Biografi - Biography

Storfyrste.
Født omkring 1024.
Død 03.10.1078.

    Storfyrste av Kiev 1054-68, 1069-73 og 1076-78.

    Iziaslav [Yziaslav] levde som landflyktig i Polen i 1068-69 og 1073-76.

    Han ble drept i 1078. 1

"

T. v. Iziaslav I av Kiev regjerte 1054–1068, 1069–1073, og 1076–1078. T. h. Seglet til Iziaslav I av Kiev. 1052–1054. (Wikipedia).

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Iziaslav Yaroslavich (* 1024 - † 03.10.1078), døpt Demetrius, var "Kniaz" (prins) av Turov og "Veliki Kniaz" (stor prins) av Kiev fra 1054.
    Hans sønner, Yaropolk og Sviatopolk ville styre fyrstedømmet Turov. Deres autoritet ble hovedsakelig utfordret av Rostislav Vsevolodovich, prins av Pereyaslavi.
    Iziaslav var eldste sønn til Yaroslav I den Vise (* ca. 978 - † 1054) og hans andre hustru, Ingegjerd Olafsdotter (* 1001 - † 1050). Iziaslav etterfulgte sin far, etter at Yaroslavs eldste sønn, Vladimir (hans eneste barn i hans første ekteskap), døde før sin far. Iziaslav var en av forfatterne til "Pravda Yaroslavichiv" – en del av den første lovkodeks i Rus, kalt "Russkaya Pravda".

"

Pechersk-klosteret i (Kiev-Pechersk nasjonalreservat Lavra, Kiev, (Wikipedia).

  «Han får også æren for grunnleggelsen av Kiev Pechersk-klosteret. Prins Iziaslav I av Kiev overlot hele fjellet til Antonitt-munker som grunnla et kloster bygget av arkitekter fra Konstantinopel. I begynnelsen av det 11. århundre returnerte – i følge "Primary Chronicle" – Antony, en gresk-ortodoks munk fra Esphigmenon-klosteret på Athos-fjellet, opprinnelig fra Liubech i fyrstedømmet Chernigov, til Rus og slo seg ned i Kiev som en misjonær av klostertradisjonen til Kievan Rus. Han valgte en grotte ved Berestov-fjellet med utsikt over Dnepr-elven, og et fellesskap av disipler vokste snart.

    I 1043 inngikk deres far, "Veliki Kniaz" (Stor Prins) Yaroslav en avtale med kong Kasimir I av Polen som anerkjente Cherven som en del av Kievriket. Avtalen ble beseglet med et dobbelt ekteskap: Kasimir giftet seg med Dobronega, søster til Yaroslav, og Iziaslav med Gertrude, Kasimirs søster. Gertrude og Iziaslev fikk sønnene Yaropolk, Mstislav og Sviatopolk. Etter at Yaroslav den Vise døde, ble hans rike delt mellom tre av hans eldre sønner (Vladimir av Novgorod var da død), Izyaslav, Sviatoslav og Vsevolod. Derved ble Yaroslavichi-triumviratet skapt som styrte landet de neste 20 årene.

    Som et resultat av det folkelige opprøret i 1068 ble Iziaslav avsatt og flyktet til Polen. I 1069 tok han tilbake Kiev ved hjelp av den polske hæren. Imidlertid ble han igjen avsatt, nå av sine brødre i 1073. Iziaslav henvendte seg ved flere anledninger til den tyske kongen og hellige romerske keiseren Henrik IV, den polske kongen Boleslaw II den Generøse og pave Gregorius VII for å få hjelp. Iziaslav ble den første kongen av Rus i 1075 da paven sendte ham en krone. Han lyktes å innta Kiev nok en gang i 1076, men døde snart i en ødeleggende krig mot prinsene Oleg Sviatoslavich og Boris Vyacheslavich.

    Det er trolig at han fikk sønnen Sviatopolk (* 08.11.1050 - † 16.04.1113) med sin konkubine og ikke med Gertrude.
    Han var storprins av Kiev 1093-1113.»

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Svyatoslav døde i 1076 og Vsevolod etterfulgte ham som storhertug. Vsevolod oppnådde en forhandlingsløsning med hæren hvorved Iziaslav kunne komme tilbake som storhertug, mens Vsevolod ble prins av Tsjernigov, en posisjon som opprinnelig var tiltenkt Svyatoslavs sønn, Oleg, etter Svyatoslavs død. Oleg allierte seg deretter med sin fetter, Boris Vyacheslavich av Tmutorokan, og kom tilbake sammen med Kuman-allierte for å erobre Tsjernigov for seg selv. Iziaslav og Vsevolod møtte Olegs hær ved Nezhatyna Nyva (dagens Nischyn) 03.10.1078. Oleg ble beseiret, og Iziaslav og Boris ble drept.
    Vsevolod utnyttet situasjonen og ble storhertug av Kiev, mens sønnen Vladimir Monomakh ble den nye prinsen av Tsjernigov.
    Som et resultat av Iziaslavs død mislyktes også pave Gregorius med sine planer om å vinne Kiev for den romerske kirken.
    I sitt siste regjeringsår sendte Iziaslav I et nytt felttog mot den gamle fienden Polotsk.» 2