Biografi - Biography

Født omkring 1603 på Sulerud, Eidsberg (ØF).
Død 1677 på Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF).

Levde 1618.
    Mari var datter til Asser Garsegg og kan ikke ha vært født senere enn 1604.

    Ifølge sogneprestenes manntall for 1664 hadde hun sønnen Gulbrand Andersen Tiljeskjør, som var 36 år gammel og altså skulle være født i 1628. Men hun hadde også flere sønner som ble oppgitt å være født i 1640-årene. Yngstesønnen Jacob skal ifølge manntallet bare ha vært tolv år gammel, altså født i 1652. Om dette stemmer må Mari ha vært nærmere femti år gammel ved den siste fødselen, noe som selvsagt er medisinskt mulig, men mindre sannsynlig på midten av 1600-tallet. Det er imidlertid liten grunn til å stole blindt på aldersangivelsene i den tids manntall. Der de kan kontrolleres har de ofte vist seg svært omtrentlige, også for unge gutter, og Jacob Andersen har trolig vært noe eldre enn oppgitt. Hans bror, Sjøfar, hadde overtatt Vestre Garsegg i 1661, men var ifølge manntallet for 1664 bare tyve år gammel. Syttenåringer ble neppe oppført som brukere av fullgårder, og også Sjøfar var nok noen år eldre enn hva manntallet ville ha ham til.

    I en hjemtingsdom fra 17.11.1601 ble Gulbrand Sulerud dømt til å fraflytte gården til fordel for Asser Garsegg.
    I begynnelsen av 1700-tallet fant en lang rekke odelsprosesser sted i de indre østfoldbygdene, og mange ble dømt til å flytte fra gård og grunn. Mari's sønn, Ole Andersen, ble etter en slik odelsprosess i 1716 fordrevet fra Sø-Garsegg, hvor han hadde vært leilending i over 40 år. Han flyttet først til Eikeberg Nordre, Eidsberg, og senere til Askim Østre, Askim. I november 1724 krevde han på høsttinget at enken Aasle Aslaksdatter på Sulerud skulle fravike sin gård til fordel for ham. Han påberopte seg da hjemtingsdommen fra 1601 til fordel for sin morfar. Ole påberopte seg også skiftebrevet etter sin mor av 13.03.1677.
    Aasle Aslaksdatter kunne bare vise for seg en bygselseddel på Sulerud fra 1683, som stiftsskriveren Rasmus Broholm hadde utstedt til hennes mann, Tollef Gundersen. Retten fant at Aasle måtte fraflytte Sulerud til fordel for Ole, men hun skulle til gjengjeld få flytte inn på Østre Askim.

    Skiftebrevet etter Mari viser forøvrig at Mari var søster til Ole Sø-Vete som ifølge sogneprestenes manntall for 1664 var 57 år gammel. På tinget i april 1673 opplyste Ole Sø-Vete at hans far var Helge Haug, og dette var Helge Olsen som i mange år hadde brukt Vestre Haug ved Lekumelva. Under en åstedssak i juli 1690 ble det dessuten opplyst at Ole Andersen Garsegg var søskenbarn til Peder Olsen Fjøs, sønn til Ole Helgesen og Gunnor Pedersdatter på Sø-Vete. Mari og Ole Helgesen Sø-Vete må således ha vært halvsøsken med samme mor.

    Mari og Anders hadde barna:
Ca. 1633: Gulbrand, til Søndre Tiljeskjør, til Moen i 1678.
Ca. 1644: Even, til Østrengneset.
Ca. 1645 (?): Sjøfar, til Vest-Garsegg.
Rasmus, til Dæli i Askim.
Ole, til Sø-Garsegg, senere til Sulerud.
Ca. 1652 (?): Jakob, til Sø-Garsegg.

    Etter mannens død sto Mari for gården til hun døde. Hun beholdt det nedre halve Moensbruket som eiendom og dessuten 16½ lispund tunge i Vest-Garsegg.

    Hun drev sagbruket i en del år. Landkommisjonen fant i 1661 at den årlige skjørsel var 600 bord, men i 1662 betalte Mari skatt av hele 1700 og 4 tylvter bord (dvs. 2080 bord), som var skåret det året. Om høsten samme året ble det ikke skåret noe, «formedelst Saugens brøstfeldigheds schyld.» Etter dette lå saga nede i lange tider. Kverna ble derimot brukt til gårdsbehov, men ikke til maling for andre.

    Landkommisjonens «Jordebog» fra 1661 viser:

"

Landkommisjonens Jordebog fra 1661, Heggen og Frøland, folio 73b.

