Elisaveta (Ellisiv) Yaroslavna av Kiev
1025-1067?
Dronning.
ff
Vladimir I Svjatoslavich den Hellige av Kiev. Født omkring 958. Død 15.07.1015. Storfyrste. |
fm
Rogneda Rogvolodovna av Polotsk. Født 962. Død omkring 1002. Prinsessekonsort. |
mf
Olof Skötkonung Eriksson av Sverige. Død omkring 1021. Konge. |
mm
Estrid av Obotritterne. Født mellom 970 og 979. Død 1035. Dronning. |
f
Yaroslav I Vladimirovich den Vise av Kiev. Født omkring 978. Død 20.02.1054 i Vyshorod. Storfyrste. |
m
Ingegjerd Olofsdotter av Sverige. Født 1001 i Sigtuna. Død 10.02.1050. Storfyrstinne. |
||
Gift |
Harald III Sigurdsson Hardråde av Norge.
Konge.
Født 1015. Død 25.09.1066 ved Stamford bro. |
Dronning.
Født 1025.
Død omkring 1067.
Elisaveta [Ellisiv, Elizabeth] og Harald III Sigurdsson Hardråde hadde døtrene:
Maria, død 1066, og
Ingegjerd.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
«83. Da kong Harald var ferdig, og han fikk bør, seilte han ut på havet og kom inn ved
Hjaltland; men noen av skipene hans kom til Orknøyene. Kong Harald lå bare en kort tid før
han seilte til Orknøyene, og derifra fikk han med seg en stor styrke og jarlene Pål og Erlend,
sønnene til Torfinn jarl. Men han lot etter seg der dronning Ellisiv og døtrene deres, Maria og
Ingegjerd. Derifra seilte han sør langs Skottland og så langs England og kom til land der det
heter Klevland (i Yorkshire). Der gikk han i land og herjet straks og la under seg landet; han
fikk ingen motstand. Siden styrte kong Harald inn til Skardaborg (Scarborough) og kjempet
med bymennene der. Han gikk opp på berget som er der, og lot gjøre et stort bål, som han
satte ild på. Da bålet flammet opp, tok de noen store staker og skubbet bålet ned i byen. Så
tok det ene huset etter det andre til å brenne, og hele byen ga seg. Nå drepte nordmennene
mange menn der, og tok alt det gods som de fikk tak i. Engelskmennene hadde da ikke annet
vilkår enn å gi seg under kong Harald - om de ville berge livet. Da la han under seg alt land
der han fór. Så styrte kong Harald med hele hæren sør langs landet og la til ved Hellornes
(Holderness). Der kom det en flokk imot ham, og der holdt kong Harald slag og vant seier.»
«98. Olav, sønn til kong Harald, styrte bort fra England med hæren sin. De seilte ut fra
Ravnsør (Ravenseer) og kom om høsten til Orknøyene. Der fikk de høre at Maria, datter til
kong Harald Sigurdsson, hadde fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong
Harald falt. Olav ble der om vinteren. Men sommeren etter fór kong Olav øst til Norge; der ble
han så tatt til konge sammen med Magnus, sin bror. Dronning Ellisiv dro østover sammen med
Olav, sin stesønn, og Ingegjerd hennes datter fulgte også med....»
1
Fra norsk Wikipedia:
«Elisaveta (Ellisiv)Yaroslavna av Kiev (* 1025 - † ca. 1067), var en rusersk prinsesse fra
Kiev, gift med kong Harald Hardråde av Norge.
Hun ble født i Kiev som datter til prins Yaroslav I av Kiev og prinsesse Ingegjerd
Olofsdotter av Sverige.
Hun var søster til Anne av Kiev, gift med Henrik I av Frankrike og dronning og regent
av Frankrike.
En annen søster var Anastasia av Kiev, gift med Andreas I av Ungarn og dronning av
Ungarn.
En tredje mulig søster var Agatha av Kiev, gift med den engelske Edvard den
Landflyktige.
Hennes brødre inkluderte Vladimir av Novgorod, Iziaslav I av Kiev, Sviatoslav II av
Kiev, Vsevolod I, prins av Kiev og Igor Yaroslavich.
Snorre Sturlason omtaler henne som Ellisiv Jarisleivsdatter.
Da Adam av Bremen skriver om Yaroslav den Vises tre døttre og nevner at den første
giftet seg med Harald Hardråde (uten å nevne hennes navn), er Ellisiv er antatt å være den
eldste.
Fagrskinna saga sier at i 1030 møtte Harald Hardråde datteren til Yaroslav den Vise
og ba om hennes hånd. Yaroslav den Vise nektet imidlertid fordi Harald ikke har noe rike eller
penger til brudens løsepenger. Ca. 1034 dro Harald fra Kiev til Byzantium. Snorres "Harald
Hardråde saga" sier at Harald var en gode skald og skrevet dikter til Ellisiv med samme
omkved:
"Langs Sikiløy skar snekka, stolt seilte vengebåten,
om bord var menn så djerve, vi barge var med rette.
Og sikkert ingen stakkar på slik hærferd seg våger.
Men møya i Gardarike meg likevel vi vrake."
Snorre skrev også at han kom tilbake fra Konstantinopel med "så mye gods at ingen
mann nord i landene hadde sett slikt i en manns eie. Morkinskinna skriver at Harald giftet seg
med Ellisiv vinteren 1043-1044, umiddelbart etter å ha kommet tilbake fra Konstantinopel. Stuv
den Blinde omtaler dette:
"Egdenes stridsglade høvding fikk svogerskap dom han ville.
Mennnenes venn fikk gullet I mengde og datter til kongen."
Heimskringla skriver at Ellisiv fødte Harald to døtre etter de har kommet tilbake i Norge, Maria og Ingegerd.