Sigurd Syr
0960?-1018?
Småkonge.

>
       
f
Halvdan ???. Småkonge.
 

Sigurd Syr. Født omkring 960. Død omkring 1018. Småkonge.
Gift etter 995 Åsta Gudbrandsdatter. Kongemor.
Født omkring 970.
Død omkring 1020.
Ingerid Sigurdsdatter.
Harald III Sigurdsson Hardråde av Norge. Konge.
Født 1015.
Død 25.09.1066 ved Stamford bro.

Biografi - Biography

Småkonge.
Født omkring 960.
Død omkring 1018.

    Sigurd var den siste småkongen i Norge. Han var konge på Opplandene, hadde gårdsbruk på Ringerike og bodde etter et gammelt sagn på gården Bønsnes. Han skildres som en fredsommelig mann som best likte å stelle på gården. Derfor fikk ha navnet «Syr», dvs. so eller purke. Forøvrig var han forstandig, sindig og måteholden. Han hjalp sin stesønn Olav den Hellige til å vinne overherredømmet etter slaget ved Nesjar. 1

    "

    Fra Olav den Helliges saga.
  «1. Olav, søn af Harald den grenske, fødtes op hos sin stefader Sigurd Syr og sin moder Aasta. Rane den vidfårle var hos Aasta; han fostrede Olav Haraldsøn. Olav var tidlig dygtig, vakker af udseende, middels af vext; god forstand viste han ogsaa tidlig og var ordsnild. Sigurd Syr var ivrig i gaardsstellet og havde sine mænd stadig i arbeide, og han fór selv ofte for at se til aker og eng eller fæ eller ogsaa til haandverkere eller did, hvor hans folk havde noget at udrette.»
  «2. Det var en gang, at kong Sigurd vilde ride fra gaarden og det ikke var nogen hjemme paa gaarden; han bød da sin stesøn Olav at sadle en hest for sig. Olav gik til gede-huset, tog der den største buk, leiede den hjem og lagde kongens sadel paa, gik saa og sagde til ham, at han havde gjort skydsen rede for ham. Da gik kong Sigurd til og saa, hvad Olav havde gjort. Han sagde: «Let er det at se, at du vil afvise mine bud; det vil vel ogsaa tykkes din moder sømmeligt, at jeg ikke har at byde dig noget, som er dig imod. Det er let at se, at vi to ikke vil være lige af sind; du er nok mere storsindet end jeg.» Olav svarede lidet, men lo til og gik bort.»

    "
Christian Krohg: Illustration for Olav den helliges saga, Heimskringla 1899-edition. «Sigurd Syr, Åsta, Olav og Rane».

  »35. ....
    Kong Olav lagde da under sig det rige, som disse fem konger havde havt, og tog gisler af lendermænd og bønder. Han tog gjestningspenger nordenfra Dalene og vidt om paa Hedemarken og vendte sig saa atter ud til Raumarike og derefter vester til Hadeland. Den vinter døde Sigurd Syr, hans stefader. Da vendte kong Olav sig til Ringerike, og hans moder Aasta gjorde et stort gjestebud for ham. Da bar Olav ene kongenavn i Norge.»
  «45. Kong Olav fór da syd efter Gudbrandsdalene og derfra ud paa Hedemarken; selve høivinteren fór han paa gjestning, men da det vaaredes, drog han hær sammen og fór ud i Viken [1015]; han havde fra Hedemarken en stor styrke, som kongerne gav ham; mange lendermænd derfra fór med, og blandt dem Ketel Kalv paa Ringanes. Kong Olav havde ogsaa mænd fra Raumarike. Kong Sigurd Syr, hans maag, kom ham til hjælp med en stor skare mænd. De søger nu ud til sjøen, skaffer sig skibe og ruster sig inde i Viken; de havde vakkert og talrigt folk. Men da de havde rustet sine mænd, lagde de ud til Tunsberg.»

    Fra svensk Wikipedia (overatt):
  «Ved begynnelsen av 1100-tallet var det flere små konger i det indre østlige Norge, som i dag ikke en gang er kjent med navn. At Sigurd Syr er blitt husket skyldes utelukkende at han var fosterfar til Olav den Hellige og far til Harald Hårdråde. Imidlertid er det ingen historisk hendelse som kan knyttes til Sigurd Syr. I Olav den Helliges saga i Heimskringla blir han av Snorre Sturlasson fremstilt som en beskjeden og flittig bonde uten egne maktambisjoner. Da stesønnen Olav kommer hjem i 1015 etter en vikingtur, arbeider Sigurd ute i felten. Dronning Åsta sender budbringere etter seg, og budbringeren har ifølge Snorre også med seg et sett med fine klær slik at kongen kan se staselig når han kommer hjem. I sagaen blir Sigurd Syr og dronning Åsta fremstilt som rådgivere for Olav når han planlegger å underkaste seg hele Norge. Dette er uhistorisk, men Snorre bruker disse samtalene til å få liv i og forklare hendelsesforløpet.»

    Fra norsk Wikipedia:
  «Småkongen Sigurd Syr (død ca. 1018) knyttes av sagaen til en storgård på Ringerike, men er kanskje best kjent som stefar til Olav den Hellige (995-1030) og far til Harald Hardråde (1015-1066), som begge ble konger over Norge på 1000-tallet.

    Sigurd Syr var sønn til Halvdan Sigurdsson.
    Ifølge sagaen var han sønnesønn til Harald Hårfagres sønn Sigurd Haraldsson Rise. Nyere historikere og slektsforskere mener at det er tvilsomt.

    Sigurd giftet seg med Åsta Gudbrandsdatter, som var mor til både Olav og Harald, etter at hennes første mann, Harald Grenske, ble brent inne av Sigrid Storråde.

    Han var en dugelig bonde, men en dårlig kriger ifølge Snorre, men hvor han hadde den informasjonen fra vet ingen. Sagaen forteller derimot at Sigurd sto Olav den Hellige bi under slaget ved Nesjar i år 1016. Det var også ham Olav henvendte seg til for råd og hjelp, da Olav ønsket å bygge en hær i Norge.

    Noen mener at storgården Stein på Steinsletta i Hole kommune kan ha vært Sigurds sete, andre at det var Bønsnes eller en annen storgård i distriktet. Sannheten er imidlertid uviss. Han kan godt ha eid flere storgårder samtidig, for han var "busysselmann" (les småkonge/storbonde) ifølge kildene. Kanskje var både Stein, Bønsnes, Berg (les Tornberg, nå Tanberg, og Hesleberg på Ringerike), Sætrang og Gjermundbu i hans eie. På sistnevnte gård ble Gjermundbufunnet gjort i 1943. Dette er et rikt gravfunn, der bl.a. den berømte vikinghjelmen Gjermundbu-hjelmen, og et praktsverd inngår. Gården Gjermundbu kan imidlertid ha ligget under Bølgen på den tid.

    Tilnavnet Syr blir som regel tolket sugge, i betydningen ei purke som roter i jorda. Siden Sigurd var en respektert mann av høy byrd må vi regne med at tilnavnet er en hederstittel. Om tolkningen er rett kan den derfor peke mot at Sigurd Syr var en dyktig bonde, men dette vet man ikke med sikkerhet. Det finnes andre tolkninger, der spesielt en er interessant. Den tolker tilnavnet til å ha med slektskap å gjøre.» 2

 

  1. Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 60. Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98. Cappelen's Norges Historie, Bind 2 (side 230 f) og Bind 3. Norsk Biografisk Leksikon, Bind XIII (1938), side 326-327. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 344. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 793. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53, 77, 84.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-08-05