Swietoslawa (Gunhild) Mieczyslavsdatter av Polen
0967?-(1013..)
Dronning.

>
    mf
Boleslav I den Grusomme av Böhmen. Født omkring 915. Død 15.07.967. Hertug.
mm
Biagota av Böhmen. Født omkring 901. Hertuginne.
f
Mieszko I av Polen. Født mellom 922 og 945. Død 25.05.992. Hertug.
m
Dobrawka av Böhmen. Født mellom 940 og 945. Død 977. Hertuginne.

Swietoslawa (Gunhild) Mieczyslavsdatter av Polen. Født omkring 967. Død etter 1013. Dronning.
Gift ca. 995 Svend I Haraldsson Tjugeskjegg av Danmark. Konge.
Født omkring 960.
Død 03.02.1014 i Gainsborough.
Gyda Svendsdatter. Prinsesse.
Født omkring 980.
Knud I Svendsson den Mektige av Danmark. Konge.
Født omkring 995.
Død 12.11.1035 i Shaftesbury.

Biografi - Biography

Dronning.
Født omkring 967.
Død etter 1013.

    Det er 2 kvinner som står sentralt i forholdet til de 2 samtidige kongene, Erik Segersäll av Sverige og Svend Tjugeskjegg av Danmark. Det samtidige kildematerialet er magert, men det virker som om man i dag har kommet fram til følgende:
    Sigrid Toftesdatter Storråde var datter til Tofte Skoglar, en mektig bonde og viking fra Götaland. Hun var først gift med Erik Segelsäll, og senere med Svend Tjugeskjegg.
    Swietoslawa (trolig identisk med Snorres "Gunhild av Venden") var datter til hertug Mieszko av Polen. Hun var gift med Svend Tjugeskjegg (og ikke med Erik Segersäll, hverken før eller senere).

    Svend Tjugeskjegg hadde minst 8 barn og det råder usikkerhet om hvilke barn han hadde henholdsvis med Swietoslawa av Polen i sitt 1. ekteskap, og med Sigrid Storråde i sitt 2. ekteskap,
    Det er trolig av Swietoslawa i sitt ekteskap med Svend Tjugeskjegg hadde barna:
Gyda Svendsdatter (* 980), gift med Eirik Håkonsson Ladejarl.
Harald († 1018), konge av Danmark.
Knud I den Mektige (* ca. 995 - † 1035), konge av Danmark.
Gunhild
Santslaue, nonne i England.
    Sigrid Storråde hadde i sitt 1. ekteskap med Erik Segersäll barna:
Oluf Skötkonung (* 980 - † 1021-22), konge av Sverige.
Holmfrid av Sverige, trolig, alternativt datter til Oluf Skötkonung.
    I sitt 2. ekteskap med Svend Tjugeskjegg er det trolig at Sigrid Storråde hadde datteren:
Estrid (* før 1005 - † 1074), gift 1. gang med Ulf Torgilsson, 2. gang med Rikard II av Normandie.     De sikre informasjoner vi har om Swietoslawa? (Gunhild?) er ytterst få, hennes slaviske navn er ikke kjent.

    Fra Dansk biografisk lexikon (oversatt):
  «Gunhild - 1000 - Svend Tjugeskjeggs dronning, var datter til den polske hertugen Mastislav eller Miesko. Da Svend i Grønsund ble tatt til fange av Sigvald, høvding i Jomsborg, lovet han å gifte seg med Gunhild, hvis søster Sigvald var gift med. Deres bror hertug Boleslaus den Tapre skulle til gjengjeld ekte Svends søster Tyra. Svend hadde i ekteskapet med Gunhild sønnene Harald og Knud (f. o. 995); senere forskjøt han henne, og Gunhild kom tilbake til hjemmet, hvorpå Svend giftet seg med Sigrid Storråde. Umiddelbart etter Svends død (1014) hentet sønnene deres mor tilbake til Danmark.
    Johannes C. H. R. Steenstrup.»

    Adam av Bremen setter hennes ekteskap med Erik Segersäll i forbindelse med et forenet svensk-slavisk angrep på Danmark, men den historiske bakgrunn for dette kan ikke kontrolleres. Ifølge Adam fødte hun Erik sønnen Olof Skötkonung. Etter Eriks død giftet hun seg med Svend Tjugeskjegg, muligens da denne ca. år 1000 inngikk forbund med kong Olav. Hun ble senere bortvist av Svend, og levde i mange år i Vendland, inntil hennes sønner etter Svends død hentet henne hjem til Danmark. De islandske sagaforfatterne har knyttet forskjellige ikke historiskt korrekte trekk til hennes navn, og dette har senere i tradisjonen blitt fortrengt av den svenske dronning Sigrid Storråde.

