Levde mellom 1619 og 1623 på Trøen, Møkleby, Elvedalen, Aamot (HE).
    O. Rygh skriver om Møkleby i «Norske Gaardsnavne»:
    10. Møkleby, skrives Micleby i 1520, Myckelby i 1578. Møckleby i 1593. Møcklebye 01.02.1604, Nøchlebye i 1667 og Møckelbye i 1723.
    Navnet er avledet av «Myklibýr» (Miklibýr) som betyr «Storgaarden», av «mykill» (mikill) som betyr «stor» [og «by» som betyr «gård»].
    Det er kun oppbevart fra nyere tid, men da det har oldnorsk betydning, må bostedet ha en betraktelig alder.

    Inntil 1619 besto Møkleby av følgende fem bruk: Evenstad, Akselstu, Trøen, Knuds og Søstumoen. Brukerne i 1619 var Oluf Haagensen på Evenstad, Engebret i Akselstu, enken Elline Olufsdatter på Trøen, Nils på Knuds og Halsten på Søstumoen. Nystu Møkleby kom til senere.

    Trøen Møkleby er sikkert den eldste av de gårdene som idag går under navnet Møkleby.
    Ifølge «Bygdebok for Stor-Elvdal» heter gården nå Rogner, men Trøen er markert lengre mot nord i såvel moderne kart som i kartet fra 1803.
    Gården har antagelig først vært en trø som har kommet til under Evenstad, helst som seter. Flere av gårdene i Stor-Elvdal har hatt sine første setrer straks ovenfor på den motsatte siden av Glomma. Evenstad hadde her sin «troð» [trø] - et navn som ble brukt om en «fold hvori kvæget indelukkes, om en indhegnet havnegang i hjemmemarken», sier professor Olaf Rygh.

    Det må være Evenstad og Furuset, som sammen med Trøen, oppføres under navnet Møkleby med 2½ huds skyld i lensregnskapene for 1603, og at det er Søstumoen, Knuds og Akselstu som er oppført under det andre Møkleby, også med en skyld på 2½ hud. Dette fordi hverken Evenstad eller Furuset er oppført under egne navn blandt de andre gårdene i Stor-Elvdal i disse regnskaper, til tross for at de hadde 1 huds skyld hver.

    Jeg har ikke funnet det refererte regnskapet, men jordeboken for 1604-05 viser samme informasjon:

"

Jordebok 1604-05, Akershus len, Hedemarken fogderi og Østerdalen, Aamodt sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 19, legg 1, litrra 1, bilde 116-117).

    Det er meget mulig at det er Evenstad, og ikke de nåværende Møklebygårdene, som opprinnelig het Møkleby. Dette fordi flere ting tyder på at Evenstad var såvel den største som den eldste av Møklebygårdene. Allerede lenge før 1619 må Møkleby-navnet ha forsvunnet fra den opprinnelige gården og blitt til et grendenavn. I eldre tilgjengelige kilder har de fem bruk allerede sine nåværende egennavn.

    Oluf Møkleby, som er nevnt i et skattemanntall fra 1528, var antagelig bruker på den del av Møkleby som ble kalt Evenstad. Det kan tenkes at Oluf Haagensen som brukte Evenstad i 1619, var sønnesønn til denne Oluf Møkleby. Såvel Haagen som Oluf er navn som går igjen i Evenstad-slektene.

    Da Evenstad i 1619 ble utskilt fra Møkleby, var det blandt de fire gjenværende Møkleby-brukere den gang en enke ved navn Elline.
    Gårdene hadde en samlet skyld på 4 huder, hvert bruk hadde en skyld på en hud. Elline må ha vært bruker på Trøen Møkleby i 1619, da hun ikke kan plasseres på noen av de andre Møkleby-gårdene.

    Det er mulig at Elline var datter til Oluf Møkleby som nevnes i 1528, og at hun ble født på Evenstad og gift til Trøen Møkleby. For Oluf har vært et typiskt Evenstad-navn samtidig som det senere har vært samgifte mellom Trøen Møkleby og Evenstad. Samgifte-stedene var nærmest faste institusjoner. Slektene holdt sammen om sine – med surt og seigt slit ervervede – midler til de enten døde ut eller ved sitt stadige samgifte avlet fram skavanker som slo samholdet i stykker

    Hun var antagelig mor til den Oluf som hadde sønnene Erik, født omkring 1611, Gjermund, født omkring 1616 og Tollef, født omkring 1622.

    Inntil 1619 hørte altså Evenstad til Møkleby, men den er utvilsomt en meget gammel gård. Imidlertid er det først ved utskillelsen fra Møkleby at den kommer med i offentlige protokoller, skattelister o, l. og at vi får høre noe om den. Tidligere lå den skjult under grendenavnet Møkleby.

