Biografi - Biography

Jarl.
Født omkring 998.
Død omkring 1029.

    Stattholder i Norge 1028 - 1030.

"

    Håkon ble innsatt til å styre farens del av Norge da denne i 1015 dro til England for å hjelpe Knud den Mektige. Han ble kort tid senere overrasket av Olav den Hellige, men fikk beholde livet og tillatelse til å dra til England. Han ble i 1028 igjen innsatt som jarl

    Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
  «130. Knut den mektige, som noen kaller Knut den gamle, var konge både over England og over Danevelde på den tiden. Knut den mektige var sønn til Svein Tjugeskjegg Haraldsson. Hans ætt hadde rådd over Danmark i lange tider. Harald Gormsson, farfar til Knut, hadde tatt Norge etter Harald Gunnhildssons fall og hadde tatt skatter derfra og satt Håkon jarl den mektige til å styre landet. Svein danekonge, sønn til Harald, hadde også rådd over Norge og hadde satt Eirik Håkonsson jarl til å styre landet. Han og broren Svein Håkonsson rådde deretter landet, inntil Eirik jarl dro vest til England da Knut den mektige, mågen hans, sendte bud etter ham; han satte sin sønn Håkon jarl etter seg til å styre i Norge, Håkon var søstersønn til Knut den mektige, Eiriks måg. Men da så Olav Digre kom til Norge, tok han først Håkon jarl til fange og avsatte ham fra styret, slik som før er skrevet. Da reiste Håkon til sin morbror Knut, og hos ham hadde han vært hele tiden siden til vi er kommet så langt som hit i sagaen. ...»

    Det ble forberedt, og muligens holdt, bryllup mellom Håkon og Gunhild, en søsterdatter til kong Knud. Gunhilds far var en vendisk konge. Men da han langt ut på høsten i en sendeferd for kong Knut reiste til Orknøyene, forliste han i Pentlandsfjorden og omkom. Hans brud (eller enke) ble senere gift med den danske høvding Harald, sønn til Torkel den Høye.

    Håkon skal ha etterlatt seg en datter, Bodil. Om Bodil, som var gift med «Galicieulv», heter det nettopp at hennes mor var Knud den Mektiges søsterdatter.

    Håkon var den siste mann på mannslinjen i Ladejarlsætten, og ingen kunne lengre opprettholde ættens krav i full utstrekning. 1

"

T. v. Håkon Eiriksson som er nevnt på runesteinen i Komstad var sannsynligvis Håkon Jarl T. h. Mynt fra regjeringstiden til Håkon Eiriksson Ladejarl, som identifisert av C. I. Schive (1865). Advers tolket til: AACUNE IGNUNDEI (in nomine dei). Revers tolket til: REFEREN MONETARIUS. (Wikipedia).

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  "Runesteinen i Komstad i Småland.
    Bare et fragment gjenstår av denne runesteinen, men før den ble ødelagt, ble teksten lest av runologene. Fragmentet ligger i hagen til vertshuset Komstad i Småland. Den ble opprinnelig reist av en kvinne til minne om Vrái som hadde vært marskalk for en "jarl Hakon", som sannsynligvis var jarlen Håkon Eiriksson. Noe tidligere reiste Vrái runesteinen i Sävsjö til minne om sin bror Gunni som døde i England. Den generelt aksepterte identifikasjonen av Hákon Eiríksson ble gjort av von Friesen i 1922.
    Gammel nordisk transkripsjon:
      "Tofa ræisti stæin þenna æfti? Vraa, faður sinn,
        stallara Hakona? iarls."
       (Tófa hevet denne steinen til minne om Vrái, faren hans,
        Earl Hákons marskalk.)

    Fra norsk Wikipedia:
  «Håkon Eiriksson Ladejarl (* ca. 998 - † ca. 1029), var sønn til Eirik Håkonsson Ladejarl og Gyda Svendsdatter, datter til kong Svend Tjugeskjegg og Swietoslawa? (Gunhild) Mieczyslavsdatter av Polen. Han var sønnesønn til Håkon Sigurdsson Ladejarl, norsk regent fra ca 970 til 995.

    Håkon fikk tittelen ladejarl i 1012 sammen sin farbror Svein Håkonsson da hans far, Eirik, dro til Danmark for å delta i Sveid Tjugeskjeggs og sønnen Knud den Mektiges angrep på England. 17 år gammel, i 1015, ble han innsatt som riksstyrer (Jarl over Norge) sammen Svein Jarl da hans far tok over som jarl av Northumbria. Ladejarlene hadde da sørget for å få den mektige trønderhøvdingen Einar Tambarskjelve til rådgiver og alliert ved å la ham gifte seg med Eirik og Sveins søster Bergljot Håkonsdatter. Sagaen skildrer et møte mellom Håkon og Olav Haraldsson i Saudungssund i Fjaler i 1015. Store norske leksikon ved historikeren Claus Krag hevder at dette møtet skjedde i fredelige former og at det representerte en besegling av en avtale og forståelse mellom de to. Snorre Sturlason hevdet imidlertid i "Olav den Helliges saga" at Olav senket Håkons skip og tvang Håkon til å forlate landet. Etter dette, fra 1019, blir Håkon omtalt i engelske kilder som jarl av Mercia (Worcestershire) i England. Han deltok sannsynligvis i Knud den Mektiges kamper og maktspill i 1020-årene som førte til at han kunne ta makten i Norge i 1028.

    Håkon ble utnevnt til jarl over Norge av Knud den Mektige i 1028, etter at Knud hadde tvunget kong Olav Haraldsson ut av landet. Håkon var tilbake i England i 1029, sannsynligvis for å gifte seg med Knud den Mektiges søsterdatter Gunhild. Han druknet på vei tilbake til Norge og etterlot seg datteren Bodil Håkonsdatter.

    Med Håkons død i 1029 døde mannslinjen i ladejarlætten og håløygætten ut. Dermed ble hårfagreætten (ynglingeætten) enerådende som norsk fyrsteslekt.» 2