønnes om hans faders ord provet har.
3. På Oluf Stais vegne, som med sygdom er beladen og derfor ikke selv kunde være
tilstede, mødte som beskikkelsesvidner den anden Oluf på Stai og Peder Messelt provede
hans ord at være som følger, at hannem udi al sandhed ikke andet har været bevist, ei heller
efter sin avgangne faders tale andet har hørt, end at den omtvistede sjø har ligget under
Møkleby af arilds tid og derav har den sit rette navn og kaldes Miøkelsiøen. Og det at
gudbrandsdølene har fisket der udi, det har vært uden lov og minde [tillatelse], og ingen rett
dertil har haft.
«Efter som leilighed og provenes tilstand uden bedre og anderledes derimod føres til
bevis, ladet sig anse de Møklebys besiddere samme fiskesjø med rette at tilkomme.
Således for retten at være hermed bekreftes under vaares signeter.
Actum anno die loco ut supra.
Hans Carstensen.
Egen hand».
«Norsk lokalhistorisk institutt» har utgitt en serie skattematrikler for året 1647. I Hedmark fylke er skattemanntallene fra 1647 lagt til grunn når det gjelder Hedmark fogderi, Solør og Odal. For Østerdalen mangler lensregnskapene for 1647, og de er mangelfulle for de følgende år. Her er derfor lensregnskapene for Akershus len 1652-53 (pakke 61 III) lagt til grunn. Denne rekonstruerte skattematrikkelen viser følgende for
" |
Kontribusjonsskatt 1652. H Solør, Østerdalen og Odal fogderi, Aamodt sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 211, legg 4, litra 1, folio 70). |
Fogdemanntallet i 1664 viser at det nå har blitt 5 brukere på Møkleby, idet Nystu har kommet til i dette tidsrum. Det nye bruket har tilkommet ved at Trøen er delt i to like store deler, med 6 skinn eller ½ hud skyld hver. Den er delt mellom brødrene Gjermund Olufsen som beholdt Trøen og Erik Olufsen som overtok den fradelte Nystu. Deres bror var Tollef på Søstumoen:
" |
Fogdenes manntall i 1664: 3 Hedmark fogderi og Solør, Østerdal og Odal fogderi, Åmot prestegjeld, Elvedalen anneks, folio 270. |
" |
Prestenes 2. manntall i 1666: 5 Hedemarken prosti, Åmot prestegjeld, Elvedaaleln sogn, folio 41. |
Matrikkelen etter reskript 23.01.1665 for Solør, Odal og Østerdalen fogderi, 1667, viser at Møkleby-gårdene tilsammen hadde 4 brukere.
" |
Matikkel etter reskript 23. januar 1665, L0011 - Odal, Solør og Østerdalen fogderi 1667, Åmot prestegjeld, Elvedalen anneks, folio 169a. |
Tollef døde i 1667.
1