«Boende Goedtz: Moenn, Anders och Marj Paaboer, Schylder
    som Anders Ehr Eyendes - Meell 15 lispd.
    LandzEyer Marj ibm. - 1 pund.
    Hal... Moen her(?) ibm. - 1 fierding.
Huer biuger Sidt.
Skoug aldeles Ingen - 1 Ringe hommelhauge.
1 bechequarn som bruges ... till husbehouff.
1 bechesaug schat aarlig = 3 dr. 1 sk., schieres aarlig paa 600 bord.
Skatter:
    Smør - ½ bpund - ½ dr.
    Korn - 4 Spand - 3 mk. 8 sk.
    Ledingspenge - 2 sk. - 2 sk.
    Foring - ½ dr. - ½ dr.
    Pram Arbeid - 1 dr. - 1 dr.»

"

Prestenes 2. manntall i 1664: 2.4 Eidsberg prestegjeld, folio 95.

    Ved manntallet i 1664-66 var Moen en fullgård med en landskyld på 2 skippund.
    Olaug Helgesdatter Slitu var enke etter Anders Gundersen Nord-Moen og drev den nordre (øvre) halvdelen av gården.

«Fuldegaarde:
    Moen 2 Skipd.
Opsiddere:
    Marj och Oloug
Sønner:
    Effuinnd Andersøn - 20 Aar
    Jacob Andersøn - 12 Aar
Tienistedrenge:
    Haniel Rasmußøn
Husmend oc Hantwerchsfolch:
    Rytter Knud Carlsøn - 38 Aar

    Skiftet etter Mari ble avholdt 13.03.1677:

"

Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 2, 1676-83, folio 144-145.

    «No 31.
    Henrich Simensen Sueren Schriffuer udi Heggen och frøland, Sampt Lauris Sletner och Anders Elffuestad Laugrettis mend udj Edzberig Sogen, Giør Witterligt at Anno Christi = 1677 den = 23. Marty. ware vi æpter Louglig Anordning och Wenlig bedenhz forsamlede paa Søndre Moen ibm: der at Registrere och vordere, Sampt skifte och dele alt Huis som Tømptes och Arffalt epter sal: Afgangen Maren Adzersdatter, som boede och døde paa betr. gaard Moen, och det imellum hendis æpterlefuende børn och børnebørn, som var Gulbrand Lilleshior, Evind Andersen, Siøphar Garseg, Sal: Rasmus Dellens Børn, Ingebore og Marij Rasmus Døttrer, Jacob och Olle Garseg; Øffuenværende velfolr och gestrenge hr. Oberste Johan Arnoldt, Hans Wishiechede fuldmechtige och leut: Monsr. Johan Forbus, Jtem lensmanden Erich Torper, Moderbroderen Olle Sør Vette, Med aller i gaat folch flere.
Hafuer wi da boens formue och Løsøre, saauit os er bleffuen Anuist, Rigtig Registered och worderet och bestaar sig epter følgende Specier:
....

"

Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 2, 1676-83, folio 146.

Summarumb boens ... formue, bedrager Sig in allis, Penge = 83 rdr. 2 mk. 20 sk.
....

"

Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 2, 1676-83, folio 149-150.

Odelsgods.
    I Moen, Ett Skippund.
    I Garseg Halfsyttende Lispund Med bøxzel.
Falder paa en broderloed = 6 Lispd. 3 bism.
Huilchet Godz er saaledis deelt
    Gulbrand Tilleschior - i Moen 6 Lispd. 3 bism.
    Rasmus datters børn - i Moen 6 Lispd. 3 bism.
    Olle Garseg - i Moen 6 Lispd. 3 bism.
    Siøphar Garseg - i Garseg 6 Lispd. 3 bism.
    Even Moen - i Moen 1 Lispd. 3 Remaal, i Garseg 4 Lispd. 12 bism.
    Jacob Garseg - i Garseg 6 Lispd. 3 bism.
Belangende dj tvende Sal: Rasmus Dellens børns arfueloder, forblifuer hos Moderen till dj kommer till Møndige Aar och Laugalder, dennem till fremtarf och beste, och er tilforordnet bemelte børns farbroder Siøphar Garseg at vere deris formønder, dermed at hafue flittig ... ..ferende, tolfte Huer Maaned æpter Lougen, at iche noget at samme børnegodz vorder for K..ued, och det som hand agter at Ansuare.
Till Witterlighz, vnder wore Signeter och Egen Hand, Actum etc.»

