Biografi - Biography

Født omkring 1500.

Levde fra 1528 til 1564 på Botner, Løken, Høland (AK).
    Forbindelsen mellom de yngre og eldre ættene på Botner i Løken, Høland og O i Vang er ikke klarlagt. Se mine «Grafiske oversikter», side C14.
    Selv om jeg er overbevist om at det må være forbindelse mellom ættene, har jeg valgt å avslutte min slektsoversikt over mine forfedre i «Østfold/Akershus» med Halle Torchildsen på Botner – som betraktes som stamfar til den yngre Botner-slekten – og hans svigerfar Mogens [Gulbrandsen?].

"

Halle Thorchildsen regnes som stamfar til den yngre Botnerslekten.

"

I en egen slektsoversikt – «Middelalder» – tar jeg utgangspunkt i de eldre ættene på Botner og O.

    Den tar utgangspunkt i Eivind, en av sønnene til Gyrd Ingjardsson på O, gift med en datter til Eivind Astesson Botner.
    Gyrds foreldre var Ingjald Guttormsson på O og Cecilia, datter til Sigurd Havtorsson til Giske og Ingeborg Erlingsdatter til Bjarkøy og Giske.
    Sigurd var sønn til Havtore Jonsson til Sudreim og Agnes, en uekte datter til Håkon V Magnusson av Norge.
    Ingeborg var datter til Erling Vidkunsson av Bjarkøy og Elin Toresdatter Malvik.

    Botner ligger vakkert til ved Botnersjøen mellom sjøene Bjørkelangen og Fossersjøen i Haldensvassdraget.

    «Helie Bottner» nevnes i gjengjerden 1528 og betalte en mark i skatt.

"

Gjengjerd av. Romeriicke Neddre, Løkene tinghoo (Regnskap og jordebøker eldre enn 1570, eske 1, legg 6, litra 21, folio 19). Trykt i «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1520-70)», bind 4, hefte 1, side 232).

    Utdrag fra «Gjengjerd av Øvre og Nedre Romerike, 1528?»:
        «Romeriücke Neddre
          Løkene tingho
...
Helie Bottner j marc».

    I 1529 fikk Halle Torchildsen, som ifølge Jens Pharo (1748) skal ha vært av Botner-ætten, «quittans for Mandslet» etter å ha stukket ned Kolbjørn Bårdsen.

    I et diplom fra 1552 avgjør 24 lagrettemenn en tvist mellom to parter angående grensene mellom skogteigene til gårdene Jellebøl, Børresrud, Blakstad og Helsjø i Høland (DN XXI 971). De to partene er på den ene side Ulf Bjørnsen og Halle Torchildsen og på den andre siden Oluf Taraldsen og Truls Toresen. All den stund den ene av Halle Torchildsen Botners sønner, Eivind, både eide en part i Jellebøl og bodde på gården, må også dette dreie seg om Halle Torchildsen på Botner. Jellebøl må altså ha vært i slektens eie senest fra 1552.

    Ifølge et diplom datert på Birkenes, Rakkestad 28.09.1554 gjorde Halle Torchildsen på sin mors vegne (ikke navngitt) og Erland Johansen rede for sitt innbyrdes slektskapsforhold og sin odelsrett til Korum, Rakkestad. Denne Halle nedstammet fra Arnbjørg Asgautsdatter og Erland fra Arnbjørgs fullbror Torleiv (DN XXI 1006). Det er ingen umulighet at også dette dreier seg om Halle Torchildsen på Botner, selv om ingen av Halle Torchildsen Botners sønner eide jord i Rakkestad i begynnelsen av 1600-tallet.

    «Haluord Bottne» som nevnes i lensregnskapet 1560-61 og som kirkeverge betaler tienden av Høland, er ganske sikkert identisk med Halle Torchildsen Botner.

    Han nevnes siste gang i 1564 da han opptar et vitneprov om sin kones slekt for å få brakt på det rene hennes odelsrett til ødegården Enger, Høland.

