Biografi - Biography

Dronningkonsort, grevinne.
Født 843.
Død 870.

Judith var gift
1. gang 01.10.856 med kong Ethelwurf av England som døde i 858.
2. gang i 858 med hans sønn, Etherbald, død i 860.
3. gang i 862 med Balduin Bras-de-Fer av Flandern. 1

"

Balduin I av Flandern og Judith av Vest-Franken (Félix de Vigne: Album du cortége des Comtes de Flandre). Wikipedia).

    Fra svensk Wikipedia (oversatt):
  «Judith av Vest-Franken (* oktober 844 - † 870), var dronning av Wessex og grevinne av Flandern.
    Hun var datter til kong Karl den Skallede av Vest-Franken (* 823 - † 877) og Ermentrude av Orléans (* 823 - 879).
    Judith var gift 3 ganger, med kong Æthelwulf av Wessex, kong Æthelbald av Wessex og greve Balduin I av Flandern.

    Da hun var tolv år gammel ga faren henne bort som hustru til kong Æthelwulf av Wessex, som hadde stoppet ved det franske hoffet i Verberie sur Oise på vei tilbake til England etter en pilegrimsreise til Roma.
    I Wessex hadde ikke de kongelige gemalene før dette tidspunkt fått sitte ved siden av kongene, og de ble tiltalt som "kongens hustru". Judith ble unntatt fra denne skikken fordi hennes far hadde insistert på at hun skulle krones til dronning. Judith ble derved den første dronningen i Wessex som ble kronet og også den første dronningen som formelt ble kåret til dronning. Selv om dronningene på 800-tallet ofte uformelt ble kalt dronning, var det ikke før Emma av Normandie at en engelsk dronning igjen formelt ble gitt tittelen.
    Etter hennes første manns død i 858 ble hun gift med sin stesønn, kong Æthelbald av Wessex, noe som førte til at han ble utestengt av kirken. Kirken anså det som ekteskapsincest og annullerte ekteskapet kort før Æthelbald døde i 860.

    Grevinne av Flandern.
    Etter at hennes andre ektemann døde, solgte Judith sin eiendom i Wessex og returnerte til Frankrike. Hennes far sendte henne til klosteret Senlis, hvor hun skulle forbli gjest, med full status som dronning, "inntil den tid da hun, om hun ikke kan forbli kysk, kan gifte seg på nytt etter apostelens ord, i henhold til hva som er passende og lovlig". Faren kan ha planlagt å arrangere et nytt ekteskap. Julen 861 rømte Judith med Balduin etter at de hadde giftet seg tidligere i klosteret. Judith skal ha gjort dette frivillig og i samsvar med sin egen vilje, overtalt av Balduin og med godkjennelse fra sin bror, Ludvig den Stammende. Balduin skal ha vært greve fra samme område som senere skulle bli Flandern, men hans bakgrunn er ukjent.
    Hennes far beordret de franske biskopene til å utestenge paret og de flyktet til Judiths fetter Lothar II av Lothringen og derfra til pave Nicholas I. Nicolas I ba hennes far om å godta deres ekteskap, noe han til slutt gjorde. Paret returnerte til Frankrike og giftet seg offisielt i Auxerre i 863. Balduin ble deretter gjort til vasall over det nyopprettede grevskapet Flandern. Ifølge legenden ga kongen ham dette området i håp om at han skulle bli drept av vikingene, men han klarte å forsvare området meget godt.»

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «I ekteskapet med Judith († etter 870) hadde Baldwin minst to sønner:
Baldwin II den Skallede († 918), greve av Flandern.
Rodulfus († 28.06.896), greve i Vermandois.
    Andre barn som av og til dukker opp i litteraturen, spesielt en sønn som døde ung ved navn Karl og en datter som hadde giftet seg med greve Wilfred I den Hårete av Barcelona, kommer fra kilder som er skrevet senere, og hvis nøyaktighet ikke kan fastslås.»

