Géza I av Ungarn
(1040..1044)-1077
Hertug, konge.

>
ff
Vazul av Ungarn. Født omkring 976. Fyrste.
  mf
Mieszko II Lambert av Polen. Født 990. Død 10.05.1034. Konge.
mm
Richeza av Lothringen. Født mellom 995 og 1000. Død 21.03.1063. Dronning.
f
Bela I av Ungarn. Født 1016. Død 11.09.1063. Konge.
m
Richiza (Adelaide?) av Polen. Født 22.09.1013. Død 21.05.1073. Dronning.

Géza I av Ungarn. Født mellom 1040 og 1044. Død 15.04.1077. Hertug, konge.
Gift 1073 .
Álmos av Kroatia. Konge.
Født omkring 1074.
Død 1129.

Biografi - Biography

Hertug, konge.
Født mellom 1040 og 1044.
Død 15.04.1077.

    Konge av Ungarn 1074 - 1077. 1

    "
T. v. Géza avbildet på den nedre delen av den hellige kronen («Corona Graeca») i Ungarn. I midten: Hertug Géza's halv-dinar. T. h. Géza I Litografi av Josef Kriehuber etter tegning av Moritz von Schwind, ca. 1828. (Wikipedia).

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Géza I (* 1044/1048 - † 25.04.1077) fra Árpáden-familien var hertug av hertugdømmet Nitra (1060 til 1074) og konge av Ungarn (1074 til 1077). Hans dåpsnavn var Magnus.
    Han var sønn til kong Béla I (* 1015/1020 - † 1063) og Ryksa (* 1013 - † 1075), en polsk prinsesse. Géza ble født under farens opphold i Polen.

    Géza kom tilbake fra Polen sammen med sin far i 1048. Først motsatte hverken han og eller hans bror, Ladislaus. kroningen av deres fetter, Salomon, men i 1059, etter et mislykket kupp i Tiszavárkony, måtte de to brødrene og deres far flykte til Polen. Derfra angrep de med hell Ungarn med polske tropper og i 1061 ble Béla I kronet.
    Etter at Béla I døde i 1063, vendte antikongen Salomo tilbake til Ungarn med tyske tropper. Etter sammenstøt under kroningen flyktet brødrene til Polen og returnerte derfra med tropper. Etter korte kamper forsikret Géza og hans brødre, Ladislaus og Lambert, ved Györ-freden 20.06.1064 Salomon om den ungarske kongeverdigheten. Til gjengjeld anerkjente Salomon hertugdømmene til Géza og hans brødre.
    11. april kronet Géza personlig Salomo, senere gjentok han denne handlingen i Székesfehérvár i nærvær av Henrik IV, keiser av Det hellige romerske riket.
    Den dermed gjenforente kongefamilien ledet vellykkede kamper mot grekerne og pechenegerne i 1071. I 1072 gjenvant de greske troppene Nándorfehérvár (nå Beograd). Géza forlot kampene i Sør-Ungarn på dette tidspunktet for å forberede et opprør mot Salomo. I 1073 holdt brødrene et siste møte på øya Graner før det brøt ut kamper mellom dem året etter.
    I 1074 klarte Géza å ta makten i det sentrale Ungarn og bestige tronen. Salomo flyktet til de vestlige grenseområdene, hvorfra han uten hell forsøkte å gjenvinne makten. Han ba Henrik IV om hjelp, men på foranledning av pave Gregorius VII grep ikke keiseren inn. Pave Gregorius VII ga Géza i oppdrag demonstrativt å beskytte Ungarn 23.03.1075, mens han ekskommuniserte Henrik 22.02.1076.

    Som konge anerkjente Géza den bysantinske keiseren Michael VII som sitt overhode.

    Géza I døde 25.04.1077. Hans bror Ladislaus I etterfulgte ham.»

    Det råder enighet om at Géza var gift 2 ganger, men det er usikkert hvem som var mor til hans barn.

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Familien til hans første hustru, Sophia, som han giftet seg med mot slutten av 1060-tallet, er ukjent.
    Etter kroningen i 1075 giftet han seg med sin andre hustru, som var niese til den fremtidige bysantinske keiseren Nikephoros III.
    Det er usikkert hvilken hustru som fødte Gézas barn, men historikerne Gyula Kristó og Márta Font hevder at Sophia var deres mor. Kristó legger til at Géza fikk minst seks barn. Selv om bare to av dem – Coloman og Álmos – er kjent ved navn, heter det i "Illuminated Chronicle" at Coloman hadde brødre som "døde før ham".
    Coloman og Álmos ble begge tilsynelatende født omkring 1070.»

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Géza hadde to barn med sin første hustru, Sophie av Looz, inkludert Koloman, den fremtidige kongen.
    Gézas andre hustru var Synadene av Bysants,, niese til den greske generalen og senere keiser Nikeforos Botaneiates.»
    Álmos nevnes ikke, men i biografien til Synadene føres Álmos som hennes sønn 2

 

  1. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 1121. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 18.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26