Asser [Jacobsen?] Garsegg/Sulerud
-1603?
Gårdbruker.
f
Jacob Assersen Narvestad. Død etter 1595 på Narvestad, Folkenborg, Eidsberg (ØF). Gårdbruker. |
m
Sigrid Narvestad. Død etter 1595 på Narvestad, Folkenborg, Eidsberg (ØF). |
||
Gift |
[Guro?] Sulerud/Haug Vestre. | ||
Mari Assersdatter Sulerud.
Født omkring 1603 på Sulerud, Eidsberg (ØF).
Død 1677 på Nord-Moen Søndre (Nedre), Eidsberg (ØF). |
Gårdbruker.
Død omkring 1603 på Sulerud, Eidsberg (ØF).
Levde 1588.
Levde 1601 på Garsegg Vestre, Eidsberg (ØF).
Det må nødvendigvis hefte en viss usikkerhet ved Asser Garseggs herkomst. Det er
likevel flere momenter som sterkt taler for at han var sønn til Jacob Assersen Narvestad og
hans hustru Sigrid, som begge døde etter 1595, og en yngre bror til Mathis Jacobsen
Narvestad og Anbjørg Jacobsdatter Størløs.
Hans navn glimrer med sitt fravær i det oppbevarte kildematerialet omkring 1600, og Asser ville ha gått inn i historiens mørke om ikke dattersønnen, Ole Andersen, over hundre år senere hadde ønsket seg en ny gård. Ole mente seg berettiget til Sulerud etter en eldgammel hjemtingsdom av 17.11.1601, der Gulbrand Sulerud ble dømt til å fraflyttet gården til fordel for Oles morfar, Asser Garsegg. Oles forfedre hadde i sin tid pantsatt Sulerud til Eidsberg kirke, men både domsbrevet og pantebrevet er gått tapt, og nærmere opplysninger om prosessen er ikke kjent.
Asser må ha bodd på en av de fire Garsegg-gårdene i 1601, men han var ikke
oppført der i bygningsskattelisten for 1593, med mindre han var identisk med Aslak Garsegg
som nevnes dette året, men ikke i bygningsskattelisten av 1604. Skriveren må i så fall ha ført
opp feil navn, noe som var langt fra uvanlig.
Antagelig hadde han i 1593 ikke stiftet familie. Asser flyttet åpenbart inn på Sulerud
etter dommen i 1601, men døde trolig i ung alder kort før 1604. Assers hustru er ukjent, og av
barna kjenner vi bare Mari Assersdatter på Søndre Nord-Moen, som ble født etter at han
overtok Sulerud.
Den fordrevne Gulbrand Sulerud kan ha byttet gård med Asser, siden en Gulbrand i 1604 satt på en av Garseggårdene. I 1605 var han imidlertid tilbake på Sulerud, og fungerte som lagrettemann ifølge et utrykt diplom av 17.09.1605 i Eidsberg prestearkiv.
I januar 1550 ble Marine Sulerud innstevnet av Peder Hansen, høvedsmannen på
Akershus, til å møte sognepresten, herr Anders i Eidsberg, ved første bygdeting på Lekum,
siden hun drev en gård ulovlig. Hun kan ha vært en av Ole Andersens formødre.
1