    Fra Odd Ottensens «Slekten Botner i Høland», side 13-14, 17, 27-28.
  «Selve navnet Botner mener Oluf Rygh er en flertallsform av substantivet «botn», og det betegner således gårdens beliggenhet i bunnen av Bjørkelangen. Navnet er således en eldgammel stedsbeskrivelse og vi må ha lov til å regne med at gården Botner er svært gammel.
    Første gang gården Botner nevnes i kildene, er i et diplom datert på Løken, Høland, den 22.01.1329. Da er «Ester bonde i Botner» medbesegler av et dokument som angår en tredjedel av Hemnes hage som ble gitt til kirken der. Denne Ester nevnes rett etter de geistlige medbeseglerne og har utvilsomt vært en av de ledende menn i bygda. Den Gudmund Astesson som nevnes rett etter Ester, er kanskje hans sønn. Navnet Aste, Aster, Ester og Åster er alle forskjellige former av ett og samme navn (DN XIII 7):
    «Om trede parten j Hemnesz hagge.
Ollum monnum dem som dette breff se eller höre sender Salomon medt Gudtz miskun biscop j Oslo quede Gud och sine Eder giör kunigtt att dett er huer vitterligtt paa Rommerige att dett er vor pligtt och skyld, Anno dommenj mo cococo xoxo nono jn festo b. *Vintentj marter kuom till vaar paa Lögen paa Høland, Askiøl bonde paa Hemnesze, w-steffnd, v-beden, och medt jngen haande till lockede, vden medt sielff sin vilge Selde hand j vore haand och opgaff alle deller vden ang[er] och till talle som hand her till dags haffuer hafft till skoug skiffte vedt Hemnesz kiercke, saa att forne kiercke skall her effter angerlöst eige fölge och fre(l)selige nyd[e] tredongen j Hemneszhage, och aldrige skall nogen aff hansz arffuinger eller epterkommere amage eller angre der paa, mensz jettede och loffuede kiercken och Prestene fulkommelige medt all den Rett som der medt fölge kunde och vaare disze gode mende hosz som saae handerband och h[ør]de disze hansz löffte, och loffuen, her Harald korszbroder, her Andersz paa Edtzuall som da var prou[i]st, her Harell paa Lögen, *Ester bonde i Bottner Gudmund Astesön, Torgier Hacke, Joen paa Jelleböll Gudmund paa Ousby, som sin jncigler sette medt vore for dette breff. var och her hosz her Anulffuer, och her Nilsz, Prester, var och Øyguandj Ericker och andre klercker medt mange andre gode mend och till mere stadfestelse sette dise forne sine jncigler for dette breff som giortt var aare och dag som försiger.» Fra «Regesta Norvegica», Bind IV 1320-1336, nr. 648:
    «Forliksbrev fra Salomon, biskop av Oslo: Askjell bonde på Hemnes kom frivillig til ham på Løken i Høland og oppgav for seg og sine arvinger alle krav på Hemneskirkens tredjedel i Hemnes-hagen, slik at kirken eier den fritt fra nå av. - Til stede som vitner var sira Harald, kannik, sira Harald [? - Harell] på Løken, sira Andres på Eidsvoll (som var prost), Øystein [Ester] bonde i Botner, Gudmund Asteson, Torgeir Hacke, Jon på Hjellebøl, Gudmund på Østby, dessuten prestene sira Arnulv og sira Nikolas, klerkene Øyvind og Eirik, og mange andre gode menn.
    Beseglet av biskopen og de nevnte vitnene».

    Neste gang gården Botner omtales, er 03.02.1394 (DN V 361). Da var to korsbrødre fra Oslo på Botner, Høland, hvor de kunngjorde at presten der, Styr Jonsson, avstod en gård i Vestfold til biskop Øystein. Diplomet gir altså ingen opplysninger om slekten på gården. Fra samme tid finnes en innførsel i biskop Øysteins jordebok (side 449) om at «Botolfuer a Botnom» gav 6 øresbol i Mellom Ilebek (i Høland) til Løken kirke. Hvorvidt, og i tilfelle hvordan, han hører til Botner-slekten, kan ikke avgjøres ut fra de sparsomme kildene.