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Judiths ekteskapelige historie ble ansett som skandaløs og et brudd på kirkens forbud. Men på midten av 900-tallet ble hun beskrevet i sammenstillingen av grevene av Flanderns slektregistrene som "den klokeste og vakreste", som brakte det karolingiske blodet til det forpliktende dynastiet, mens hennes skandaløse historier ble glemt.
    Asser sa at han uttrykte overraskelse overfor Alfred den Store over den manglende status til Wessex-kongene hustruer. Som svar fortalte Alfred ham historien om Eadburh, datter til Offa av Mercia, for å forklare hvorfor Wessex ikke hadde noen dronninger i riktig forstand. Eadburh var dronning som hustru til kong Beorhtric. Eadburhs trassige oppførsel kulminerte med hennes påståtte forgiftning av ektemannen og påfølgende flukt til Karl den Stores hoff i jakt etter beskyttelse. Uten tvil ble hennes historie pyntet på og overdrevet av interessene bak senere propaganda i Wessex mot såvel Mercia som Beortrick, og for å rettferdiggjøre de kongelige hustruer begrensede roller. Salvelsen og kroningen av Judith gjorde det mulig å gjenopprette deres status og forbedre posisjonen kongene av Wessexs hustruer.

    I hennes ekteskap med Baldwin I fra Flandern hadde Judith minst tre sønner:
    Karl (* ca. 864/865 - † ung), tilsynelatende oppkalt etter sin morfar. "Karolus brevis vite" er navngitt som den første av de tre sønnene til Baldwin og Judith i listen over grever av Flandern registrert i"Cartulaire de Saint-Bertin". Det antas at Karl døde ung, da ingen annen referanse til ham er funnet.
    Baldwin (* ca. 865/867 - † ca. 10.09.918). Han er navngitt som den andre av de tre sønnene til Baldwin og Judith på listen over grever av Flandern som er registrert i "Cartulaire de Saint-Bertin". Han etterfulgte sin far i 879 som Baldwin II, greve av Flandern; gift mellom 893 og 899 med Ælfthryth av Wessex, datter til Alfred den Store.
    Rodulfus (* ca. 867/870 - myrdet 17.06.896). "Rodolphus Cameracensis comes" er navngitt som den tredje av de tre sønnene til Baldwin og Judith i listen over grever av Flandern registrert i "Cartulaire de Saint-Bertin". Installert som greve av Cambrai omkring 888, ble drept av Herbert I av Vermandois.

    I tillegg tilskrives to døtre født av Judith og Baldwin ("COUNTS of FLANDERS [863]-1128" i "Foundation for Medieval Genealogy" (FMG) [hentet 03.08.2020]:
    Mor til Walter. Waulsort-klosterets historie navngir "Walterus...Rodulfi sororis filius" og registrerer at han forsøkte å hevne sin morbror Ralph av Cambrais død. Ingen annen referanse til denne personen er funnet, og fordi historien til Waulsort kloster er en så forvirret kilde, bør hennes eksistens behandles med forsiktighet.
    Guinidilde eller Gunhild († før 19.02.904), gift før 27.06.875 med greve Wilfred den Hårete av Barcelona. I følge Allison Weir er dette foreldreskapet bekreftet i "Gestis Comitum Barcinonensium" som registrerer at Karl den Skallede ga en navngitt datter til greven av Flandern i ekteskap med "Pilosi" samtidig som han ga ham grevskapet Barcelona, selv om denne kilden er upålitelig i noen detaljer når det gjelder familien til grevene av Barcelona.
    Denne antatte flamske opprinnelsen er feil: Guinidildes sanne opphav er bekreftet av et "charter" (privilegiebrev, frihetsbrev) datert 875, 877 og 878 der "Winidildes commitissa" (grevinnen Winidildes [Guinidilda]) donerte eiendom "de comparatione de cuondam patrem meum...Seniofredo" (en samling(?) av min tidligere far...Seniofredo") til San Juan de Ripoll kloster.»

    Fra fransk Wikipedia (oversatt):
  «Gunédilde eller Winidilde, giftet seg – etter visse hypoteser – med Vilfred (Guifred) den Hårete, Katalonias første greve. Imidlertid er dette tvilsomt da hun av kronologiske årsaker ikke kunne være mor til Wilfreds alle barn på grunn av sin unge alder.» 2