[Guro?] Sulerud/Haug Vestre

>
       
   
Gift Asser [Jacobsen?] Garsegg/Sulerud. Gårdbruker.
Død omkring 1603 på Sulerud, Eidsberg (ØF).
Mari Assersdatter Sulerud. Født omkring 1603 på Sulerud, Eidsberg (ØF).
Død 1677 på Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF).
Gift Helge Olsen Haug Vestre. Odelsmann.
Død omkring 1642 i Haug Vestre, Eidsberg (ØF).
Ole Helgesen Vete Søndre. Gårdbruker.
Født omkring 1607.
Død omkring 1690 på Vete Søndre, Eidsberg (ØF).

Levde 1588.
Levde 1603 på Sulerud, Eidsberg (ØF).
    Assers hustru er ukjent, og av barna kjenner vi bare Mari Assersdatter på Søndre Nord-Moen, som ble født etter at Asser overtok Sulerud. Helge Frøyset har i «Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen» under tvil foreslått Mari som datter til Asser Leangsrud, men dette stemmer ikke.

    Ole Helgesen Sø-Vetes eneste datter het Guro, og en av Askild Gislingruds døtre bar også dette navnet. Også Oles sønn Peder Olsen Fjøs' nesteldste datter het Guro. Mari Assersdatter hadde bare sønner, men eldstesønnen Gulbrand Andersen Tiljeskjørs eneste datter i første ekteskap ble også kalt Guro. Gjengs oppkallingsskikk tyder derfor på at kvinnen som var gift med Asser Garsegg og Helge Haug het Guro, men hun sees aldri nevnt i de samtidige kildene.

Asser hadde altså datteren
Ca. 1603: Mari, som ble gift med Anders Rasmussen på Søndre Nord-Moen.

    Etter at Asser døde omkring 1603 giftet enken seg med Helge Olsen. De kan ha bodd en kort tid på Sulerud før de flyttet til Vestre Haug som var Helges slektsgård. Ifølge bygningsskattelisten for 1604 bodde en Helge da på Sulerud. Mari kan ut fra dette ikke være født senere enn 1604.

    Av skiftebrevet fra 30.10.1672 etter Berthe Willumsdatter, som hadde vært gift med Askild Helgesen Gislingrud, fremgår det at Ole Sø-Vete var formynder for en av døtrene. At Ole ble utpekt til et slikt verv, noe som ikke alltid var populært, gjør det sannsynlig at Askild Helgesen var hans bror, noe som også antydes av Frøyset i «Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen». Trolig ble Askild etter vanlig skikk oppkalt etter enkens første mann, og han var nok den eldste av de to antatte brødrene. Navnene Askild og Asser ble sannsynligvis uttalt nokså likt, og danske skrivere kan ha hatt problemer med å oppfatte forskjellen. I skiftebrevet nevnes den avdøde ektemannen kun en gang, og kalles da «Ascheld» Helgesen, mens barna konsekvent kalles «Aschersen» og «Aschersdater». Ingen av disse navnene ble brukt i særlig grad i de indre østfoldbygdene ut på 1600-tallet.

     Helge og enken etter Asser fikk derfor rimeligvis sønnene:
Ca. 1605: Askild, gift med Berthe Willumsdatter, til Gislingrud.
Ca. 1607: Ole, til Sø-Vete. 1

 

  1. Sten Høyendahl: «Ut av historiens mørke. Asser Garsegg og hans navnløse hustru i Eidsberg», Runar nr. 2/2003, side 27-28.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26