    03.04.1443 var brødrene Eivind og Jon Gyrdsson på Botner, Høland, og kunngjorde at de hadde «atter wunnet medh laghum» (dvs. tatt på odel) gårdene Segestad, Kalstad og Gryte i Gausdal i Gudbrandsdalen. Videre gjør de helt klart at dersom noen skulle prøve å lovfeste disse gårdene, det være seg biskopen eller «anner man», da ville brødrene stevne dem for «skuld ok skadha». Leilendingene gjøres ansvarlige for gårdene, og brevet sendes til Vilhelm Segestad og Erik Kalstad (DN IX 288).

    I et diplom datert 15.08.1518 kunngjør sognepresten i Høland og tre lagrettemenn at de var på Botner på den tid da hustru Kristin «Nils Jenssons dotther» lå i sin «yttherste tidt», og da ga hun for sin sjel en sort gråskinnskåpe og sitt belte til kirken i Høland (DN II 1058):
«Ollum manum them som thette breff seer eller høre lessis *q. gudz oc sin kunoc gørindis vii efftherskreffne Laffris Søffrensson sogneprest vdy Høland Swenong Amwnsson Jon Torstensson oc Amwnd Tolfson sworne lagrettes mend ther sammestedz medh thette vort offne breff att vij vore paa Bottner then tiid ther hustrv Cristin Nils Jenssons dotther gud hennis seell node, laa y#] syn yttherste tidt hør(d)e vij att hun gaff y testament ffor syn sell en swort groskyns kobbe tiill jomfrv Marie y Hølandz kirke ffor syn *lægherstedz oc sytt beltthe tiill thet hellighe korss ibidem. Oc ffyndes ther flere beskelleg proff om behoff gøres. Att saa y sandhedh er som forskreffuedt *stordt henghe vij forne mend vore indzeglæ her nædhen for thette vort offne breff som er screffwet paa Bottner assumptionis Marie anno domini tyssynde femhundrede oc atthenn medh vore inzeglæ.»
Sammendrag:
«Laurits Sörenssön, Sogneprest i Höland, og tre Lagrettemænd kundgjöre, at Hustru Kristin Nilsdatter paa Botner i sin yderste Time gav en sort Graaskinds Kaabe til St. Maria i Hölands Kirke og sit Belte til det hellige Kors sammesteds.»     I 1547 kunngjorde Kristian III at han ville la seg hylle av Norges rikes menige innbyggere. Alle norske adelsmenn var innkalt til møtet i Oslo. Adelsslektene i Norge på denne tid skilte seg lite ut fra det bondesamfunnet som omga dem. Det var heller ikke mange av disse adelsslektene. Bare få kom fra de indre bygdene på Østlandet, som Skaktavl-ene, Botner- og Handingmann-slektene. Alle bar mindremannspreg sammenlignet med den danske delegasjonen.

    Under syvårskrigen ble gården lagt i aske, og dette har trolig skjedd i forbindelse med svenskenes innfall i 1567.

    Botner-slekten fikk samme skjebne som så mange andre lavadelsslekter og gikk på slutten av 1400-tallet opp i bondestanden. Den slekt vi møter på 1500-tallet representert ved Halle og hans sønner, bærer så avgjort preg av å være bondeslekt, men det er samtidig også en stolt og selvbevisst slekt med rikt jordegods. Den må på denne tiden ha vært en av de fremste slekter i Høland.» 1

    Botner-slekten var antagelig av gammel norsk adel, og nedstammet sannsynligvis fra den gamle slekten på O i Vang på Hedemark. Nøyaktig hvordan slektskapet var er ukjent, og må gå gjennom minst 2 ledd som ikke er funnet i kildene.