    Den eldste sønnen, Gulbrand, overtok Moen etter moren. Han hadde brukt Søndre Tiljeskjør fra 1647 og flyttet til Moen i april 1678. Han arvet vel 6 lispund tunge i farsgården og fikk i 1678 innløst like mye fra broren Ole Garsegg for 30 rdr. 1 mk. 16 sk. (skjøte 06.04.1678). Even var fremdeles hjemme på Moen, mens alle brødrene var flyttet ut. Han arvet en del i Garsegg og svært lite i Moen, hvor han hadde hjulpet moren med gårdsdriften, og det var vel delingen av arven som førte til at Even og Gulbrand røk opp i et friskt slagsmål på skiftet etter moren:

"

Tingbok Heggen og Frøland nr. 18, 1678-80, folio 23a.

    18.01.1679: Fogden mot Gulbrand Moen for klammeri og slagsmål med broren Even Moen. Gulbrand henskjøt seg under militær rett da hans gård er Dragon-frigård (HF tingbok nr. 18, folio 23a).

"

Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678. «Rostieneste» (odelsskatt) og leilendingsskatt.

    Nordre og Søndre Nord-Moen ble behandlet samlet skattemessig med en skyld på 2 skippund. Sebjørn på det nordre bruket og Guldbrand, sønnen til Anders Rasmussen og Mari Assersdatter på det søndre, betalte i 1678 «Rostieniste», odelsskatt, den «Visse Indkomst» inntegnet i kongens jordebok, tiende og proviantskatt. Gården var «Udlagt Till Dragun Frigaard», han behøvde derfor ikke betale leilendingskatt eller bygg- og høyskatt.

"

Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678 - Rosstjeneste - Trøgstad - Bilde 187.

    «Jordeboeg Paa Proprietariernis Eyende Jordegods udi Heggen och Frølands Fogderi
Beligende huor aff Dend Naadigste paabudne Rostieniste suaris pro ANNO 1678.
Edtzberrig Sogn - Jordegods som Bønder og Andre, udi Sognet eyer, och udi fougderiet Beliggende:
    Sebiørn Moen
        ibm. - 7½ Lispd.
        i Hielmark 19½ Lispd.
        i Langslet - 3½ Lispd.
        i Østereng - 18 Lispd.
    Gulbrand Moen
        ibm. - 12 Lispd.
    Efuen Moen
        ibm. - 1 Lispd. 3 bzr.
        i Garseeg - 4 Lispd. 12 bzr.
            Det skulle betales «1½ Rix ort» i «Dend Naad: paabudne Rostieniste»
            for «huer tønde Hart Korn» omregnet fra «Proprietariernis» landskyld.
    Partene i Hielmark og Langslet er Sebjørns odelsgods.

"

Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678 - Leilendingsskatt - Eidsberg - Bilde 305.

    «Heggen oc Frøllands fougderies Mandtal huor Efter Leilendingskatten
Aar 1678 Och til aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn:
    Moen som Sebiørn och Guldbrand paaboer, Schylder
        som Sebiørn Self eyer - 7½ Lispd.
        Tord Løchen paa sine Børns Wegne her ibm. - 7½ Lispd.
        som Gulbrand och hans moderarfuinger eyer ibm. - 1 phd.
        till Olluf Ringstad i Trøgstad Sogn - 1 fær.
            Tunge 2 pund
        En bechequarn derunder til husbehof.
    Huer biuger Sit.
    Udlagt till Dragun Frigaard».

"

Fogderegnskapet Heggen og Frøland 1678. I tillegg til leilendingsskatt og eventuell «Rostieneste» (odelsskatt), omfattet beskatningen «Visse indkomst» inntegnet i kongens jordebok, tiende, bygg- og høyskatt og proviantskatt.

    «Jordebog Ofuer Heggen och Frølands fogderies Visse Indkomst
Beregnet fra Nyt Aar = 1678 och till aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn:
    Moen Sebiørn - Udlagt till Dragun Frigaard
        Smør - ½ pund - 1½ dr.
        Korn - 4 Spd. [Spand] - 3 mk. 8 sk.
        Ledingspenge - 2 sk.
        Foring - ½ dr.
        Pramarbeid - 1 dr.»
    «Tiende Mandtals Register Udi Heggen och Frøllands Fogderi pro Anno 1678 - Edtzberrig Sogn:
    Moen Sebiørn
        1 setting Roug, ½ settinger Huede, 5½ setting Bl: Korn,
        2 tønner 1½ kvart Hafre och ½ setting Erter».
            (1 tønne = 4 kvarter = 12 settinger = 48 kanner = 192 potter).
    «Heggen oc Frøllands Fougderies Mandtal Ofuer Den Naadigste Paabudne
Proviantt Skatt Oppebørsel for ANNO 1678 - Edtzberrig Sogn:
    Moen Sebiørn - 2 Schippund - Schatten: 1 dr.» 2