Biografi - Biography

Odelsmann.
Død omkring 1642 i Haug Vestre, Eidsberg (ØF).

Levde 1592.
Levde 1604 på Sulerud, Eidsberg (ØF).
Levde fra 1610 til 1635 i Haug Vestre, Eidsberg (ØF).
    Helge kalles odelsmann til Haug. Hans far må ha derfor ha vært den eldste sønnen til Bjørn Haug.

    Han giftet seg med enken etter Asser Sulerud omkring 1604. Ifølge bygningsskattelisten for 1604 bodde en Helge da på Sulerud, rimeligvis er dette «vår» Helge. Familien bodde antagelig en kort tid på Sulerud før de flyttet til Vestre Haug.

    10.01.1610 ble skriveren og seks lagrettemenn i Eidsberg innstevnet for Fredrikstad lagting av Helge Haug, Ole Garsegg og Anbjørg Jacobsdatter Størløs i Rødenes på vegne av deres stebarn. Skriveren hadde forfattet skiftebrevet etter Jacob Assersen, og de tre klaget over at han åpenbart hadde favorisert Ole Strønes i Trøgstad «paa Sin Egenn veignner» og Thore Finnestads stedatter Elin Mathisdatter ved utdelingen. Elins bror het Engebret Mathisen. Jacob blir senere i lagtingsreferatet kalt Arvidsen, etter alt å dømme ved en feilskrift. Det ble opplyst at Jacobs hustru Sigrid døde «Immellom for:ne Jacob och hans Barenn, Som hannd haffuer Aufflid Medt for:ne Sin høstruff Sigrij». Saksøkerne hevdet at Jacobs gods ikke var delt ut i sin helhet, og at Elin Mathisdatter i strid med loven hadde fått full brorpart på skiftet. Lagtinget ga dem medhold i at nytt skifte måtte holdes.

"

Avtegnet i Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt.

    24.05.1610 var «Hellj Houg» blant de tolv bøndene i Eidsberg som på Eidsberg ting forseglet fullmakten til representantene ved prins Christians hylling. Hans initialer var «H O».

    Helge Haug deltok utover på 1600-tallet i en lang rekke prosesser om sin slektsgård Vestre Haug, men søksmålet om arven etter Jacob Assersen hadde ikke noe med hans egen slekt å gjøre. Ordlyden i lagtingreferatet er noe merkelig. De tre saksøkerne hadde reist saken «paa dierris Steffbarns vegnner». Dette kan vanskelig gjelde for Anbjørg Jacobsdatter, men for Helge Haug kan det stemme bra siden han hadde stedatteren Mari Assersdatter.

    Helge eide ifølge «Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen» 6½ lispund tunge i Vestre Haug i 1612. Jeg har ikke funnet slike opplysninger i landsskatten for Eidsberg tidligere enn i 1618. Det er vel derfor mer trolig at dette er en oppgave fra odelsskattelisten i 1615, og at det også er i denne opplysningen om at han var odelsmann til Haug finnes. Odelsskattelisten fra 1615 for Eidsberg er foreløpig ikke tilgjengelig digitalt.

    Han økte ifølge gårdshistorien parten til 7¼ lispund, som han pantsatte til adelsmannen Otte Bildt til Nes for 60 Rdl. i 1617. De nærmeste arvingene ble først tilbudt denne parten uten å kunne overta den. Av de 7¼ lispund var 4¾ lispund Helges odelsjord, resten hadde han i pant fra søskenbarna.

    Han kom som sin farfar opp i en rettssak mot prestegården om bykselretten, men med dom av ukjent innhold den 29.05.1613. Det ble holdt skifte etter Bjørn, og ved hjelp av kjøp og pant og en del ugjennomsiktige transaksjoner prøvde barnebarna hans å ordne det slik at Helge fikk i hvert fall like mye eiendom i gården som prestebolet. Så måtte presten utpå med en ny rettssak og stevnet Helge Haug, Helge Tveiten, Ellef Himmerike, Siri Jakobsdatter og Jan Hen i Askim på vegne av kona. (Stevning 11.12.1613). Rettsmøtet ble holdt på Haug 05.02.1614 under ledelse av skriveren Lambret Madtsen Rod. Presten la fram en rekke dokumenter fra mellomalderen og mente at de beviste hans klare rett som bykselrådig over Haug. Presten mente videre det framgikk av dokumentene at skylda på gården var blitt forhøyet ulovlig, og at arvingene på skiftet etter Bjørn hadde brukt underfundigheter for å skaffe seg mer rett i gården enn herr Gulbrand satte pris på. Siden ingen enkeltmann eide så mye i gården som prestebolet, påsto han seg bykselrådig, mens motparten hevdet at denne retten aldri hadde fulgt presten, etter utsagnet i 1587. Dommen lød:
    «Efter den leilighet bør og skal forn. herr Gulbrand på Eidsberg prestebols vegne at følge bykselen og herlighet i forn. Haug såvel som hans efterkommere, efterdi prestebolet finnes beste mann og mest eiende deri.» (Dom 05.02.1614, NRA utrykt diplom.)

"

Jordebok 1616-17, Heggen og Frøland fogderi, Eidsberg prestegjeld (Lensregnskap Akershus len (eske 41, legg 3, litra 8, bilde 26).

    Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
«Jordbog offuer Heggenn och Frølands Skibreder Fra Philippi Jacobi Dagh Ao 1616, och thill Aarsdagenn igienn Ao 1617, paa all denn Wisse Rentte och Jndkompt Konn: Maytr: aff Samme Skibreder lader Opbere aff en Huer Jn Specie som samme Jordbog Wuiser - Edtzberg Sogenn - Bunde Guotzs.
Helli Houg.
    Smør - 9 bis: merker - 4 alb:
    Kornn - 3 spannd.
    Fuoring - ½ daller».

"

Landskatt Martini 1630. Heggen og Frølands fogderi, Eidsberg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 102, legg 2, litra G, bilde 12).

    I 1630 kalles Helge slett forarmet og slapp skatt det året.

    Han var bruker av Vestre Haug til 1635.

    I 1641 ble Helge Volden og hans barn stevnet til innløsning av de 15¼ lispund de hadde pantsatt til avdøde Otte Bildt til Nes, far til Daniel på Hafslund, og dessuten til innløsning av 2½ lispund til, for 60 Rdl. i det hele. De ville gjerne løse det inn, men kunne ikke fastsette noen dag for det. Retten dømte Helge Haug eller Volden og hans arvinger til å betale summen innen tolv måneder, ellers fikk Daniel Bildt gjøre med godset som han ville. (Dom 29.11.1641.) I august 1643 ble Helges barn på ny stevnet til å innløse parten i Haug. Nå ville de ikke, og ikke kunne de heller, så de 7½ lispund tunge adelsmannen nå hadde, ble tildømt ham. Om verdien av gården sa retten:
    «Da befindes til samme gård ei nogen sønderlig lunder, så den kan takseres høyere enn forn. pantepenger (nemlig 60 rd.), derfor hans velbyrdighets far for sådan en årlig landskyld nok høyt betalt haver.» (Dom 04.08.1643.)

    Alt tyder derfor på at Helge døde omkring 1642. 1