    Det er flere forhold som taler for et slektskap mellom den yngre og den eldre slekt på Botner og O i Vang.
    - Såvel den eldre som den yngre slekt på Botner har tilknytning til gården O i Vang.
    - En av Halles sønner het Eivind. Han bodde i 1591 på gården O i Vang på Hedemarken og deltok dette året blant hyldningsmennene fra Vang. Ennå i november 1598 bodde Eivind på O, men i august året etter nevnes han som Eivind Jellebøl. I en slags vandelsattest utstedt av tidligere fogd over Hedmarken og Østerdalen, Antonius Knudsen, og datert Hedmarken 30.08.1602, heter det at Eivind Hallesen har bodd flere år på sin gård O, men at han for «nogen tid Siden» har flyttet til «Andittz Sitt Godtz hannem beleigligen thill Sæde Er Falldenn». Eivind bodde senere til sin død på Jellebøl. Han nevnes siste gang i skattelistene i 1628. Eivinds navn er knyttet til en gammel våpentavle med adelige våpen som hang i Høland kirke inntil slutten av 1700-tallet, og hvor innskriften over lød:
            «Dette er alles vores Foreldris vaben evin Halesøn vdaf Botner Folket til O.
              Anno Dom. 1615».
    - Halles sønner, Gulbrand på Botner og Eivind på Jellebøl, eide åpenbart gården O i Vang i fellesskap, for i årene 1610 og 1613 oppføres de med halvparten hver, mens Eivind i 1612 eide noe mer enn Gulbrand. Også det øvrige Hedemarksgodset har de hatt omtrent like mye av, men Gulbrand eide noe mer enn Eivind. Brødrene var åpenbart velstående til bønder å være.

    Den eldre og den yngre Botner-slekt er behandlet av Odd Ottesen i boken «Slekten Botner i Høland» utgitt i 1982. Med den eldre Botner-slekt mener han den slekt som levde før år 1500 og som nedstammet agnetisk fra den gamle slekt på O i Vang og kognatisk fra den gamle slekt på Botner i Høland. Han skriver videre:
    «Jeg vil kort summere opp min teori: Ingjald Guttormsson på O hadde i sitt ekteskap med Cecilia, en uekte datter av Sigurd Haftorsson av Sudreims-ætten, en sønn Gyrd Ingjaldsson på O. Gyrd ble gift med den eneste arving på Botner, nemlig en datter av Eivind Astesson, sønn av Ester bonde i Botner, og Tora. Deres barn var Jon og Eivind Gyrdssønner og en datter gift med Peter Gudleiksson på Skiaker i Vågå. Jon Gyrdsson på O døde uten livsarvinger, og broren Eivind Gyrdsson som først bodde på Botner og siden etter brorens død på O, er stamfar til den yngre Botner-slekt. Vi gjør så et hopp i tid frem til den kjente stamfar til den yngre Botner-slekt, Halle Torkildsen Botner, og hans barn. ...»

    Fra Adelsprosjektet, redigert av Tore Hermundsson Vigerust, Oslo 1988-2000:
    «Hustruer og husfruer kjent i kildene inntil omkring 1540 må alle regnes til adelen. Fra Reformasjonen ble prestenes koner også titulert hustru. Disse kan imidlertid ikke regnes som adelige. Hustruer kjent i tiden ca 1540- til et stykke utpå 1600-tallet kan også ha tilhørt adelen, bl.a. under forutsetning at det ikke foreligger grunn for å regne dem som prestekoner. Koner til den alminnelige solide adel ble imidlertid fra omkring 1536 titulert fruer, mens lavadelens koner fortsatt kunne kalles hustruer.
....
Hustru Kristin, Nils Jenssons dotter, på Botner i Løken sogn i Høland prestegjeld, Nedre Romerike, Akershus len, 1518.»

  «Adelsmennene Jon Gyrdsson (på O i Vang på Hedemarken) og Eivind Gyrdsson (på Botner i Høland i Akershus, senere på O i Vang), kjent i tiden 1438-1471 tilhørte O-ætten og stammer fra kong Håkon V Magnusson. Deres etterkommere skal søkes i den senere O-ætten og Botner-ætten fra Høland. Det er helt åpenbart at bønder på 1600-tallet der er etterkommere til kongsætten Sverre-ætten.» (Utdrag av møtereferat i Genealogen fra NSF's temakveld om slekten Bratt 28.12.1998 forfattet av Tore H. Vigerust).

