Bela I av Ungarn
1016-1063
Konge.

>
ff
Michael av Ungarn. Født 946. Død mellom 971 og 977. Fyrste.
     
f
Vazul av Ungarn. Født omkring 976. Fyrste.
 

Bela I av Ungarn. Født 1016. Død 11.09.1063. Konge.
Gift omkring 1040 Richiza (Adelaide?) av Polen. Dronning.
Født 22.09.1013.
Død 21.05.1073.
Géza I av Ungarn. Hertug, konge.
Født mellom 1040 og 1044.
Død 15.04.1077.
Ladislaus I (László I) den Hellige av Ungarn. Hertug, konge.
Født omkring 1045.
Død 29.07.1095 i Nyitra.
Sophie av Ungarn. Hertuginne.
Født omkring 1050.
Død 18.06.1095.

Biografi - Biography

Konge.
Født 1016.
Død 11.09.1063.

    Konge av Ungarn 1061 - 1063.

    Bela nevnes første gang i 1031 som «parvulus». Han vokste opp i Polen, men vendte tilbake til Ungarn ca. 1050 hvor han ble konge i 1061.

    Han minsket skattene, innførte ensartet mål og vekt, og arbeidet for kristendommens utbredelse i sitt land.

    Bela falt på sensommeren i 1063 i en krig mot tyskerne. 1

    "

    "
Béla blir kronet til konge etter et hans sin nevø, Salomo ble fratatt kronen (fra «The Illuminated Chronicle»). (Wikipedia).

    Fra svensk Wikipedia (oversatt):
  «Béla I, (* 1015/1020 - † 11.09.1063), var konge av Ungarn fra 1060. Bela I var fetter til Stefan I av Ungarn. Han vokste opp i Polen, men vendte senere tilbake til Ungarn. Han falt i krig i 1063.
    Béla var barnebarn til prins Gézas lillebror, Mihail. Hans far var antagelig Vazul, men i samtidskronikkene framstiller Vazuls lillebror, Ladislaus Szár, som hans far. Årsaken til dette var at Vazul reiste opposisjon mot Stephen I, så det ville ha vært politisk "ubekvemt" å fastslå at de følgende kongene i Árpád-dynastiet var Vazuls etterkommere.
    Bélas fødselsår er ikke nøyaktig fastslått. Han blir først nevnt da han flyttet til Polen sammen med brødrene Andreas og Levente. I følge kronikkene ønsket prins Peter å myrde dem, for å sikre sin posisjon på den ungarske tronen. Stefan I kunne ikke beskytte sine søskenbarn de siste årene av livet, så han rådet dem til å flytte til utlandet.
    Først flyttet prinsene til det som nå er Tsjekkia, hvor de var gjester ved prins Ulriks hoff. Her møtte de den polske prinsen Micislav, som også var der som flyktning. Etter at Micislav hadde klart å vinne tilbake sitt land, fulgte de ungarske prinsene ham til Polen, der Béla hjalp fyrsten med hans plikter. For eksempel ledet Béla den polske hær mot Pomeranians, og han fikk som belønning gifte seg med Richeza, den polske fyrstens datter.
    Ungarerne reiste seg imidlertid mot Peter, og Bélas bror Andreas ble tilbudt den ungarske tronen. Andreas kalte Béla tilbake til Ungarn og ga ham en tredjedel av landet. Peter hadde ingen sønn, så Béla ble den kongelige arvingen. Béla beviste sin militære dyktighet i krigene mot den tysk-romerske keiseren Henrik III. Han gjenerobret også Sør- Ungarn fra den kroatiske og bysantinske okkupasjonen.

    Andreas hadde sønnen Salomo. Béla hadde intet imot kroningen av den syv år gamle Salomo, men hans fiender ledet Andreas til å tro at Béla ville ha kronen. Siden han ikke følte seg trygg, flyttet Béla til Polen igjen. Der organiserte han en hær, og i 1061 angrep han Ungarn hvor Andreas falt i kamp.
    Etter seieren gikk Béla til Székesfehérvár, da han ble kronet. Folket som var samlet her krevde at den hedenske ordningen skulle gjenopprettes. Bevegelsen ble ledet av Johan, sønn til Vata (Vatafia János, betyr bokstavelig "Johan Vatasson"). Béla ba om å få tre dager til å vurdere saken, men deretter sammenkalte han en hær fra de nærliggende byene og ødela den hedenske bevegelsen, den siste i Ungarn.

    Etter å ha stabilisert sin makt, gjorde Béla mye for den kulturelle og økonomiske utviklingen i Ungarn. Han ønsket å forsvare landet mot Henrik IV i 1063, men fikk ikke avsluttet slaget, fordi han døde i sitt palass i Dömös.
    Béla døde da hans tron av tree kollapset under ham. De dynastiske kampene fortsatte, da hans sønner Géza og Ladislaus krevde tronen, det samme gjorde den utviste Salomo, som kom tilbake til Ungarn i 1063 med tysk hjelp og overtok kronen.
    Han ble gravlagt i kirken i Szekszárd.» 2

 

  1. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen. Leipzig 1935. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 372. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 19, 32.
  2. Wikipåedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26