Biografi - Biography

Dronningkonsort.
Født 27.09.823.
Død 06.10.869.

"

Fra graven til Ermentrude av Orléans, dronningskonsort til Karl II av Veest-Franken i basilikaen Saint-Denis (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Ermentrude av Orléans (* 27.09.823 - † 06.10.869 i Abbediet Hasnon), også gjengitt som Hirmentrude og Irmintrud,.
    Hun var datter til greve Odo av Orléans (også gjengitt som Eudes) († 834) og hans hustru Engeltrude av Fezensac (* ca. 799 - † 853).

    Ermentrude ble 842 gift med kong Karl II den Skallede i Quierzy, og ble kronet 25.08.866.

    Hun ble derved dronning av Vest-Franken.

    Ekteskapet ble fruktsommelig. Hun fødte fire sønner og fem døtre. Deres barn var:
Judith av Vest-Franken (* ca. 843 - † 870), gift 1. gang med Æthelwulf av Wessex,
                                                                                2. gang med Æthelbald av Wessex og
                                                                                3. gang med Baudouin I av Flandern.
Ludvig den Stammende (* 846 - † 879).
Karl Barnet (* 847 - † 866).
Lothar (* 848 - † 865), munk i 861, abbed av Saint-Germain.
Karloman (* 849 - † 876).
Rotrud (* 852 - † 912), nonne.
Ermentrude (* 854 - † 877), nonne.
Hildegard (* 856).
Gisela (* 857 - † 874).
Godehilde (* 864 - † 907).

    Det fortelles at Ermentrude var dyktig i å brodere og hadde en interesse for religiøse bygninger. Hennes ektemann ga henne Chelles-klosteret inærheten av Paris.

    Etter at hennes mann henrettet hennes opprørske bror Guillaume (Vilhelm) i 866, valgte hun å forlate sin mann og trakk seg tilbake til et kloster.
    Hun døde i 869, 46 år gammel, og ble gravlagt klosterkirken Saint-Denis i Paris hvor de kongelige tradisjonelt ble gravlagt.

    Kong Karl gifte seg deretter i 870 med Richilde av Provence som etter sigende skal ha vært hans langvarige elskerinne.[6]» 1