    05.06.1619 ble så Evenstad utskilt fra Møkleby som et selvstendig skattebruk, mens de andre fire oppsittere tilsammen fremdeles skulle danne ett felles skattebruk. I den anledning utnevnte stattholder Jens Juell 12 utenbygds lagrettsmenn med befaling om nøye å befare gården Møkleby både innen- og utengårds og deretter ordele [fradele] Evenstad fra Møkleby, som den hadde ligget under fra «arilds tid».
    At 12 utenbygds lagrettesmenn – opnevnt av stattholderen – i 1619 anså den god nok til et eget skattebruk, tyder utvilsomt på aat den også den gang var et av de største bruk på Møkleby.
    Dokumentet fra 1619 er blandt de eldste og mest komplette dokumenter angående gårdene i Stor-Elvdal fra tidsrummet straks etter middelalderen:
  «Wii Efferskreffne Biønn Houg, Hans Huæstad, Engelbrett Lillehoff, Thrunnd Wdhuus, Peder Engelbretssen Storehoff, Anders Grytting, Laugrettismand aff Elffuerum soegen, Peder Kielde, Anders Bolstad, Iffuer Aasett, Olluff søndre Skramstad, Reer Tingstad och Olluff lille Aanstad Laugrettismennd aff Amoets sogenn i Østerdallenn, Kiendis og giøer hermed witterligdt, att Anno Christj 1619 thend 4 Junij ware wi efter wore Kiære Øffrigheds Erlig och welbiurdig Mand Jens Juell thill Kieldgaard, Statholder wid Norge och Hoffuidsmand paa Aggershuus, Hanns Welb, skrifftlige befalling Dateritt Aggershuus thennd 5 Aprilis 1619 Erlig och Welachtt Mannd Lauridzs Michelssen Kongl. Mayests fouged her sammestæds tilhaande skreffuet. Paa Effuenstad Ødegaard liggernndis wdj Elffuedallens Annexs wdj forne Aamot Soegenn forsamblede, Och efter samme worris kiere Øffrigheds Missiue och befaling at skulle forne Ødegaard flitteligen och grandgiffueligen besigte och kiennde om denn ifra Møckelbye kunde frastedis som tilfornne wnderliggitt haffuer aff Arilds thiid, efter de fire Mennds supplications melding, som nu paa forne Møckelbye ehr boesidendis, hvilken høybemeltte woris Øfrighed affuerleffueritt ehr, Och nu her for Retten oplest, Och dersom forne Ødegaard kunde bøygis for landchyld och andre Kongelige Rettigheder med mere som samme woris kiere øffrigheds Missiue ohc befalling Inndeholder och formelder. Da haffuer wi wdj bemeldte Laurids Mickelssens Neruerelse forne gaard Møckelbye paa flitteligste och grandgiffueligste baade Inden och wden gaards granskett och besigted, och oss sagenn foretaget wdj denn att wille ordele och dømme, och Høybemeltte woris kiere øffrigheds befaling aff yderste formue tilfyllestgiøre wilde. Da foruden nogen domb haffuer
        Halsten, Niels, Engelbrett och Ellene Ollufsdaatter som samtlige boendis ehr paa forne
         Møckelbye med Oluff Haagennsen nu Boesidendis ehr paa forne Effuenstad Ødegaard,
Indganget en wenlig contract och forligelsesmaal. wdj effterfølgende maader, wigienpaatalendis och uryggeligen i alle maader herefter holdis skulle. Først at fornevnte Møckelbye Mend med forne Ellenne Ollufsdaatter, skall Rødde och giøre sig Engeland eftersom dennem best siunes och formene kannd tilstrekke, enn halv Mill sønden for forne Effuenstad, paa de lunder och eiyendeeler som tilforn wnder Møckelbye ligget haffuer.
    Dernest skall de om waaren med dett allerførste efter at sneen ehr Aff faldenn eller bortgaaett haffue deris feehaffner och drift paa Effuenstad eigedeler och haffuer paa femb wgers tbiid, och straxs derefter skall forne Olluff med dennem pleye Setter sammen paa westre side [Evenstad hadde seter sammen med Møklelby i Søkkunnsetra], Och ingen aff dennem paa begge siider herefter skulde giøre, eller lade giøre nogenn Hinder eller skade paa enhuer sitt Leigemaall, i nogen maade. Menns herefter skulle de haffue sig att rette och forholle Angerløst i alle maader. Och efterdi at forne Ødegaard ehr tilforne wdi Konng. Mayestis Jordebog indførtt for en hud Landchyld och all andenn thilbørlige Kongelige Rettighed berefter alltid at skall affgiffuis, Huorfore Naar som helst den bedre kannd forbedris och bøgis saa denn med widere Landchyld at forhøies.
    Att begge parterne i alle wenlige maader ere och wdj wores och flerre gaat folkis Neruerelse forligte och andrage som foreschreffuet staar, des till widnesbyrd haffuer wii wore Zignetter her nedenn wnder trøkt, hoes wores Thingsschriffuers Knud Frederichssens besiegling.
    Actum Anno Die et loco ut supra.»

"

Alle 12 lagrettsmennene bekrefter forretningen med bumerket i sitt segl. Kun tingskriveren – som ble sorenskriver 6 år senere – skriver sitt navn ved signetet. De andre kunne antagelig ikke skrive. Da seglene står i samme rekkefølge som lagrettsmennenes navn i dokumentet, vil den enkeltes bumerke lett kunne finnes.

"

Landsskatt 1623. K Hedmark og Østerdalen fogderi, Aamodt prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 55, legg 2, litra 2, bilde 111).

    Ved landsskatten i 1623 er Halsten og Elline fortsatt ført blandt «Hußmenndtt» på Møcklebye. De betaler 2½ Dr. i skatt.
    Det er videre trolig at det er hennes sønn, Oluf som er ført blandt «Thiennste Drenge for Halff Lønn» og betaler 4 ort i skatt. 1