    Fra en debat i Digitalarkivets «Brukerforum» 18. og 20. november 2002:
  «Er det noen som kan si noe om Botner-slekten og dens kongelige forbindelse? Er Botner-slektens kongelige opphav anerkjent? Først og fremst ser jeg at det er et gap mellom Torkild Botner (n. 1564) og Eivind Gyrdsson. Er det sikkert å si at førstnevnte er efterkommer av sistnevnte? Er det i tilfelle kommet frem noen nye opplysninger om slektskapet? Mitt andre spørsmål er altså om det finnes sikre kilder som bekrefter at Cecilia Sigurdsdatter (datter av Sigurd Haftoreson, dattersønn av Håkon 5.) var mor til Ingjald Guttormsons barn (Ingjald Guttormson er altså Botner-slektens påståtte stamfar). Er det forøvrig forsket noe på Ingjald Guttormsons forfedre (hans mor het Gyrid, om jeg ikke husker feil)? Håper noen kan svare på disse spørsmål. Med vennlig hilsen,Kenneth Holter.»
    Lars Løberg:
  «Her får vi vel si som Olof Palme: Frågan är fel ställd. Spørsmålet skal ikke være hvorvidt Botner-slektens kongelige opphav er anerkjent, men om det er bevist. Det er det ikke. Hvorvidt det er fremkommet nye opplysninger om slektskap her, kommer helt an på hvor oppdatert du er på nyere litteratur. Odd Ottesen er den siste som har publisert forskning på området.»
    Odd Ottesen:
    «Som Lars Løberg påpeker, er det ikke bevist at slekten som bodde på Botner fra senest tidlig på 1500-tallet, hadde noen forbindelse med det gamle norske kongehus.
    I løpet av de 20 år som er gått siden 'Slekten Botner i Høland' ble utgitt, har jeg ikke kommet over dokumenter som kan kaste klargjørende lys over slekten i middelalderen. Det er på ingen måte sikkert at Halle Torkjellsson på Botner (nevnt 1528-1564) nedstammer fra Eivind Gyrdsson (nevnt 1438-1471). I 1982 presenterte og drøftet jeg opplysninger som kunne tale for en mulig forbindelse mellom de to nevnte menn, uten å kunne bevise en slik forbindelse.
    Derimot er det helt klart at brev av 1448 (DN III, nr. 797) gir opplysninger som må anses som bevis på følgende forhold: Jon Gyrdsson (nevnt 1448) var sønn av Gyrd Ingjaldsson i O (i Vang i Hedmark), og Gyrd var igjen sønn av Ingjald (Guttormsson) i O (nevnt 1346-1361) og hans hustru Cecilie, datter av herr Sigurd (Haftorsson) i Giske. Dersom Jon Gyrdsson er mannen av samme navn, nevnt 1443 (DN IX, nr. 288), sammen med sin bror Eivind Gyrdsson, er også Eivind sønnesønn av hustru Cecilie Sigurdsdotter.
    I 'Slekten Botner' antydet jeg at Halle Torkjellssons svigerfar Mons Gudbrandsson(?) kunne være identisk med Mons på O, nevnt 1528. Denne antagelsen anser jeg nå som så svakt fundert, at den bør falle.»

    I et debattinnlegg i Digitalarkivets «Brukarforum» datert 31.03.2005 skrev Tore H Vigerust:
  «Vi kan ikke ta eventuelle opplysninger fra 1700-tallet om at folket på Botner nedstammer i rett mannslinje fra jutuler og andre førkristne kjemper (av forfattere som Reiar Gjellebøl; Wilse m fl), ei heller fra adelige på gården på 1400-tallet (noe som ikke nevnes i 1700-talls-kilder). Men det er rimelig at Botnerfolket ca 1600 stammer (på manns- og / eller kvinnesiden) fra en av de to brødrene av O-ætten, Eivind Gjordsson, nevnt 1438-1471, og Jon Gjordsson (på Botner?), kjent 1438-1448.
Slektskapet kan gå via Nils Jensson. Eller via Mogens O. Eller utenom både Nils Jensson og Mogens O. (Jeg mener det fortsatt er mulig at denne Mogens O 1528 kan være identisk med den hallandske adelsmannen Mogens 0.) » 2