Biografi - Biography

Greve.
Død 834.

Levde 798.
    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Odo av Orléans (* før 798 - † 834) er sannsynligvis identisk med greve Udo den Eldre i Lahngau (ikke å forveksle med Udo (den yngre) av Lahngau). Udo / Odo var først greve av Rheinland / Lahngau, bekreftet fra 821 til 826, og fra 828 til 834 greve av Orléans.
    Det er en viss forvirring om hvorvidt han ble kalt Udo, Uodo, Odo, Eudes eller Otto, da alle disse navnene refererer til samme person i forskjellige kilder. Han var sannsynligvis sønn til greve Erbio († etter 808) og en ukjent datter (Gerberga?) til greve Wilhelm av Aquitaine. Dette vil gjøre ham til barnebarn av prefekt Gerold II på farens side (svoger til Karl den Store og guvernør i Bayern etter Tassilos fall), og på morssiden til en fetter av greve Bernhard I av Barcelona. Mange historikere anser ham også at haln var far til den frankiske dux, greve Gebhard im Lahngau, som regnes som stamfar

    Han giftet seg med Ingeltrud, datter til greve Leuthard von Fézensac og en søster til Seneschal Adalhard fra Matfriede-familien.

    Udo er dokumentert som greve i Rheinland / Lahngau mellom 821 og 826, og tjenestegjorde deretter i den vestlige delen av det karolingiske riket som lojal tilhenger av keiser Ludvig den Fromme under opprøret til de keiserlige sønnene Lothar I, Ludvig den Tyske og Pippin fra Aquitaine. Han nevnes siste gang 24.06.826 i Pfalz zu Ingelheim i Rheinland hvor han fungerte som munnskjenk (cupbearer of the imperial court, pincerna imperatoris) på den berømte "Hoftag". "Cupbearer" var en av de fire viktigste sekulære hofftjenestemenn i karolingernes generalpalass og hovsadministrasjon (Ordine Palatini). Greve Odo hadde innehatt denne stillingen siden 819.

    Odo var en av keiserinne Judiths favoritter og tilhørte kretsen av grever rundt fetteren Bernhard I av Barcelona. Da grevene Matfried I av Orléans og Hugo av Tours ble straffet for deres fiasko ved opprøret i Marca Hispánica med tap av deres amter og len på en riksforsamling i februar 828 i Aachen, mottok Udo grevskapet Orléans.

    I april 830, før den innkalte hærforsamlingen 14.04.830 i Rennes, gjorde Pippin I i Aquitaine opprør mot faren Ludvig den Fromme. Han marsjerte til Orléans, hvor han avsatte Udo og gjeninnsatte forgjengeren, Matfried (Matfrid). På den keiserlige forsamlingen i Compiègne i slutten av april eller i begynnelsen av mai 830 (hvor Ludwig tilgav "begnadigte" sin hustru Judith til klosterfengsel og hvor den berømte Bernhard av Barcelonas bror, Heribert, ble blindet på Lothars ordre), ble Udo, som var lojal mot keiseren, etter krav fra de opprørske keisersønnene Pippin og Lothar forvist til Italia.

    Da keiser Ludwig ble gjeninnsatt i oktober 830 vendte Odo også tilbake til sin stilling som greve av Orléans. Han pådro seg et heftig hat gjennom sine inngrep i kirkens gods.

    I juni 834 ledet han et hærtog Neustria mot greve Lambert av Nantes og Matfried von Orléans som var tilhengere av den opprørske Lothar, til hvem også "heerbann" i områdene mellom Seinen og Loire så langt som Øvre Bourgogne hadde blitt mobilisert.
    Heerbann (tidligere også Heermannie) var i den keiserlige hærens grunnlov i det hellige romerske imperiet en befaling til alle frie grunneiere som var i stand til å bære våpen om å delta i en imperial krig.
    Odos hær ødela landet og dro til den bretonske grensen, trygg på seier. Der ble han beseiret i en blodig kamp etter et overraskelsesangrep av Lambert og Matfried. Odo selv falt, det samme gjorde hans bror, greve Wilhelm von Blois, greve Wido av Maine, greve Fulbert og den keiserlige kansler, abbed Theudo (Theoto) av Tours.» 1