    Gunhild var søster til Boleslav I av Polen (992 - 1025) og ikke hans datter som Snorre Sturlasson beretter.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
  «22. Mens Olav lå ved Bornholm, fikk han kvast vær og stormsjø, så han kunne ikke holde seg der; så seilte de derfra og sør under Vendland (Pommern), og der fikk de god havn. Der gikk alt fredelig for seg, og de ble der en stund. Kongen i Vendland het Burislav, døtrene hans var Geira, Gunhild og Astrid. ...» 1

    Fra norsk Wikipedia:
  «Swietoslawa av Polen (Gunhild av Polen) (* ca. 967 - † ca. 1014) var datter til Mieszko I av Polen og Dobrawa av Böhmen. Swietoslawa ble gift med den danske kongen Svend Tjugeskjegg en gang etter 994 og muligens [NEPPE] også med den svenske kongen Erik Segersäll, men det kan bero på en misforståelse fra den tyske kronikøren Adam av Bremen.
    Navnet Swietoslawa er en rekonstruksjon som først og fremst er begrunnet på en inskripsjon i "Liber vitae of the New Minster and Hyde Abbey Winchester" om at en søster til sønnen Knud den Mektige skal ha hett "Santslaue" - den fulle inskripsjonen lyder "Santslaue soror CNVTI regis nostri". Trolig var denne datteren døpt etter sin mor. Hun er ellers kjent under navnet Gunhild eller Gunhilda, en mulig norrøn forenkling av hennes opprinnelige navn.

    I henhold til islandske sagaer og andre kilder var Svein Tjugeskjeggs hustru den vestgøtske stormannsdatteren Sigrid Storråde. Kildekritiske forskere på 1900-tallet argumenterte for at Sigrid Storråde var en oppdiktet og fiktiv person og at begge navnene, Gunhild og Sigrid, har vært norrøne forenklinger av det polske navnet Swietoslawa. I senere tid har forskerne derimot hellet til oppfatningen at Sigrid Storråde var en faktisk historisk person, at Svein Tjugeskjegg var gift to ganger, at Adam av Bremen tok feil, og at de islandske sagaene hadde rett. Sigrid Storråde hadde da vært gift med både Erik Segersäll og Svend Tjugeskjegg, mens Swietoslawa av Polen kun var gift med danskekongen.

    Den polske prinsessens ekteskap med Svein Tjugeskjegg var ikke lykkelig og hun ble tvunget til å flytte tilbake til sitt hjemland hvor hun levde til hennes sønner tok makten i Danmark. Hun flyttet da altså ikke til Sverige og Olof Skötkonung var derfor ikke hennes sønn.

    Ifølge Snorre Sturlason hadde Gunhild to søstre, Geira og Astrid. Geira ble i 982 gift med Olav Tryggvasson som senere ble norsk konge (995-1000). Geira døde ifølge kildene barnløs i 985. Prinsesse Astrid ble gift med jomsvikingenes høvding Sigvald Jarl.

    Swietoslawa og Svend hadde barna:
Santslaue
Gyda.
Knud den Mektige (* ca. 1000 - † 12.11.1035).
Harald II av Danmark († 1018).
Estrid.»

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Swietoslawa et navn gitt en polsk prinsesse, datter til hertug Mieszko I av Polen og søster til kong Boleslaw I av Polen. Ifølge tyske kronikører ble denne prinsessen, hvis navn ikke er kjent, først gift med Erik VII Segersäll av Sverige og deretter med Svend Tjugeskjegg av Danmark. Med Erik fikk hun sønnen Olof Skötkonung og med Svend sønnene Harald II og Knud den Mektige. Hun er retrospektivt gitt navnet Swietoslawa som er utledet fra en sannsynlig datter, under antagelsen at hun kan ha fått samme navn som sin mor.
    De islandske sagaene gir rollen som suksessiv dronning til de ovennevnte monarker til Sigrid Storråde, datter til Skagul Toste. Denne beretningen anses av en rekke forskere som mindre pålitelig enn samtidens kronikører ifølge Birgitta Fritz i Svenskt biografiskt lexikon, og den historiske autentisiteten til Sigrid blir sett på med skepsis. Snorre Sturlasson nevner også en slavisk prinsesse han kaller Gunhild av Venden, datter til kong Burislav av Venden, det området som ble bebodd av slavere i de nordlige regionene av det moderne Polen, og det har blitt antydet at Gunhild representerer en noe forvirret beskrivelse av den polske kongen Boleslaw I's søster, beskrevet av kronikørene.
    Den polske genealogen Rafael T. Prinke anser at de tyske kronikørene har blandet sammen rollene til to av Svend Tjugeskjeggs hustruer, den polske prinsessen, Gunhild, mor til Knud, Harald og en datter, Swietoslawa, mens han ser på Sigrid Storråde som en autentisk. neste hustru til Svend og som enke etter Erik Segersäll, mor til Eriks sønn Olav og til Svends datter Estrid. Han antyder videre at selv om Swietoslawa ikke var navnet til Svends polske hustru, har navnet en historie i familien, at det kanskje var navnet på den ellers ukjente hustru til Mieszkos far, Siemomys?». 2

 

  1. Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 244, 265-267. Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 22, 34, 91. Mogens Bugge: Våre forfedre, se nr. 170 og 518. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 45, 73, 80.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26