Biografi - Biography

Konge.
Født omkring 1048.
Død 1069.

    Konge av Norge 1066 - 1069, samkonge med sin bror, Olav Kyrre.

    Magnus døde i 1069.

Hans sønn, Håkon Toresfostre, ble konge i 1093 sammen med sin fetter, Magnus III Olavsson Berrføtt, men døde allerede året etter.

    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
  «101. Kong Magnus Haraldsson rådde for Norge den første vinteren etter kong Haralds fall, og siden styrte han landet i to år sammen med sin bror Olav. Da var det to konger, Magnus hadde nord-delen av landet, og Olav øst-delen. Kong Magnus hadde en sønn som het Håkon. Steigar-Tore fostret ham; han var en uvanlig lovende ung mann. Etter kong Harald Sigurdssons fall mente og sa Svein danekonge, at nå var freden til ende mellom nordmenn og daner, og at freden ikke hadde vært satt for lengre tid enn de begge levde, Harald og Svein. Der var da hæroppbud i begge riker. Haralds sønner hadde almenning av folk og skip ute for Norge, men kong Svein fór sør fra med danehæren. Det fór da sendemenn mellom dem og bar forliksbud. Nordmennene sa at de ville enten holde det samme forlik som var gjort før, eller også kjempe. Derfor ble dette kvedet:
      Med freds-ord og trusler trygde Olav landet.
      Det vågde ingen konger å kreve riket.
    Så sier Stein Herdisson i Olavsdråpa:
      Den stridsdjerve kongen i Kaupang, mot Svein vil verge sin odel
      hvor den hellige kongen hviler; en høvding mektig er han.
      Olav konge vil unne ætten sin hele Norge,
      krav på landet bør ikke Ulvs arving reise.
    I denne stevne-leidang ble det gjort forlik mellom kongene og fred mellom landene. Kong Magnus fikk en sykdom, «revormsott», og lå en tid. Han døde i Nidaros og ble jordet der. Han var en konge som ble elsket av hele folket.» 1